Er du flink å "trøste" andre?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det. Skulle så gjerne ha vært det, men de stokker seg helt for meg om noen rundt meg begynner å feks gråte. Jeg har en god venninne som går igjennom litt dritt om dagene og vi snakker mye om det. Jeg har så lyst å si så mye og gi en klem, men jeg greier det ikke. Det er bare ikke naturlig for meg. Når jeg er trist er hun rask å klemme eller stryke over håret og hun vet alltid det rette å si.....

Åååå hvordan kan jeg endre meg?

 

Anonymous poster hash: 18c25...24a

[Anonym bruker]

Jeg har det også litt sånn.. Blir satt ut og pinlig berørt nesten.. Men, det handler mest om at jeg blir så selvbevisst, føler at den som gråter forventer noe bestemt av meg, samtidig som jeg ikke vil være for innvaderende... eller på en måte at det skal virke uekte fra min side fordi jeg blir så keitete... Jeg har diskutert dette med psykologen min faktisk, og blitt utfordret på "Learning by doing"... Hvis du har en riktig god venninne, så kan du kanskje nevne det for henne, slik at hun er obs på det, og deretter gå i gang sakte men sikkert.. Utfordre deg selv, hiv deg på der du ikke tør,.. og våg å le.. Den som gråter er som regel ikke så skjør at humoren er helt borte heller

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 1e891...68c

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Du må bare begynne et sted, og lysten er jo der! Si det du vil si, og om du ikke får ut noe, så bare klem henne og hold henne. Prøv å si NOE, etterhvert vil det bli mer og mer naturlig!

[Desember&Juni]

Vi er alle forskjellige. For noen er det naturlig og gi nærkontakt, kose og klemme når man trøster. Mens du kan jo finne en annen måte og trøste på? Det er ikke nødvendig at du skal begynne og klemme på venninnen din hvis det er helt unaturlig for deg. Det vil hun og så merke at dette er ikke noe du egentlig vil, og det kan virke falskt. Kanskje du kan trøste gjennom handlinger? Prøve og gjøre det lettere for henne ved og gjøre noe fysisk for henne? Eller skrive et trøstende kort?

[Anonym bruker]

Nei jeg er ikke flink til å trøste andre, og jeg er heller ikke flink til å ta imot trøst fra andre. Generelt er jeg en litt lukket person når det kommer til å vise følelser, men når det gjelder barnet mitt blir det helt annerledes. Da trøster jeg, koser og ikke minst tar imot kos som det mest naturlige i verden.

Anonymous poster hash: 7db60...40d