Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #1 Skrevet 4. mars 2014 Jeg har fått signaler fra mannen om at jeg har en ødeleggende negativitet. Flere som opplever at lufta går av dem hjemme? Lurer nesten på om jeg burde flytte.. Anonymous poster hash: fa3d3...4c6
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #2 Skrevet 4. mars 2014 Jeg har det slik. Noen ganger føler jeg at all energi blir sugd ut av meg når jeg parkerer i gården Anonymous poster hash: 2c3e3...1c5
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #3 Skrevet 4. mars 2014 Samme her. Huset er et fengsel jeg må inn i vær dag. Friheten er utenfor veggene på jobb og med venner. Trives ikke som mor eller kjæreste imitt tilfelle! Anonymous poster hash: c73ea...fbf
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #4 Skrevet 4. mars 2014 Jeg elsker å være mor - men jeg vet ikke om jeg er en god nok mor. Jeg har lett for å se regnværsskyene og ikke solgløtt. Forholdet til min mann er definitivt ikke noe som bedrer positiviteten, men det kan være at grunnen til det dårlige forholdet også er meg.. Syns alle andre mødre er så harmoniske og trygge. Selv ler jeg sjelden lengre. Har det moro med barnet mitt, men er ikke sprudlende som jeg var.. HI Anonymous poster hash: fa3d3...4c6
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #5 Skrevet 4. mars 2014 Her blir det negativ stemning med en gang mannen min kommer hjem. Jeg prøver nå å finne en vei ut av dette forholdet på en eller annen måte. Anonymous poster hash: 9e74c...38f
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #6 Skrevet 4. mars 2014 Er det lenge siden dere fikk barn? Hvordan trives du på jobb? Kanskje dere begge bør bli flinkere til å gi hverandre anledning til å gjøre helt andre ting på kveldstid? F.eks trene, treffe venner, en tur på kino - noe som gjør deg mer glad. Anonymous poster hash: f6ba5...41f
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #7 Skrevet 4. mars 2014 Sur, deprimert og klar for å sovne straks jeg kommer hjem Anonymous poster hash: d9dc6...b20
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #8 Skrevet 4. mars 2014 Jeg føler meg sur og bitchy mot mann og barn. Og jeg er mer irritert hjemme enn jeg er ute blant andre.. Anonymous poster hash: c14c6...d5d
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #9 Skrevet 4. mars 2014 Får daglig høre hvor sur og negativ jeg er, og at jeg klager over alt hele tiden. Og det er vel i grunn sant. Har slitt med depresjon i årevis, og er en hardbarka pessimist. Klarer liksom aldri se det positive i noe som helst. Kun det negative. Ting irriterer meg noe så grønnjævlig at det til tider hemmer meg i dagliglivet, føler jeg. Det forsurer hverdagen og livet mitt. Så godt som alt er et irritasjonsmoment på et eller annet tidspunkt. Anonymous poster hash: efc9f...4c1
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #10 Skrevet 4. mars 2014 Du høres ut som meg. Her klager mannen på at jeg er så negativ og han har jo rett. Jeg er sur og irritert på ham! Han er en latsabb når det gjelder husarbeid, det grenser til urenslig. Og sånn vil jeg ikke ha det hjemme (og jeg har ikke høye krav, bare så det er sagt). I tillegg er han egosentrisk og klarer ikke å innse at jeg gjør mye mer enn ham for å få familien as til å gå rundt. Nå skal det sies at det har blitt mye bedre den siste tiden (etter at han hadde pappaperm). Ungen er nå 1 år og det er bedre. Men en periode hadde jeg lyst å gå fra ham annen hver dag 😜 Anonymous poster hash: 64110...c31
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #11 Skrevet 4. mars 2014 Ja jeg blir lett sånn visst vi er for mye i huset istedenfor å finne på noe utenfor husets vegger. Anonymous poster hash: bac2e...3a1
