Gammel flamme - er dette normalt?

[Anonym bruker]

For flere år siden var jeg hodestups forelsket i en fyr. Det ble aldri noe mellom oss og etter lang tid kom jeg meg over han og begynte å kikke videre. Det som er greia her, er at det hender jeg møter denne mannen iblant. Og hver gang føles det så kleint. Akkurat som at jeg fortsatt er bittelitt betatt. Jeg føler meg så råtten for jeg er jo gift og har et barn med min mann. Bare lurer på om det vanlig at man har en litt rar følelse overfor gamle flammer selvom det ikke er noe mer????

 

Anonymous poster hash: 436a5...12a

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 436a5...12a

[Anonym bruker]

Tror det er normalt, jeg.

 

Møter jeg gamle flammer så ser jeg jo som regel noe av det i dem som jeg en gang falt for, som sjarmerte meg - og man blir jo ikke helt immun mot sjarm eller gode egenskaper.

Så sant de har vært positive innslag i livet ditt tidligere, så tror jeg de bevarer en bitteliten bit i hjertet ditt. Ikke slik at du savner dem i hverdagen og ønsker dem tilbake. Mer at du kan se på dem med godhet senere. Har det vært sterk seksuell tiltrekning så kommer jo det på toppen - selv om man kanskje ikke ønsker seg noe forhold til dem hverken på ene eller andre måten i dag.

 

Tror du er helt normal, jeg

 

Og hvis ikke så er i hvert fall du og jeg like

Anonymous poster hash: d1585...ec2

[Anonym bruker]

Tror dette er helt normalt. Var selv veldig forelsket av en i ungdommen, vi rotet litt når vi traff hverandre ute, men det ble aldri noe mer, og tror nok ikke vi hadde passet sammen uansett. Men jeg bli faktisk litt tussete og flau rundt han den dag i dag, vi treffes ofte for vi har barn på samme avdelinger i bhg. Husker fremdeles at han kysser helt fantastisk, aldri opplevd liknende. Men kunne allikevel aldri tenke meg han, og er lykkelig gift:)

Anonymous poster hash: 7bd71...bfa

[Anonym bruker]

 

Tror det er normalt, jeg.

 

Møter jeg gamle flammer så ser jeg jo som regel noe av det i dem som jeg en gang falt for, som sjarmerte meg - og man blir jo ikke helt immun mot sjarm eller gode egenskaper.

Så sant de har vært positive innslag i livet ditt tidligere, så tror jeg de bevarer en bitteliten bit i hjertet ditt. Ikke slik at du savner dem i hverdagen og ønsker dem tilbake. Mer at du kan se på dem med godhet senere. Har det vært sterk seksuell tiltrekning så kommer jo det på toppen - selv om man kanskje ikke ønsker seg noe forhold til dem hverken på ene eller andre måten i dag.

 

Tror du er helt normal, jeg

 

Og hvis ikke så er i hvert fall du og jeg like

 

Anonymous poster hash: d1585...ec2

Hehe, det er godt å høre! Da er jeg ikke alene! Nei, jeg går jo ikke i hverdagen å tenker på at jeg heller skulle hatt han. Men en tiltrekning må jeg innrømme at er tilstede når jeg ser han. Nå som eg har vært sammen med min mann i endel år så er forholdet litt rutinepreget med barn og alt som hører til. Så det er vel kanskje det at følelsene kommer litt tilbake, til det som var så spennende med denne mannen den gangen eg var veldig forelsket i han.

Jeg vet jo at gresset overhodet ikke er grønnere på den andre siden. Og jeg har en super snill mann så da får jeg bare lære meg å leve med disse følelsene som dukker opp når jeg er i nærheten av han

 

Anonymous poster hash: 436a5...12a

[Anonym bruker]

For flere år siden var jeg hodestups forelsket i en fyr. Det ble aldri noe mellom oss og etter lang tid kom jeg meg over han og begynte å kikke videre. Det som er greia her, er at det hender jeg møter denne mannen iblant. Og hver gang føles det så kleint. Akkurat som at jeg fortsatt er bittelitt betatt. Jeg føler meg så råtten for jeg er jo gift og har et barn med min mann. Bare lurer på om det vanlig at man har en litt rar følelse overfor gamle flammer selvom det ikke er noe mer????

 

Anonymous poster hash: 436a5...12a

 

Ja, jeg har det også slik med 2 av mine gamle flammer. Det hopper litt i magen når jeg ser de

Er godt gift og har 3 barn, men det må vel være lov å se og drømme litt

 

Anonymous poster hash: 97b9e...769

[Anonym bruker]

 

Tror dette er helt normalt. Var selv veldig forelsket av en i ungdommen, vi rotet litt når vi traff hverandre ute, men det ble aldri noe mer, og tror nok ikke vi hadde passet sammen uansett. Men jeg bli faktisk litt tussete og flau rundt han den dag i dag, vi treffes ofte for vi har barn på samme avdelinger i bhg. Husker fremdeles at han kysser helt fantastisk, aldri opplevd liknende. Men kunne allikevel aldri tenke meg han, og er lykkelig gift:)

 

Anonymous poster hash: 7bd71...bfa

 

Haha, jeg kjenner meg SÅ igjen. Blir faktisk litt klønete og rødmende i nærheten av han. Og det er ikke akkurat veldig gøy når mannen min er i nærheten. Håper ikke han merker det..... Skulle ønske jeg bare kunne kutte helt ut disse dumme følelsene. Men da er vi flere og jeg må innrømme at jeg ble litt lettet

 

Anonymous poster hash: 436a5...12a

[Anonym bruker]

Det er i alle fall helt normalt for meg.

 

Jeg opplever et eksempel på det akkurat nå for tiden. Vi opplever begge at den andre er "den man aldri fikk" og den kjemien vi har kommer aldri til å forsvinne - i alle fall ikke så lenge vi aldri hopper til køys. Jeg tror det da ville ha passert..

 

Jeg kunne veldig godt ha tenkt meg å ha gjort noe med det, så jeg slipper å tenke på ham mer, men så er jeg ikke den utro typen, så det vil være en evig ild, regner jeg med. Og jeg vet at det er gjensidig selv om vi begge er i forhold.

Anonymous poster hash: 28fb4...ca9

[Anonym bruker]

Helt normalt!

 

Anonymous poster hash: c4135...8e6

[Anonym bruker]

Tror det er helt vanlig med små forelskelser selv om man er godt gift. Så lenge du ikke gjør noe med det synes jeg ikke du skal føle deg råtten. 

Anonymous poster hash: a5c0d...760

[Anonym bruker]

For flere år siden var jeg hodestups forelsket i en fyr. Det ble aldri noe mellom oss og etter lang tid kom jeg meg over han og begynte å kikke videre. Det som er greia her, er at det hender jeg møter denne mannen iblant. Og hver gang føles det så kleint. Akkurat som at jeg fortsatt er bittelitt betatt. Jeg føler meg så råtten for jeg er jo gift og har et barn med min mann. Bare lurer på om det vanlig at man har en litt rar følelse overfor gamle flammer selvom det ikke er noe mer????

 

Anonymous poster hash: 436a5...12a

 

Du har da ingenting å føle deg råtten for, kjære deg!

Det er nok helt normalt det du beskriver, slikt kan nok ta litt tid, men en dag så møtes dere og du vil merke at det ikke lengre føles slik .

 

Anonymous poster hash: b866e...d4a