Familiefiasko...

[Anonym bruker]

Alle mine søsken, har prøvd å ta livet av seg. 1 av 4 sliter med selvskading, selvmordstanker, depresjoner og angst. ++
+ Jeg med ptsd/depresjon/angst.

 

 

Ene foreldren min går på medisin pga psyken. Den andre skulle nok trengt det den og.

 

Ene foreldrene og 1 av søskene mine har også vært innlagt...

 

Mine foreldre er begge uten jobb, ene pga ufør(arbeidsskade), nr 2 pga psyken.

Nr 1 og Nr 2 av søskene mine ikke utdannet.
Og jeg og en til holder på med utdanning.

 

 

Er det rart at en legger seg med en litt dumt følelse hver natt...
Flere som har slikt som "følger" en??
 

 

 

Anonymous poster hash: 03f3b...071

[Gjest Frisk bris]

Klem til deg.

 

Selv om "vekstforholdene" dine har vært tøffe kan du også vokse på dette, du kan snu det og få et fantastisk liv.

Du er unik.

[Anonym bruker]

Er du meg?

Som om jeg skulle skrevet det selv, helt ærlig. Er nok bare å fokusere på fremtiden og prøve å gjøre det beste ut av det. Men er jo enklere sagt en gjort.

Sliter selv med det samme som deg - minus depresjon da.

 

Anonymous poster hash: e84cb...13c

[Anonym bruker]

Jo, det er sant, men veldig lett og bli lei seg hver kveld..

Anonymous poster hash: 03f3b...071

[mamma_bergen]

Uff da! Jeg vil bare gi deg en god klem!!

[Anonym bruker]

 

Jo, det er sant, men veldig lett og bli lei seg hver kveld..

 

Anonymous poster hash: 03f3b...071

Skjønner. Hadde det likt som deg og gråt meg i søvne hver dag. Jeg kunne ikke gå til søsken/foreldre når jeg haddd det vanskelig foreksempel. De hadde liksom nok med sitt og brydde seg ikke.

 

Mitt tip til deg er å godta fortiden din. Det er ingenting du kan gjøre med det. Fremtiden derimot, den kan du gjøre masse med og til det beste. Man lever bare engang, hvorfor huske alt det triste og fokusere på det triste? Livet er for kort til det.

Jeg vet jeg kan virke litt rett fram nå, men tro meg, det funker.

Å være deprimert er noe jævlig.

 

Anonymous poster hash: e84cb...13c

[Anonym bruker]

Er nok mer vanlig enn vi tror inni husets 4 vegger... Kaos her og med søsken som har diagnoser manisk depressive, paranoid schizofreni, adhd, tidl alkoholisert mor, far i fengsel, ja you name it,,,, selv har jeg 100%jobb og godt gift. )) er slitsomt, men desverre velger vi ikke familien vår. Alle har et valg i livet. Jeg har " valgt" å ikke bli som mine foreldre! Psykiske forhold kan skje alle, alikevel har vi et valg. Det kan være godt å ha folk rundt seg som kan hjelpe, og kjempe for deg for å få hjelp, men det er slitsomt med en sånn familie.

 

Anonymous poster hash: f7ebf...656