Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #102 Skrevet 4. mars 2014 Hadde beholdt, og begynt å forberedt en tur til Nederland fremfor den planlagte turen til Italia.Hva har Nederland med saken å gjøre?? Anonymous poster hash: 14bbb...aa0 Leste en gang et dikt/fortelling om forventninger. Man forbereder seg til en Italia-tur/friskt barn, men når man kommer frem får man vite at man har landet i Nederland, man har fått et barn med anse utfordringer enn forventet. Man blir da fortvilet og skuffet, nervøs også, for man vet jo hva man skulle i Italia, og er dermed ikke forberedt på Nederland i det hele tatt. Men det er fint i Nederland også, det blir annerledes enn man har tenkt seg, men det blir fint. Det meste av våre følelser, skuffelser eller gleder har mye med forventninger å gjøre. Det vet ethvert mennesker som har litt erfaring på baken. Men å sammenligne en tur Italia som endte opp i Nederland blir vel ikke heeelt det samme som å sammenligne et barn med downs, kontra et barn som er helt friskt. Nederland og Italia blir mer som personligheten på barna det. Jeg forventer en baby som sover hele tiden, men istedet for jeg et barn med kolikk. Altså det går over. Down syndrom går ikke over... Anonymous poster hash: abaf7...853
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #103 Skrevet 4. mars 2014 Vi har snakket om det, og vi har kommet frem til at vi ville beholdt dersom det viser seg at nr. 2 har downs. Andre trisonomi diagnoser derimot, er jeg usikker på. Jeg har sett hvor vanskelig det kan være. Vi tok ikke tidlig ul når vi ventet nr 1, og tror ikke vi kommer til å gjøre det når vi har klart å lage nr. to heller... Når man velger å sette barn til verden, må man ta imot det man får. Man kan aldri vite hva som kommer. Anonymous poster hash: 52543...a36
Zalosalutt Skrevet 4. mars 2014 #104 Skrevet 4. mars 2014 Dette er et spørsmål jeg ikke kan gi noe svar på.. Jeg kan tro og mene mye, men aner ikke hvordan jeg/vi hadde vurdert det om dette var en realitet for oss..
BareMas Skrevet 4. mars 2014 #105 Skrevet 4. mars 2014 Hadde beholdt, og begynt å forberedt en tur til Nederland fremfor den planlagte turen til Italia.Hva har Nederland med saken å gjøre?? Anonymous poster hash: 14bbb...aa0 Leste en gang et dikt/fortelling om forventninger. Man forbereder seg til en Italia-tur/friskt barn, men når man kommer frem får man vite at man har landet i Nederland, man har fått et barn med anse utfordringer enn forventet. Man blir da fortvilet og skuffet, nervøs også, for man vet jo hva man skulle i Italia, og er dermed ikke forberedt på Nederland i det hele tatt. Men det er fint i Nederland også, det blir annerledes enn man har tenkt seg, men det blir fint. Det meste av våre følelser, skuffelser eller gleder har mye med forventninger å gjøre. Det vet ethvert mennesker som har litt erfaring på baken. Men å sammenligne en tur Italia som endte opp i Nederland blir vel ikke heeelt det samme som å sammenligne et barn med downs, kontra et barn som er helt friskt. Nederland og Italia blir mer som personligheten på barna det. Jeg forventer en baby som sover hele tiden, men istedet for jeg et barn med kolikk. Altså det går over. Down syndrom går ikke over... Anonymous poster hash: abaf7...853 Helt grei den. Men det diktet jeg henspiller til er altså skrevet av en forelder til et barn med funksjonsbegrensninger, og det er en forenklet fremstilling av hele problemstillingen. Slik jeg leser det handler det mye om innstillingen vår til utfordringer. Velger man å gå inn i en vanskelig situasjon med nettopp det i tankene, vil situasjonen bli desto vanskeligere også, men man kan ikke legge skjul på at en "can do"-holdning vil lette enhver situasjon. Men uansett, spørsmålet var om man ville beholde eller ikke om man fikk vite at barnet hadde downs. Mitt svar var at jeg vil beholde, og dermed gå på hele situasjonen med nye forventninger og mest mulig godt mot.
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2014 #106 Skrevet 4. mars 2014 Jeg er redd for at det ikke skal bli plukket opp på ultralyd, og plutselig sitter jeg der med et barn jeg for alltid vil vite at i utgangspunktet var uønsket. Jada, blir sikkert glad i barnet uansett, men det forandrer ikke det faktum at jeg ville tatt det bort gitt at jeg fikk valget. Synes Norge ligger bakpå når det gjelder fosterdiagnostikk. Her må man liksom bare ta det man får, med mindre man er så heldig å bo et sted der man kan få tatt privat ultralyd. Skulle det være noe feil med fosteret vil det da ærlig talt være bedre om de som ønsker abort får tatt dette i uke 12-13 i stedet for rundt uke 20.. Anonymous poster hash: 4c277...b7d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå