Dere som jobber i bhg, blir dere glade i ungene?

[Anonym bruker]

?

 

Anonymous poster hash: cc005...12d

[Anonym bruker]

Alle barna blir man glad i ja.

Noen av barna kryper selvsagt litt lengre inn i hjertet ditt men alle er veldig fine.

Foreldrene derimot har jeg varierende følelser for. Lurer på hvorfor noen absolutt vil ha barn.

 

Anonymous poster hash: 964c1...e07

[Maibaby:)]

Jepp blir det:) ikke som i min egen da, mn alle barna har hver sin sjarm:)

[klg,2 boys now:)]

Ja alle har sin egen plass i hjerte.og noen får enn lyst til og ta med seg hjem😔som sagt over her lurer på hvorfor enkelte i det hele tatt får barn

[Anonym bruker]

Skjønner det ikke blir som sine egne

 

Har unge som nettopp har begynt i bhg. Hun har lange dager, og hver gang jeg henter henne sitter hun på fanget til hun ene som jobber der. Hun hiver seg i armene hennes når jeg leverer henne om morgenen synes det er så godt å se! Men tenker jo litt på om den ansatte nødvendigvis liker dette, siden ikke alle "liker andre barn".

 

Men blir vel noe annet når de ser hverandre hver dag, og blir godt kjent med ungene

 

De sier hun stortrives i bhg, hun gråter aldri, til tross for 8 timers dager. De sier hun leker og ler nestem hele dagen. Sover 2,5 t pluss ca 45 min senere.

 

Skal jeg bare stole på at hun koser seg i bhg? Dere pakker det vel ikke inn for å skåne noen dersom ungen er sliten og ikke trives 100% i bhg?

 

 

 

Anonymous poster hash: cc005...12d

[Anonym bruker]

Ja alle har sin egen plass i hjerte.og noen får enn lyst til og ta med seg hjem😔som sagt over her lurer på hvorfor enkelte i det hele tatt får barn

Huff hadde ikke hatt hjerte til å jobbe i bhg, hadde virkelig tatt meg meg enkelte barn hjem da

 

Anonymous poster hash: cc005...12d

[LittLykkelig]

Blir jo knyttet til ungene ja I større grad da jeg ikke hadde barn selv, da var jeg veldig glad i enkelte! "Kjærlighetsbehovet" blir mer dekket nå på hjemmebane, så jeg er blitt litt mer profesjonell i forhold til ungene i bhg

[Anonym bruker]

Skjønner det ikke blir som sine egne

 

Har unge som nettopp har begynt i bhg. Hun har lange dager, og hver gang jeg henter henne sitter hun på fanget til hun ene som jobber der. Hun hiver seg i armene hennes når jeg leverer henne om morgenen synes det er så godt å se! Men tenker jo litt på om den ansatte nødvendigvis liker dette, siden ikke alle "liker andre barn".

 

Men blir vel noe annet når de ser hverandre hver dag, og blir godt kjent med ungene

 

De sier hun stortrives i bhg, hun gråter aldri, til tross for 8 timers dager. De sier hun leker og ler nestem hele dagen. Sover 2,5 t pluss ca 45 min senere.

 

Skal jeg bare stole på at hun koser seg i bhg? Dere pakker det vel ikke inn for å skåne noen dersom ungen er sliten og ikke trives 100% i bhg?

 

 

 

Anonymous poster hash: cc005...12d

Hvis man "ikke liker" andre barn er det vel høyst på tide å finne seg en annen type jobb..

 

Anonymous poster hash: 04106...1bd

[Anonym bruker]

De fleste som jobber i barnehage, gjør jo det fordi de er veldig glade i barn.

 

Nå er det mange år siden jeg har jobbet i barnehage, men jeg ble veldig glad i de barna. Og husker mange av de den dag i dag, og det er 14 år siden jeg jobbet i barnehage.

Anonymous poster hash: 96976...c12

[Anonym bruker]

Skjønner det ikke blir som sine egne

 

Har unge som nettopp har begynt i bhg. Hun har lange dager, og hver gang jeg henter henne sitter hun på fanget til hun ene som jobber der. Hun hiver seg i armene hennes når jeg leverer henne om morgenen synes det er så godt å se! Men tenker jo litt på om den ansatte nødvendigvis liker dette, siden ikke alle "liker andre barn".

