Svigermor, kan det bli bedre?

[Anonym bruker]

Har ei svigermor som er grusom, hun tok i fra meg gleden ved å være gravid og vår (både meg og samboer) glede av å ha blitt foreldre for første gang. Det er en lang historie men hun ville bestemme alt mulig over meg og samber fordi jeg var gravid. Hun oppførte seg som at det var hennes barn jeg hadde i magen. Jeg prøvde å være grei og foreslo at vi kunne ta noe av babyutstyrhandlingen sammen, da hun ville kjøpe alt, men nei det skulle jeg glemme fordi hun skulle velge alt. Når vi konfronterte henne med det til slutt (rett etter fødselen fordi hun begynte å krangle om navnevalget vår, et vanlig navn, ikke noe sært) så klikka hun og kalte oss for fæle ting, og sa at alt var løgn (samboer var vitne heldigvis) samtidig som at hun 'innrømmet" det fordi hun sa at vi var dårlige foreldre som ikke lot henne bestemme. Hun ba til slutt om unnskyldning men nektet ennå for alt. For svigerfar og samboers søsken sin skyld så sa vi at det var greit, men prøver hun igjen å bestemme over oss el gjør noe annet crazy så mister hun kontakten med oss.

 

I ettertid sliter jeg med en del tanker, de dukker opp innimellom, som flash-backs, hvordan hun oppførte seg. Husk at dere langt i fra har hørt hele historien. Akkurat her og nå tenker jeg på fødselen, vi hadde fortalt på forhånd at vi ønsket ro på barsel, noe alle andre respekterte men ikke henne. Hun maset og maset og maset så vi måtte la henne komme på besøk for å slippe maset.

 

Nå tenker jeg på neste svangerskap, hva hvis det samme skjer? Hva hvis hun fremdeles har null respekt for oss og klikker igjen. Vi har i ettertid prøvd en gang å prate med henne igjen og hun slo seg vrang igjen. Hun er ca 55 år men oppfører seg som en rebelsk fjortis. Hun har null selvinnsikt og tåler ikke kritikk som hun får på en ordentlig måte. Hun går i forsvar med en gang, mangler helt sosiale antenner. Hun klarer ikke å sette seg inn i andres situasjon og følelser. Så vi har gitt opp å prate med henne. Vi har et veldig overfladisk forhold til henne nå.

 

Hun er ennå ikke helt god. Vårt sønn er redd henne og hyler hver gang han ser henne, hylskriker. Hun er hardhent med han. Røsker han til seg og når han hyler så nekter hun å gi han fra seg, som er det eneste som kan roe han. Og hun dytter smokken hardt inni munnen hans så han brekker seg og gråter, og annet. Jeg har prøvd å forklare henne hennes oppførsel mot gutten ved å pakke det veldig inn så hun ikke opplever det som kritikk men får null respons. Hun snur seg bort og svarer ikke. Men siste gangen gikk det litt bedre, så er kanskje håp.

 

Kan også nevne at midt oppi hennes klikking rett etter fødselen så var barnet vårt alvorlig syk, det gikk bra med han, men det gjorde ikke ting lettere for oss.

 

Snart skal vi ha dåp og vi begge gruer oss fordi hun kan finne på å skulle ha dåpen til å dreie seg om barnet og henne som bestemor. Hun ser på mine foreldre som konkurrenter, hun skal være best.

 

Var det opp til meg alene så skulle vi brutt kontakten med henne for lenge siden. Men som sagt samboer er enig i at vi bryter kontakten om det skjer noe stort igjen.

 

Noen som har en lignende svigermor, svigerfar, mor el far? Hvordan går det og om dere har to barn, gikk det bra når nr to ble født? El dreide det seg igjen kun om den personen i dens øyne?

 

Egentlig trengte jeg bare å få dette litt ut, men lurer om om det finnes "solskinnshistorier" hvor ting ble bedre? El er det ikke håp? Kan en godt voksen person endre seg? Samboer sier at hun har alltid vært kontrollerende men ikke så ille, så noe skjedde nok inni henne når hun fikk vite at hun skulle bli bestemor. Før vi fortalte om graviditeten så gledet jeg meg til å ha henne som bestemor, å la barnet leke i hagen deres ol. Men den gleden tok hun bort. Svigerfar er tafatt og vil ikke innblandes i noe. Mistenker at han er litt redd henne.

