Han vil ikke ha barn, ikke flytte, ikke giftemål

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen og bodd sammen i to år og han blir irritert, nesten litt sint når jeg tar det opp. DET er viktig for meg, vi bor så nære en veldig trafikkert vei også. OG unger er viktig for meg, det vet han. Vi er 26 og 28 år.

Anonymous poster hash: 38802...438

[Sokkedyret]

Hvis han ikke vil det samme som deg så kan du jo ikke være sammen med han. Vil han ikke ha barn så finn deg en annen som vil. Jeg hadde aldri blitt med en mann som ikke vil gifte seg og få barn.

[Anonym bruker]

Om du har pratet ordentlig med han om det, og han nekter for alt, så er det best å gå fra han og finne en du kan få barn med. Han er tydeligvis ikke mannen for deg om han ikke vil det du vil.

Anonymous poster hash: 7e631...ad0

[Anonym bruker]

Da tror jeg at jeg hadde vurdert å takke for meg og begynne på nytt. Eller hvertfall gjøre det klart at det er viktig for deg og at det blir vanskelig for deg å fortsette forholdet hvis han ikke vil noen av delene(av og til må man sette litt hardt mot hardt). Da får han på en måte ta et valg han også.

Anonymous poster hash: 3cc70...d0a

[Anonym bruker]

Du får kutte ut sex med han også, for hvis han ikke vil ha barn er det bare sølibat som er 100%.

 

Her har du nok gått i fella med å ikke snakke om slike ting, for hadde du visst dette fra starten hadde nok ikke flyttet sammen med ham heller.

Anonymous poster hash: a66ee...92d

[Elsker livet]

Da har dere helt ulike grunnleggende verdier og passer ikke sammen.

[førskolelæreren]

Da er ikke dette en mann for deg

[Anonym bruker]

Dette er jo viktige valg i livet og dere vil jo ikke det samme. Men visste du dette da dere ble sammen da? Dette var noe av det første vi snakket om da jeg møtte han som nå er mannen min. På en av de første datene faktisk. Vi begge mente at hvis vi ikke ville det samme der så var det ikke noe vits i å fortsette å bli kjent.

 

Anonymous poster hash: d9109...260

[Anonym bruker]

Dette hørtes ut som min eks!

Han er nå 34 år å fortsatt ingen unger,forsatt ikke flyttet,å fortsatt ikke blitt mer voksen.

Løp mens du enda kan!

Anonymous poster hash: 22980...ba4

[Anonym bruker]

Hvis du vil vente på at han skal "bli klar" kan du risikere å vente for alltid. Er det en risiko du er villig til å ta? 

Anonymous poster hash: 5b076...847

[Anonym bruker]

Min samboer var som din...Han skulle aldri:

 

-bo med meg (vi har nå bodd sammen i 5 år)

-være engasjert bonuspappa (mitt barn og han virkelig elsker hverandre etter de traff hverandre)

-gifte seg med meg (det er på planleggingsstadiet, mest sannsynlig neste år)

-få barn med meg (lillesnupp er nå 6 mnd)

-kjøpe hus sammen med noen (kjøpte leilighet for 2 år siden)

 

Jeg har satt hardt mot hardt og sagt fra dag en hva som er mine planer, så kan han seile sin egen sjø om han ikke lengre vil det samme som meg! Så derfor flyttet vi sammen etter 2 år som kjærester, han er superpappa for min store engel, og da vi bestemte oss for å få barn var han 100% MED.

 

Han sier han kan ike forstå hvorfor han var så vanskelig på disse områdene, og at han elsker livet sitt mye med nå fordi han er lykkelig!. Jeg tror han rett og slett hadde kjørt seg fast i et spor på hvordan livet hans skulle være, og ikke hadde øyne for alternativer + han var jo en smule redd ansvar

 

Jeg tror det som er viktig er at DU er klar på hva DU forventer av forholdet, og er tydelig på dette foran han. Si f.eks. Jeg SKAL både gifte meg og ha barn innen 20XX, så om du ikke er interessert i det, kaster du bort MIN tid. Hva svarer han om du sier det slik fremfor "hva tenker du om baby, har du lyst på en snart?" + masing om alt mulig annet. Jeg tror han hører deg ikke fordi han tar det ikke seriøst fra din side, det blir bare skbalder han faser ut, og irriterer seg over gnålet.

