Ikke gidde mer... :-(

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke mer... Livet har bare bestått av motgang.

Eneste som holder meg igjen på en tynn tynn tråd er famillien. Vet det er egoistisk men er på nippet til å gi meg...

 

Anonymous poster hash: c0b9e...977

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke mer... Livet har bare bestått av motgang.

Eneste som holder meg igjen på en tynn tynn tråd er famillien. Vet det er egoistisk men er på nippet til å gi meg...

 

Anonymous poster hash: c0b9e...977

Kjære deg. Du må fortelle dette til fastlegen din, slik at du kan få hjelp.

Du vil få bedre dager..

Klem

 

Anonymous poster hash: 3c929...dda

[Anonym bruker]

Er allerede under behandling hos psykolog, vært det i snart 2 år..

Vanskelig og slitsomt når det ikke bedres :-( :-(

 

Takk for klemmen..

 

Anonymous poster hash: c0b9e...977

[Snabeltann]

Ikke gi deg. Livet er motgang, motgang og motgang. Så går det oppover. Jeg lover. Du ser små glimt av lykke hver dag. Hvis du ser ordentlig etter. De små tingene. Og familien som elsker deg. Livet er ikke så glamorøst for folk flest som du kanskje tror. Du har kanskje hatt mer motgang enn gjennomsnittspersonen, men det kan også være din styrke. Livet er enda langt. Ikke kast det bort! Klem :-)

[Anonym bruker]

Er allerede under behandling hos psykolog, vært det i snart 2 år..

Vanskelig og slitsomt når det ikke bedres :-( :-(

 

Takk for klemmen..

 

Anonymous poster hash: c0b9e...977

Huff, det forstår jeg godt. Har det blitt vurdert medisinering?

Det er ikke alltid det rette, men det har hjulpet mange.

 

 

Anonymous poster hash: 3c929...dda

[Anonym bruker]

Takk for gode ord om livet...

Enda ligger jeg her og gråter, i påvente om å få sove... Vet det vil bli bedre, men vanskelig og se det nå..

 

 

Anonymous poster hash: c0b9e...977

[Anonym bruker]

Først fått noe sovetabletter, som jeg ga meg på. Så noe jeg ikke husker hva det heter, men som ikke har merket forskjell på, så gitt meg begge gangene... :-(

 

Anonymous poster hash: c0b9e...977

[Virginia.]

Jeg lover deg at det etter hvert kommer til å komme lyspunkter og solskinnsdager som gjør at du kommer til å tenke at du er så uendelig glad for at du aldri ga opp HI...! En god varm klem til deg.

[Snabeltann]

ja, men du vet du blir bedre! Og det er alt du trenger å klamre deg til. Livet serverer oss mye dritt. Vi må bare komme oss igjennom det. Vi må lære å omstille hodet vårt til å ikke strebe sånn etter lykken. Jeg er helt sikker på at du har mange ting som gjør at du holder deg levende. Sett på noen morsomme clips på youtube! Sett på en kul sang på ipoden! Send en melding til noen i familien din! Klem litt på hvem du enn har rundt deg! (antar du har barn…) Hopp opp og ned på gulvet og hver glad du har to bein og et velfungerende hode. Skrik litt hvis du tør! Si høyt at DET SKAL BLI BEDRE, OG DET SKAL JEG SØRGE FOR. STARTING NOW! Kom igjen jente! :-D :-D jeg heier på deg

[Monajenten]

Huff så trist å lese. Jeg forstår at du har det vanskelig og siden du skriver dette innlegget regner jeg med at det ikke er lett å se, men det vil bli bedre. Når du har det så tøft som nå så kan det bare gå én vei og det er oppover.

 

Jeg støtter forslaget til anonym om å snakke med fastlegen for å få hjelp. Kanskje det hadde vært godt for deg å snakke med en psykolog om det som er vanskelig for deg?

 

Noen får mer motgang enn andre, og noen av dem igjen får mer enn de føler at de klarer å takle. Men prøv å tenke at man får ikke mer motgang enn man kan klare å stå igjennom. Se på det at du har fått en stor dose som at du er en sterk person som kan takle det, selv om det ikke kjennes sånn ut. Og du kommer til å bli enda sterkere når denne perioden er over og du ser lyset i tunnelen igjen.

 

Du skriver at familien din holder deg oppe. Har du barn? Tenk i så fall på at du er helten deres! Mammaen deres som de elsker helt ubetinget og som de ser opp til. Du er den viktigste personen i livet deres, og de trenger deg.

 

Jeg skjønner at det kan virke som en umulig oppgave, men prøv å ta ett skritt om gangen, om så bare museskritt. Prøv å kjenne ekstra godt på de få tingene som betyr noe for deg, og prøv å være takknemlig for ting som virker meningsløse. Kanskje kan du le og flire av det fordi det virker så dumt, men tenk på hvor heldig du er når du våkner i morgen, fordi du stod opp av en varm seng. Tenk så heldig du er som kan gå på do og skylle ned, heldig for at du faktisk har en do! Tenk så deilig å kunne pusse tennene i rent vann, og kunne ta melk ut av kjøleskapet fordi du faktisk har ett.

 

Prøv å gled deg over hver minste lille ting, så kanskje - bare kanskje vil det få deg til å føle deg bittelitt bedre. Hvis ikke, så har du ihvertfall prøvd.

 

Jeg håper at du kan få hjelp til å sortere tankene dine og komme deg ut av den vonde sirkelen, for det er ikke noe godt å gå rundt å ha det sånn som du har det nå.

 

Prøv å legge deg, lukk øynene og tenk på barna eller mannen din, på det fineste du vet om. Prøv å sovne med gode tanker i hodet. Skyv unna vonde tanker selv om det er å utsette problemet, kanskje du klarer å kjenne litt på noe av det gode du har i hjertet ditt. Jeg er sikker på at det egentlig er fylt til randen med gode ting, det er bare vanskelig for deg å se det akkurat nå.

 

Dette ble kanskje rotete, men det får bare være. Men jeg ville bare prøve å lette litt på det vonde hos deg. Jeg ønsker deg alt godt og håper at det ordner seg. Vær så snill å holde ut, det blir bedre. Og du er verdifull!

 

En god klem fra meg til deg.