 

Vil det være slemt av oss å drøye med å fortelle dem om neste graviditet til f.eks uke 20? Hvis jeg blir gravid igjen og at ting ikke er bedre mellom oss. Da vil jeg nyte graviditeten så lenge som mulig uten hennes innblanding. Er klart lenge til, men bare grubler nå. Noen som har drøyet med å fortelle om en graviditet lenge? Hvor lenge?

 

Huff, godt å lufte tankene...

 

Anonymous poster hash: 521f3...744

[Anonym bruker]

Det her var som å lese om min svigermor, lik oppførsel, hun er kontrollerende, selvopptatt og eier ikke empati. Hun skal ha kontrollen i alle situasjoner og tåler ikke å bli "snakket" til. Vårt barn er snart 2 år, og det er ikke blitt bedre, jeg har kanskje bare lært å takle henne bedre og heve med litt over oppførselen hennes..

 

Anonymous poster hash: ba1e1...b33

[Anonym bruker]

HI,

 

Jeg orket dessverre ikke å lese alt, for jeg har en god dag i dag.

 

Det jeg kan fortelle deg fra egen erfaring er at du må fortsette å håpe, men ta vare på deg seg og dine samtidig. Det viktigste av alt er at mannen din ser dette selv og er 100% på din side. Hvis ikke ryker ofte eksteskapet.

 

Selv har jeg slitt med forholdet til svigermor i ti år, og problemene endrer bare karakter, men blir aldri borte. I en periode måtte vi kutte henne helt ut etter å ha forsøkt alt i hele verden. Men om HUN ikke vil endre noe, og bare vil fortsette å mislike deg så får du bare trekke deg unna. La mannen din treffe henne med barna, men ikke utsett deg selv for mobbing.

 

Jeg skal lese innlegget ditt senere. Lykke til med alt! 

 

Anonymous poster hash: 56ce5...ccd

[Anonym bruker]

Takk for svar dere Hun sier at hun liker meg og vil at vi skal være venninner, men jeg klarer ikke. Kan ikke være venninne med en slik kontrollerende og egoistisk person. Hun ser overhodet ikke sin egen oppførsel.

 

Heldigvis bor sviger et par timer unna så demløper ikke ned dørene våre. Vi har på en måte kuttwt henne litt ut ved at vi ikke tar kontakt med henne, vi lar henne ta kontakt og jobbe for forholdet. Jeg lar det være sånn for å passe på meg selv og leve mest mulig uten henne i mitt liv.

 

Samboer var knust når det stod på som verst, har aldri sett han gråte så mye. Hennes oppførsel var helt surrealistisk! Han gir uttrykk for at han er helt på min side, så velger å stole på det. Foreldrene mine og avigers har møttes to ganger bare (mine bor langt unna) og foreldrene mine ble litt skremt av henne og fortalte meg etter første gang de møttes at hun virket kontrollerende an babyen, som ikke var født ennå. Jeg hadde ikke fortalt de noe. Men var litt godt å høre at andre mener det samme.

 

Litt "godt" at andre er i samme situasjon

 

Anonymous poster hash: 521f3...744

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt noen slike erfaringer, men på det du beskriver så kan man nesten mistenke at svigermoren din har en eller annen diagnose, som dere først nå ser. Det at din svigerfar virker nesten litt redd henne kan jo være med på å backe opp akkurat det, han er vel den som har sett mest opp gjennom årene, selv om hun kanskje har greid å skjule det for andre.

 

Hennes oppførsel er i hvert fall ikke normal!

 

Gratulerer med den lille og lykke til med dåpen

Anonymous poster hash: faa06...379

[Anonym bruker]

Nei, hun høres jo igrunn ut som om hun er psykisk syk. 

 

Det er du og samboeren din som definerer grensene her. Du kan velge å utelate henne fra akkurat så mye som du ønsker. Ikke føl at dere "bør" noe som helst, bare hold henne på en armlengdes avstand og ikke informer henne om ting som dere vet hun kommer til å  blande seg opp i (eks. JA, drøy gjerne med å informere om ev. ny graviditet!). Dama er jo helseskadelig...