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #12 Skrevet 4. mars 2014 Tenk at vi er fere!! Jeg har følt meg så alene, når jeg ser på alle de smilende mødrene rundt omkring. Jeg har en jobb som jeg elsker, og er oppfattet som en tålmodig sol. De skulle bare visst, tenker jeg Jeg er sliten av mannen min. Han er ekstremt rotete - som andre nevner. Han sliter med konseptet fellesøkonomi, noe som betyr at jeg må mase i evigheten for at han skal sette over til regningskontoen, og han glemmer absolutt alt. Jeg blir sliten, og han vil ikke se sin egen rolle i min negativitet. Det er bare meg det er noe feil ved. Jeg har fått helt angst for at dette går utover barnet mitt, men vi gjør masse gøyalt sammen, og jeg er ikke kjeftete på henne. Jeg får alltid høre at jeg er tålmodig mer enn de fleste når det kommer til barnet. Likevel, det må jo sette sine spor å bo med ei surpotte. Har rett og slett nesten utviklet et behov for å være utro, bare for å være sammen med noen som ser meg som en fin person igjen Men det ville jo bare komplisere ytterligere. HI Anonymous poster hash: fa3d3...4c6
Gjest cd0da Skrevet 4. mars 2014 #13 Skrevet 4. mars 2014 Hadde det slik helt til vi flytta. Nå er alt mye bedre og jeg har det mye bedre!
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #14 Skrevet 4. mars 2014 Ja dessverre 😞 føler meg som en grusom mor. Vil bare slutte å jobbe og bare være mamma Anonymous poster hash: 542fc...c65
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #15 Skrevet 4. mars 2014 Se på denne dere: Kom plutselig på den. HI Anonymous poster hash: fa3d3...4c6
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #16 Skrevet 4. mars 2014 Jeg storkoser meg her hjemme med våre unger, men i det han kommer innenfor 4 vegger, så daler stemningen helt på bånn. For da vet jeg at han kommer til å bli sur og grinat. Klager på alt og alle. Hadde han bare vært flink med husarbeid og slikt, hadde det hjulpet masse på, men neida han er blitt gørralat og gjør nada her hjemme. Det hele starte med da jeg ble borte i 2 uker sammenhengende pga 2 obligatorisk kurs som jeg måtte ta. Jeg hadde lille tøtta med meg, og lot foreldrene mine passet henne, og han hadde storebror her hjemme. Da svigermora mi hørte det, kom hun selvfølgelig hit og bodde her de to ukene. Hva som skjedde her da, har jeg ikke peiling. Har mistanke om at hun hadde rotet huset vårt helt jævlig og han måtte sikkert ryddet og styrte verre enn verst. ( hun er ei skikkelig rot kjærring For da jeg kom hjem etter 2 uker, klagde han at han var helt utslitt og energien er på bånn. Siden den tid har han vært sur og gretten prøvde og ta opp dette temaet med han flere ganger, men hver gang sier han bare at han er så sliten... Ligger mer eller mindre langflat på sofaen dag inn og dag ut. Arghhhh... begynner å bli temmelig lei.. Blir det ingen bedring innen påske, da tar jeg et oppgjør! Anonymous poster hash: 71161...070
Tiin Skrevet 4. mars 2014 #19 Skrevet 4. mars 2014 Håper dere ser på linkene jeg har lastet opp. Det er noe i det;)
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #20 Skrevet 4. mars 2014 Hadde det slik helt til vi flytta. Nå er alt mye bedre og jeg har det mye bedre! Fortell! Jeg er også slik dere beskriver og har en idé om at mye skyldes huset/stedet, men er redd nissen flytter med på lasset.. Så fortell hvordan flytting gjorde susen! Anonymous poster hash: bfd26...047
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #22 Skrevet 4. mars 2014 Hadde det slik helt til vi flytta. Nå er alt mye bedre og jeg har det mye bedre! Fortell! Jeg er også slik dere beskriver og har en idé om at mye skyldes huset/stedet, men er redd nissen flytter med på lasset.. Så fortell hvordan flytting gjorde susen! Anonymous poster hash: bfd26...047 Nissen var vel mannen, i dette tilfellet HI Anonymous poster hash: fa3d3...4c6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå