Stresset lærer

[Anonym bruker]

Hei,

 

har et barn som begynte på skolen i fjor høst, vi fikk en lærer som jeg syntes fremstod som kjempe koselig. Personen har alltid vært veldig høflig og imøtekommende med meg. Skole resultatene til barnet er virkelig gode. Men det sosiale miljøet i klassen har ikke læreren fått så godt til, men det funker bra på SFO så da tenker jeg at det er ok at ting tar litt tid før denne læreren finner stilen.

 

Men det begynner å bli flere og flere som klager på læreren og vil at man skal gi beskjed til skolen på at det sosiale ikke funker i klassen. Barnet vårt har i en periode ikke likt skolen og ikke villet gå. Et barn med fremmed kulturell bakgrunn går ikke i bursdager til noen, og foreldrene til barnet tør ikke å følge barnet til skolen. Læreren var veldig på de i begynnelsen. Snakket litt med faren og han hadde ikke gått på skole selv, han var litt redd lærere generelt. Han ville ikke gjøre noe feil som kunne ødelegge for barnet sitt. Da ble jeg litt sjokkert og sa at han måtte ikke føle det slik, skolen skal da hjelpe foreldre og barn til å trives. 

 

Læreren vil at vi foreldre skal kjempe for at personen for fast jobb og full tillit fra skolen. Det merker jeg blir litt mye involvering fra oss foreldre. Skolen funker helt ok men læreren blir mer og mer sær. De som hadde denne læreren i fjor gjorde dette uten å lykkes, om det skjer igjen tror jeg skolen vil gi opp en person som lager "kampanjer" for å beholde jobben. 

 

Huff, merker at jeg gruer meg til elev samtale med denne læreren da jeg tror lite vil handle om vårt barn, men mest om hva vi synes om jobben til læreren. Om jeg klager til skolen er jeg redd denne personen er i stand til å komme med masse beskyldninger mot oss. Noen som har noen gode tips om hvordan man kan få en stresset person til å ikke snakke om seg selv og sin egen situasjon på alle måter, men det som er viktig for oss? Merker at det er mye jeg ville ha tatt opp med denne læreren som jeg aldri kommer til å våge å si. En del foreldre i klassen er på læreren sitt lag og vil kjempe for å beholde henne og synes jeg er feig som trekker meg unna, tenk om det var meg som trengte å beholde jobben de mener skolen bryter lover ved å ikke ansette henne. Har hatt vikariater selv og vet hvor stresset man kan bli, unner ingen en slik situasjon, men jeg vet at ledelsen vil alltid velge den som ikke lager kamp, men bare gjør sitt beste. Skulle ønske jeg våget å fortelle det til læreren, men jeg gjør ikke : (

 

Anonymous poster hash: d260b...9db

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg skjønner helt hva du mener. Driver læreren å bruker elev/foreldersamtalene til å overbevise dere om å kjempe for hennes forsøk på fast ansettelse? Eller?

 

Om du ikke når gjennom hos læreren selv, og heller ikke foreldrerepresentant og FAU, så synes jeg du kan be om å få snakke med rektoren og fortelle hvordan du opplever det. Men du må samle tankene dine og prøve å uttrykke deg klarere. For du må passe på at du ikke går i strupen på en enkeltperson (læreren), men holder deg til saken og din egen opplevelse av hverdagen til barnet ditt. Ikke dra inn andres situasjoner, og ikke plukk på detaljer. For om saken er den at barnet ditt ikke får oppfølging på skolen og ikke trives, og du ikke får tilbakemeldinger ang barnet ditt på elevsamtalene, og heller ikke får luftet bekymringene dine ang barnets trivsel og faglige fremgang, så bør du fokusere på det. Rektoren kan da finne en løsning dersom du er åpen og samarbeidsvillig. 

 

Selvsagt er det hyggelig å kunne være en god referanse i en ansettelsesprosess, og hyggelig å kunne føle at man kan hjelpe en skikket person til å kunne fortsette i sitt virke, men det er faktisk ikke foreldrenes jobb å delta i en ansettelsesprosess ved en normalt driftet grunnskole i Norge, så du har ingen plikt til å bruke av barnets tid til å kjempe for læreren, om du ikke føler at det er forsvarlig. Det er uansett rektor og ledelse som avgjør dette, og det virker svært desperat av en lærer å henvende seg til foreldrene om dette.

 

Men jeg synes vel at du bør manne deg opp til foreldremøtet, og være modig nok til å være den som holder fokus i samtalen. Om læreren begynner å snakke om seg selv og sin situasjon, er det en ærlig ting å minne henne høflig på at du er kommet for å få tilbakemeldinger ang barnet ditt, og at hun bør fokusere på det hun også.

 

Digresjon: Jeg ville foreslått at hun innkalte til et eget møte med sin egen situasjon som tema, på privat basis, så kan de som støtter henne  møte om de vil. Men det synes jeg ikke du skal gjøre, dersom du allerede synes det er vanskelig å snakke med henne.

Anonymous poster hash: c69d7...c66

[Anonym bruker]

Takk for et veldig grundig svar som jeg forstod mye av. Litt slitsom situasjon. Til nå har jeg nok vært litt bekymret hønemor som har vært litt lett å herje med for denne læreren.

 

Skal holde meg lang unna private klubber med andre hønemødre om noen foreldre skulle lage det for å beholde læreren. På samtalen så skal jeg holde fokus på barnet det klarer jeg fint. Om det kommer noe rart så kommer mannen min og jeg til å be om møte med ledelsen. Nå er det bare rykter vi hører som gjør at man lurer veldig på hva som egentlig skjer. Ledelsen på skolen finner nok ut hva som er best. 

 

Ønsker deg en fin dag 

 

 

Anonymous poster hash: d260b...9db

[Anonym bruker]

Utrolig rotete fremstilt.

 

Hva i all verden har den utenlandske faren med saken din å gjøre?

 

Du virker ikke så rent lite stresset selv, om jeg kan få si det.

 

Du er der for ditt barn, og da må du sørge for at fokuset er der og ikke på alle andre ting på konferansetimen. Om læreren ikke hører på deg, må du ta det til rektor.

 

Anonymous poster hash: 41523...2d2

[Anonym bruker]

Ja, jeg er der for mitt barn på skolen og har vanligvis mitt fokus der.

 

Ha en fin dag du også 41523...2d2  : )

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d260b...9db