Anonymous poster hash: 8dff2...e8d

[Anonym bruker]

Har vi samme svigermor? Hm.. Neida, hehe, min svigermor har mange av de samme trekkene, men hun er heldigvis ikke SÅ ille. Jeg tror det er viktig å ha integritet og selvrespekt i behold og ikke gi etter for nykkene hennes. Sett foten ned og si klart og tydelig ifra hvordan dere vil ha det, så får hun reagere som hun vil. Om hun reagerer med å lage drama og splitte familien, så er det jo HUN som velger bort familien og barnebarnet sitt. Her er problemet en svigermor som er fjorten år i hodet og lager ungdomsskoledrama ut av absolutt ALT.... Bleh, svigermødre... Need I say more...

Anonymous poster hash: bc6d4...012

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke hatt noen slike erfaringer, men på det du beskriver så kan man nesten mistenke at svigermoren din har en eller annen diagnose, som dere først nå ser. Det at din svigerfar virker nesten litt redd henne kan jo være med på å backe opp akkurat det, han er vel den som har sett mest opp gjennom årene, selv om hun kanskje har greid å skjule det for andre.

 

Hennes oppførsel er i hvert fall ikke normal!

 

Gratulerer med den lille og lykke til med dåpen

 

Anonymous poster hash: faa06...379

Takker

 

Jo mistenker at det kan være noe mer. Men siden hun er umulig å snakke med bortsett fra small talk så får vi vel neppe vite noe om hun ikke plutselig sier noe. Men tviler for at hun har gått til psykolog fordi hun mener at psykisk syke folk er alle skumle og gale.

 

Men hun er ikke norsk og lurer på om det og kan ha noe å si. Hun er fra Asia og kanskje det er vanlig der at bestemødre skal bestemme mye og kan overkjøre barna sine. Samboer er usikker på det men trur at det kanskje kan være litt sånn der. Så kanskje hun overdriver den greia fordi hun ikke tenker over det. Selv om hun har bodd i Norge i over 30 år. Hun er ikke den skarpeste kniven i skuffen, noe som tydelig kommer frem i enkle samtaler. Hun har blant annet ikke fått med seg at babyer ikke skal sove på magen pga krybbedød. Noe jeg fikk med meg iallefall mange år før jeg ble gravid, noe min mor og vet. Så selv om jeg har fortalt henne det så stoler jeg ikke på å la sønnen min sove der. Hun spurte sist vi møttes om hun kan gi han kake, han er 4 mnd!! Det var noe annet som hun ikke hadde fått med seg som sjokkerte meg veldig men jeg husker ikke i farten hva

 

Er første barnebarnet men det betyr ikke at hun kan overkjøre oss.

 

Deilig å få det ut kjenner jeg. Så for meg en dårlig natt men kanskje jeg får sove godt nå Kan prate med samboer men vil ikke gjøre han lei.

 

Anonymous poster hash: 521f3...744

[Anonym bruker]

 

Nei, hun høres jo igrunn ut som om hun er psykisk syk.

 

Det er du og samboeren din som definerer grensene her. Du kan velge å utelate henne fra akkurat så mye som du ønsker. Ikke føl at dere "bør" noe som helst, bare hold henne på en armlengdes avstand og ikke informer henne om ting som dere vet hun kommer til å blande seg opp i (eks. JA, drøy gjerne med å informere om ev. ny graviditet!). Dama er jo helseskadelig...

 

Anonymous poster hash: 8dff2...e8d

Jepp har henne på passe avstand. Må innrømme at i forroge uke brøt jeg sammen og vurderte å ringe en psykolog. Er det rundt fødselen som plager meg så, at jeg ikke fikk gleder meg over å bli mamma pga henne. Men vil ikke bruke masse tid av permisjonen min på psykolog, vi (både jeg og gutten) har slitt en del fysisk så det er nok å holde på med. Er godt å snakke med samboer og nå dere

 

Anonymous poster hash: 521f3...744

[Anonym bruker]

 

Har vi samme svigermor? Hm.. Neida, hehe, min svigermor har mange av de samme trekkene, men hun er heldigvis ikke SÅ ille. Jeg tror det er viktig å ha integritet og selvrespekt i behold og ikke gi etter for nykkene hennes. Sett foten ned og si klart og tydelig ifra hvordan dere vil ha det, så får hun reagere som hun vil. Om hun reagerer med å lage drama og splitte familien, så er det jo HUN som velger bort familien og barnebarnet sitt. Her er problemet en svigermor som er fjorten år i hodet og lager ungdomsskoledrama ut av absolutt ALT.... Bleh, svigermødre... Need I say more...