Si hvor skapet skal stå, og om han ikke er enig, avslutt. Det er mitt råd. Kjenner flere jenter i 35+ alderen som fremdeles er frem og tilbake med guttevalpene de er kjæreste, sistnevnte vil ikke binde seg på noen måte. Det er ikke noe lykkelig liv for å si det pent

Anonymous poster hash: ec903...b1a

[Anonym bruker]

Du må jo respektere hans valg og enten godta å leve med det eller ikke.

Han sier det jo som det er, så han lurer deg ikke. Det er positivt. Men, folk kan forandre seg, så alt er ikke skrevet i stein.

 

Anonymous poster hash: 81300...b8d

[Løvinna30]

Når vi flyttet sammen og ble sammen sa han at han ønsket seg barn med meg, ville gifte seg med meg og lignende. Men jeg har nok skjønt det at han gjorde det for å "få" meg.
Jeg har barn fra før som han likte godt fra dag 1. Men de har IKKE god kontakt, han er ingen god stepappa, han er ikke slem han bare trekker seg unna, alltid!

HI

 

[Anonym bruker]

Når vi flyttet sammen og ble sammen sa han at han ønsket seg barn med meg, ville gifte seg med meg og lignende. Men jeg har nok skjønt det at han gjorde det for å "få" meg.

Jeg har barn fra før som han likte godt fra dag 1. Men de har IKKE god kontakt, han er ingen god stepappa, han er ikke slem han bare trekker seg unna, alltid!

HI

 

 

Da må du flytte fra denne mannen. Egentlig gjør han deg en STOR tjeneste, fordi det barnet du har bør ikke vokse opp slik, men en fraværende voksenperson som ikke engasjerer seg i det. Vær glad du ikke har barn med han, og prøv å finne glede i at du og barnet ditt nå kan finne et sted å bo hvor dere kan trives bedre  

 

Anonymous poster hash: ec903...b1a

[Anonym bruker]

Spørsmålet er jo når han evnt. forandrer seg. Jeg hadde ikke orket å vente kanskje ti år til. 

Anonymous poster hash: cabc5...e1c

[Anonym bruker]

Når vi flyttet sammen og ble sammen sa han at han ønsket seg barn med meg, ville gifte seg med meg og lignende. Men jeg har nok skjønt det at han gjorde det for å "få" meg.

Jeg har barn fra før som han likte godt fra dag 1. Men de har IKKE god kontakt, han er ingen god stepappa, han er ikke slem han bare trekker seg unna, alltid!

HI

 

 

 

 

Du bør da flytte fra ham hvis han overser barnet ditt. Har dessverre kun vært borti menn som sier alt mulig for å få dama, for så å gjøre det klart at de ikke mener noe med det. Klarer ikke lenger å stole på menn generelt, ikke en gang min egen mann som også løy en god del for meg opp igjennom årene.

 

Anonymous poster hash: 2bd18...b6f

[Anonym bruker]

Da må du sette deg ned og ta en skikkelig prat med ham!

Hva forventer han seg av fremtiden, hvilken plass har du i hans fremtidsplaner, hvordan han ser for seg livet med deg? Formidle til ham hva du forventer deg, hvilke planer og drømmer du har, hva du ønsker med ham i fremtiden. Hvis dere er fullstendig på kollisjonskurs så må du jo rett og slett vurdere hva som er viktigst for deg. Det er ditt liv, dine drømmer- dine valg. Dumt å sitte som 50 åring og angre på at du ikke våget, ikke turte.

Kjempevanskelig valg, særlig når det er følelser med i bildet. Vær ærlig mot deg selv, og mot partneren din.

