7 barn til sammens

[Anonym bruker]

Er det galskap å satse på et forhold når vi har 7 barn tilsammens og bor i hver vår by ? Forskjellige skolekretser, økonomisk umulig å skaffe felles bolig, utfordringen med å oppdra så mange barn. Elsker han men er i tvil om dette går an å få til i lengden. Ville du ha satset ?

 

Anonymous poster hash: eded7...81f

[Anonym bruker]

Ja

 

Anonymous poster hash: 86931...829

[Anonym bruker]

Ja, det er galskap. Nei, jeg ville ikke satset.

 

Anonymous poster hash: fe0fb...c08

[Anonym bruker]

JaAnonymous poster hash: 86931...829

Ja til galskap eller ja til å satse;-)? Kommer an på hvor langt unna, om det er din "sjelevenn", hvor lenge før dere kan vurdere en fremtid på samme sted?

 

Anonymous poster hash: 4e42a...b88

[Anonym bruker]

Gi det litt tid før dere tar en beslutning kanskje? Hvor langt unna hverandre bor dere? Går det an å være særboende kjærester noen år?

 

Anonymous poster hash: 9dbbe...18e

[Anonym bruker]

Da hadde det i tilfelle blitt et avstandsforhold frem til barna har flyttet hjemmefra...

 

Pappa og hans kone har 7 særkullsbarn og et felles barn, men da de flyttet sammen var det bare et hjemmeboende barn igjen så da de fikk sitt felles barn hadde de bare to barn (en baby og en tenåring) boende i huset.

Anonymous poster hash: e893f...29f

[Anonym bruker]

Har diskutert dette med han da jeg ikke ønsker et særbo forhold på sikt, han mener han kan bo med oss de ukene barna hans er hos sin mor (de har 50/50) løsning og pendle til jobb og så takle utfordringen med felles bolig senere. Imens jeg kan ikke se for meg å flytte med mine barn til hans by pga lite arbeidsmarked, flytte barna vekk fra venner osv. Prøvd å avslutte et par ganger nettopp pga disse tingene men vi er rett og slett veldig glad ihverandre så jeg har ikke klart å la være og gått tilbake. Gjør kjærligheten meg blind ?

 

Anonymous poster hash: eded7...81f

[Anonym bruker]

Hvor langt unna hverandre bor dere da?

 

Anonymous poster hash: 9dbbe...18e

[Anonym bruker]

Sånn jeg ser det har dere ikke mye valg. 

 

Jeg er enig med deg, jeg ville aldri dratt ungene opp med rot pga ditt kjærlighetsforhold så jeg hadde aldri verden flyttet. Barnas hjemsted er der dere bor nå, det hadde jeg ikke diskutert i det hele tatt.

 

Så eneste mulighet er at dere er særboere og evt finner et bosted midt mellom stedene dere nå bor når ungene er ute av redet.

Anonymous poster hash: e893f...29f

[Anonym bruker]

Du har nok rett, må klare være sterk nok å avslutte. Et særbo forhold er ikke noe jeg ønsker skal bli "normalt" for mine barn. Og ikke noe jeg ønsker i mange år framover. Så tungt når man endelig fant kjærligheten å så snu ryggen til.

 

Anonymous poster hash: eded7...81f