 

Men blir vel noe annet når de ser hverandre hver dag, og blir godt kjent med ungene

 

De sier hun stortrives i bhg, hun gråter aldri, til tross for 8 timers dager. De sier hun leker og ler nestem hele dagen. Sover 2,5 t pluss ca 45 min senere.

 

Skal jeg bare stole på at hun koser seg i bhg? Dere pakker det vel ikke inn for å skåne noen dersom ungen er sliten og ikke trives 100% i bhg?

 

 

 

Anonymous poster hash: cc005...12d

Dersom man ikke liker barn har man vel ingenting i en barnehage å gjøre?

 

Jeg har en venninne som jobber i barnehage og hun sier at hun blir veldig glad i alle barna. Selv er jeg lærer, og jeg blir alltid veldig glad i elevene mine. Noen tar det litt mer tid å bli kjent meg og glad i, men jeg ender hvert eneste skoleår med å grue meg til å ta farvel med "mine" unger

 

Anonymous poster hash: e64bc...2dc

[Anonym bruker]

Ja! Jeg jobbet i barnehage i kun ett halvt år for syv år siden og tenker fortsatt på de barna innimellom. Husker navnene på alle sammen, og er nysgjerrig på hvordan de har det nå

 

Anonymous poster hash: 82156...e2d

[Anonym bruker]

Jeg ble veldig knyttet til barna da jeg jobbet i bhg. Det var før jeg fikk barn selv. Jeg gråt da de skiftet avdeling, jeg var så knyttet til de. Å jobbe i bhg er magisk før man får barn selv, (jeg sier det slik fordi jeg ikke jobbet i bhg etter jeg fikk barn selv).

Når barn kommer og kaster seg rundt halsen din så er det veldig godt, det er en bekreftelse på at du gjør en god jobb

 

Anonymous poster hash: 67501...8f2

[Sokkedyret]

Ja jeg jobbet i barnehage for noen år siden og jeg var veldig glad i barna!

[Anonym bruker]

Klart man blir glad i barna! Noe annet villet være unaturlig og litt bekymringsfullt.

 

La me gsi det rett ut: mine barn betyr selvsagt tusenvis av gange rmer for meg enn barnehagebarna,men det vil ikke si at jeg ikke blir glad i de små vesnene jeg jobber med hver dag!

Anonymous poster hash: de605...2fc

[førskolelæreren]

Vi er jo sammen med barna deres hver dag, og selvfølgelig blir vi glad i dem!

 

Og du spør om vi "pakker" inn sannheten for å skåne foreldre- jeg gjør ikke det.

Jeg tenker at vi skal være ærlige. Har barnet er dårlig dag sier jeg det, men jeg fokuserer alltid på det positive!

 

Har hatt noen medarbeidere som jeg måtte veilede litt. Hver gang foreldrene hentet ble det bare sagt det som ikke var noe bra. Han ville ikke spise, ikke sove, ikke leke, osv. Foreldre kan få en oppfattelse av at de ikke er gode nok eller at det er mislykket med barnehage. Det er ikke bra.

 

Så jeg begynner alltid med å fortelle det som var BRA! Også forteller jeg om det som gikk litt mindre bra.

[Anonym bruker]

Oh HI,jeg er overbevist om at bhg ikke pakker det inn for deg. Trives jenta di,så sier de det og har hun det tøft så sier de ifra da også,det er jo jobben vår!å sammarbeide med hjemmet og la de små få det best mulig i bhg!

Anonymous poster hash: de605...2fc

[Anonym bruker]

Ja blir glade i de, og det er trist når de slutter for skole, bytter bhg o.l. Jeg pakker ikke inn og sier i fra om barnet har en dårlig dag, men har alltid med noe positivt!

 

Anonymous poster hash: 5cf30...121

[Anonym bruker]

Jeg arbeider i barnehage, dog som faglært omsorgsarbeider.

Jeg arbeider maed aldersgruppen 10 mnd til 2 år.

 

Jeg personlig blir glad i alle barna, selv om jeg naturligvis knytter meg mer til noen enn til andre.

Jeg tenker altid på hvordan jeg skulle ønske de voksene i barnehagen til MIN datter skulle behandlet henne. Og slik behandler jeg barna.