 

Anonymous poster hash: 639fe...ee7

[Løvinna30]

Ops, glemte anonymkanppen

 

Jeg har egentlig ikke lyst til å sette med ned å prate med han for han blir irritert, og han sier bare jada jada men ikke nå. Når da spør jeg.... Får ikke svar. Han blir bare i dårlig humør og spør om jeg er ferdig snart!!! :-( 

[Anonym bruker]

Jeg tror du og barnet ditt får det bedre uten ham, for hvis han har forandret mening har dette forholdet gått feil vei.

Anonymous poster hash: a66ee...92d

[mamma_til_verdens_beste]

Hvis han ikke er noen god stepappa, og heller ikke vil ha barn, så skjønner jeg på en måte ikke at du tenker tanken på at du vil ha barn og gifte deg med han jeg da..
Siden du har barn som er involvert i dette forholdet også, så ville jeg tatt en ordentlig samtale med han før du eventuelt velger å takke for deg i dette forholdet.

At man ikke vil flytte eller gifte seg er liksom en ting, men jeg tror du vil angre på å ikke få flere barn, hvis det er den store drømmen din.


 

[Anonym bruker]

Du har to valg her. 1. Godta han som han er og dermed godta at du blir ett barns mor.

 

Eller 2 bli enige om at dere har ulike verdier og ønsker i livet og gå.

 

Du kan ikke forvente at en mann skal kaste sine egne verdier og sitt ønske om hvordan livet skal være for å tekkes deg. Det er ikke oppskriften på ett lykkelig samboerskap.

 

Anonymous poster hash: 34478...e26

[Leselyset]

Ta en ny prat med han, men ikke spør han, gi klar beskjed "Nå er jeg klar for de neste stegene, barn, ekteskap, flytting, om du ikke er det fortløpende, så er det her over"

 

MEN, om han ikke interesserer seg for barnet du allerede har, er det bedre å flytte fra han, for barnet sin del.

[Anonym bruker]

Mitt beste råd er å avslutte forholdet hvis du ikke får ham til å snu. Jeg var selv i et forhold med en trebarnsfar, hadde et barn slv, jeg tok etterhvert opp temaet barn, han ønsket ikke fler og det var forståelig, men også noe jeg ikke kunne leve med så jeg takket for meg.

To år senere møtte jeg ham jeg nå er gift og har barn med.

 

Vi har etter det jeg vet kun et liv, og visse ting som barn er en så viktig del av livet at det før eller siden vil ødelegge forholdet. Vi kvinner har også alderen å tenke på.

 

 

 

Anonymous poster hash: 353d3...b4e

[Anonym bruker]

Høres ut som min eks det der...

 

Han er 40

Har ikke unger

Ikke fast jobb

Ligger rundt med alt og alle, han tror han er Guds gave til kvinnen.

Hatt i alle fall 10 samboerforhold på 4-5 mnd ( meg inkl)

Tar 0 ansvar for noe som helst

Gidder ikke kjøre opp, enklere å få andre til å kjøre for han.

Drikker omtrent hver helg

Flytter ALDRI på seg for en kvinne, de flytter inn til han.

Vært forlovet 10 ganger i alle fall.

 

Han er en evig drittsekk, utrolig glad jeg kvittet meg med denne jævelskapen

 

 

Anonymous poster hash: bf817...2b1

[Anonym bruker]

Du stiller spørsmål ved forholdet deres.  Du har allerede fått mange gode svar, og jeg tror du allerede har svaret. Men du skulle ønske at det var et annet.

Vil du at barnet ditt skal vokse opp med en som ikke er interessert i å være en god stepappa? En som ikke bygger gode relasjoner til hverken barnet eller deg? Det er faktisk hans ansvar å få et godt forhold til det barnet han allerede lever sammen med.

En som samarbeider med kjæresten til det beste for familien blir ikke irritert når du tar opp livssituasjonen deres. 

Han høres ikke ut til å være et godt pappa-emne, eller en god omsorgsperson hverken for deg eller barnet ditt, og sannsynligvis heller ikke for et kommende barn. 

En som er 28 år vet stort sett hva han ønsker seg av livet sitt, og det høres ikke sammenfallende ut med dine planer.

Han høres svært umoden ut. Styr unna.

 

Anonymous poster hash: bef84...2b9