 

Anonymous poster hash: bc6d4...012

Ungomsskoledrama ja Min dramatiserer all, har egentlig alltid gjort det i de årene vi har kjent hverandre, men ikke rettet mot oss før. Er lei av å høre henne si "herregud", hun sier det veldig ofte.

 

Anonymous poster hash: 521f3...744

[Anonym bruker]

Høres helt ut som min svigermor,utenom hun er hardhendt med ungen vår da,det har hun  aldri vert. Men  hun prøver og bestemme,krangler masse,er det noe som er feil så er alt min skyld og hun sladrer til samboeren,som heldigvis vet hvordan hun er, og hun og stefaren har også sagt rett hu at  de ønsker at han slår opp med meg,men det vil aldri skje.

Anonymous poster hash: 1bec5...b78

[Anonym bruker]

Jeg har også en svigermor fra helvete. Vi har ikke barn så slipper heldigvis det, men har tatt god avstand fra henne. Har også konfrontert henne med måten hun er på. Hun er rimelig ydmyk og forsiktig nå etter jeg var tydelig sist, men vi holder kontakten på et minimum fordi vi ikke orker så mye drama. Vi bor heldigvis langt unna og håper det forblir slik hvis vi får barn en dag. Hun har mest sannsynlig en personlighetsforstyrrelse som gjør henne slik hun er.

 

Anonymous poster hash: cbbd2...a89

[Anonym bruker]

#3 igjen her!

 

Etter hva jeg forstår så blir visst ofte svigermorrelasjoner enda vanskeligere for mange når det kommer barn til. Min svigermor var enormt engasjert da vi skulle begynne å  prøve, og ville omtrent vite når vi hadde sex. Da vi ikke ble gravide første mnd. vi prøvde så foreslo hun at jeg heller burde skaffe meg en valp, for dette lå tydeligvis ikke for meg. Og så kom det mer og mer fra henne, og alt var veldig kritisk. Det jeg først trodde var engasjement fra en ivrig blivende farmor var egentlig et forsøk på å kontrollere oss. 

 

Når vi innså hva hun drev med (spurte mannen min 'uskyldig' om det kanskje var skilsmisse på gang, brast i gråt som om jeg var slem mot henne uten noen grunn overhode) så kuttet vi henne ut i en periode, og da spant hun helt ut av kontroll. Vi flyttet også til den andre delen av landet, og hun taklet det ikke. Tilslutt sa mannen min i klartekst til henne at han var voksen nå og har sitt eget liv, noe hun må respektere. Han har valgt meg, og hun kan ikke presse meg ut av familien vi har dannet.

 

Etter det ble det stille i en uke, og så bare lot hun som ingenting. Den vanlige manipuleringen tiltok etterhvert ("Er du ikke glad i den gamle moren din mer, du da?" Etc.), og vi holdt avstanden og var bare hyggelige på overflaten. Dermed begynte hun opplegget sitt på nytt, men er mye smartere i stikkene til meg og later som om hun strekker seg veldig. Jeg trodde selvsagt at det var ektefølt i begynnelsen, for jeg ville selvsagt gjerne ha et greit forhold til svigermor. At vi tok en pause fra henne hadde gitt henne en støkk, trodde vi, og vi ville gjerne begynne med blanke ark.

 

Men så enkelt er det ikke. Hun har ikke forandret seg i det hele tatt, og nå begynner jeg å tro at hun er mentalt syk. Vi har minimalt å gjøre med henne, og slik må det nok dessverre bli om vil skal ha det fint i fremtiden.