 

Med grenseløs kjørlighet og respekt.

 

Detå få gi de små, 10 mnd opp til 2 år det fanget, de klemmene, den rygg-strykingen, de kosemose-kosene, den roen de trenger når de er borte fra mor og far er kjempeviktig.

 

Og for meg er det verdens beste jobb.

 

De må få fysisk kjørlighet, ikke sitte alene i en krok av sannkassa, elller krype rundt uten å bli løftet opp i armene.

De renger vår kjørlighet.

 

Jeg har vansker for å se at noen orker jobbe i barnehage dersom de ikke genuint blir glad i barna......

 

Jeg jobber i montesorri bhg, og på en montesorri avdelig med 10 mnd til 2 år er det en heeeeeelt annen verden enn på vanlig bhg.

 

Vi er mye mere på gulvet sammen med de, vi tar mer hennsyn til hver enklet sin rytme, alle må ikke sove og spise samtidig. Og ikke alle må ut samtidig.

Vi sitter mye på gulvet med barna i fanget og gir det barna vil ha av nørhet og kos.

Vi har så trygge gode barn!!!

 

Og foreldrene er så fornøyde og takknemmelige.

 

JEg har jobbet i vanlig småbarnsavdelig\ng og i montesorri, og det er ikke tvil om hvor 1 åringen har det best.

Anonymous poster hash: 0e48e...5c6

[Anonym bruker]

Ja, absolutt:-) Har jobbet i bhg i snart 7 år og selvsagt blir man glad i barna. Ikke som ens egne, men det er jo ikke naturlig heller. Noen av dem får også en spesiell plass i hjertet :-)

 

MEN, det er jo også barn man ikke har denne hjertelige kjemien med. Det må jeg bare innrømme. Man bryr seg jo selvsagt om dem, men det er som med voksne ; ikke alle man har den samme kjemien med. Men der er heldigvis er fåtall ;-) Blir alltid veldig glad av å komme på jobb om morran og jeg mener det når jeg sier: "Så hyggelig å se deg, X!":)

 

Anonymous poster hash: 9fb56...c23

[Anonym bruker]

Dette var hjertevarmende og betryggende lesing for en mamma som har lurt på det samme som HI:-) vil gi en stor honnør til alle gode barnehageansatte som gir barna våre trygghet og godhet når vi ikke er der! En av samfunnets aller viktigste jobber.

 

Anonymous poster hash: 7e9e0...ddd

[Anonym bruker]

Nettopp ferdig med praksis i barnehage, 7 uker til sammen. Og ja, jeg har blitt veldig, veldig glad i alle barna på avdelingen! Er så trist nå når jeg vet jeg ikke skal jobbe med de mer!

 

Og man velger ikke å jobbe i barnehage om man ikke er så glad i andre sine barn! Jeg har barn selv, som jeg elsker over alt i verden, og ingen problem med å bli glad i andre sine barn!

 

Og når de ansatte sier hun har det bra, skal det gå an å stole på! :-)

 

Anonymous poster hash: d3d3d...223

[Anonym bruker]

Jeg foretrekker en profesjonell distanse. Pleier å nummerere dem så det ikke skal bli så personlig som det blir når man bruker fornavn.

Anonymous poster hash: 45cc5...596

[Anonym bruker]

 

Jeg foretrekker en profesjonell distanse. Pleier å nummerere dem så det ikke skal bli så personlig som det blir når man bruker fornavn.

 

Anonymous poster hash: 45cc5...596

Haha, det der er ikke profesjonell distanse, det er bare psykt. Troll.

 

Anonymous poster hash: 7e9e0...ddd

[Anonym bruker]

 

Jeg foretrekker en profesjonell distanse. Pleier å nummerere dem så det ikke skal bli så personlig som det blir når man bruker fornavn.

 

Anonymous poster hash: 45cc5...596

Haha, det der er ikke profesjonell distanse, det er bare psykt. Troll.

 

Anonymous poster hash: 7e9e0...ddd

[Anonym bruker]

Ja jeg blir glad i ungene, så klart :-)
Lurer på det samme - om de voksne i bhg til mitt barn er glad i han...

 

Anonymous poster hash: 6a0ef...15e