 

På meg later det til at du allerede har tatt endel grep for å sikre ekteskapet ditt og din egen mentale tilstand. Selv har jeg brukt alt, alt for mye tid og energi på å overanalysere alt i håp om å se noe logikk eller mening i det min svigermor holder på med, Ikke gå i den samme fella. La henne eie dette, og ikke bli med på den syke dansen hennes.

 

Stor klem og vind i seilene fra meg, #3.

Anonymous poster hash: 56ce5...ccd

[Håper<3]

Huff, har ikke så mange råd å komme med men jeg ville helt klart ventet så lenge det er mulig med å annonsere neste svangerskap! Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Jeg har en mild versjon av din svigermor. Et kontrollerende troll som tror alt dreier seg om henne.

Mannen din må bare sette ned foten. Jeg melder meg ut, mannen tar kampene. Vi må jo bare forholde oss til at hun er der, men her er det heller ikke noen barn som vil dra dit.

Kan bare sende en klem og satse på at mannen din tar saken.

 

Anonymous poster hash: dd1cc...fb4

[Anonym bruker]

Huff, jeg synes synd på deg. Graviditet og fødsel skal jo være det fineste og mest spennende i livet, og så blir det så ødelagt på grunn av denne damen. Jeg er nesten litt målløs - og det er kanskje fordi jeg har en så god svigermor selv. Jeg skjønner at dere har prøvd det meste, på en fin måte. 

 

Tror dere bare må rette dere i ryggen og ta en skikkelig prat, og ikke legge noe mellom. Vær konstruktiv, bruk eksempler. - og fortelle at det er DERES barn, DERE som bestemmer ALT når det kommer til barnet, DERES grenser, meninger og ønsker som teller. Og alt som har med barnet å gjøre er 100% opptil DERE.

Forklar i klartekst, rett ut (da annet tydeligvis ikke hjelper!) at HUN har INGENTING hun skulle ha sagt når det gjelder barnet, hun har INGEN RETT når det gjelder barnet, og om hun ikke skjerper seg betraktelig, så kan hun dessverre ikke få lov til å holde kontakt med dere. Hun skal overhode ikke bestemme noe som helst - hennes stemme har dere hørt på for lenge, så nå er det på tide at hun lukker munnen sin. Si at dere setter barnet først, og det er DERES spilleregler som gjelder, uten at hun har noe som helst hun skulle sagt. Be henne ta et valg, rett og slett! - Enten må hun gjøre en total forvandling, ellers får det kjipe konsekvenser for henne.

 

Hun er "bare" en bestemor. Hun er ikke mamma eller pappa, og bestemmelser som gjelder barnet eller dere, har hun faktisk talt ingenting med. Punktum.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper for din del at dere setter ned foten og viser hun hennes plass.

Slik at dere kan nyte deres tid som foreldre, med ny graviditet og etterhvert ny baby i hus. Dette er deres liv, og dere har rett til å leve det slik dere selv ønsker.

Klem til deg!

Anonymous poster hash: 2bb19...477

[Sokkedyret]

Selvfølgelig kan du vente så lenge som mulig med å fortelle om graviditeten når hun holder på sånn! Ville også ventet litt med å fortelle når fødselen er i gang for å slippe mas om besøk. Ta dere en dag til å slappe av når han er født før hun får vite noe. Når hun oppfører seg slik så får hun ta konsekvensen. Stakkar deg! Høres utrolig slitsomt ut.

[Anonym bruker]

Dere får gi klar og tydelig beskjed og være konsekvente. Greit hun blir farmor men det er deres barn og liv.

 

Anonymous poster hash: a67a0...10f

[Anonym bruker]

Takk fot alle svar. Fælt å lese om like svigermødre

 

Svigermor blir veldig fornærmet når vi sier at vi må få bestemme ting selv. Da er vi dårlige foreldre og det er synd i sønnen vår fordi det er en selvfølge at hun skal bestemme. Men kontrollerende nekter hun for at hun er

 

Drømmet om å flytte lengre unna men pga jobb så blir det vanskelig. Og ser for meg at hun klikker da.

 

Skal skrive litt mer senere, ikke tid nå

 

ts

 

Anonymous poster hash: 521f3...744