Noen med samlivsbrudd pga svigerfamilien?

[Anonym bruker]

Begynner å lure på om den eneste måten å få fred på er å forlate...

Før jeg blir innlagt for sammenbrudd...

 

Anonymous poster hash: 567e8...23d

[Anonym bruker]

Huff.. Høres ikke greit ut? Hva er problemet med svigerfamilien da?

 

Anonymous poster hash: fcb74...96a

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble trakkasert av eks svigerfar , så jeg måtte kaste ut samboer, fordi jeg fikk null støtte fra han, han støttet foreldrene i alt, uansett hvor jævlig de behandlet meg..

Nå har eksen levd alene de 15 siste årene, og det er sannelig ikke rart, med foreldre fra helvete.

Anonymous poster hash: 9b8d8...2a7

[Anonym bruker]

Delvis :/

 

Anonymous poster hash: 3d345...06c

[LittLykkelig]

Hadde nok vurdert det om han ba svigermor flytte inn.

[Anonym bruker]

Her ble det til slutt ikke brudd, men det var jammen ikke langt ifra.

 

Min mann er fra Egypt, og for 6 år siden ble jeg hodestups forelsket i han. Han er en utrolig fantastisk mann, MEN han han blitt lært opp av sin mor at HUN KOMMER FØRST !

 

I og med at han ikke ville flytte til Norge så pakket jeg sakene mine og flyttet til egypt. Fordi det ikke akuratt var enkelt å finne seg jobb og bolig, så leide vi leiligheten ovenfor moren hans. Dette skulle vise seg å være noe av det dummeste jeg noen gang har gått med på.

 

Det begynte egentlig i det små, som med at hun krevde at når jeg lagde mat til mannen min, i VÅR leilighet. Så skulle vi alltid komme ned å spise med de andre. Så jeg måtte lage for han, meg, moren, søsteren og hans bror.

 

Så kom det med at hun 15 ganger om dagen i alle fall, bare gikk rett inn til oss, turet frem som hun ville. Maste hull i hodet på mannen osv osv.

 

Jeg sa til slutt fra at jeg ville ha privatliv og et separat liv fra de. Det falt ikke i god jord i det hele tatt, manipuslasjonen, løgnene og bråket var et faktum. Hver eneste dag kranglet vi fordi moren hans jugde han huet full, sa jeg hadde sagt og gjort ditt og datt som jeg slettes ikke hadde gjort. Blant annet at jeg hadde ropt og skreket til henne, kjeftet og smelt osv.

 

Mannen gikk fem på, fordi mamman hans var jo en forbanna engel. HUN VAR USKYLDIG uansett hva jeg sa. JEG var den som ville krangle, lage bråk, jeg jugde osv osv.

 

Som kom det en dag da hun faktisk stjal mange tusen av oss, og jugde han huet full om det. Men til slutt kom sannheten. Men han beskyttet og laget unnskyldninger for henne.

 

Det hadde nå gått 3 år med dette HELVETTE, og jeg sa at nok var nok. Jeg gidder ikke kaste bort til på en liten mammavalp ( ja valp som i hund).

 

Vi hadde en enorm krangel, igjen fordi hans mor jugde og laga helsikke. Jeg da at jeg drar. Dro til og med til retten og ba om å få godkjent separasjon.

 

Etter mye om og men, så valgte jeg alikevel å bli, fordi han lovte å høre på meg. Og forstå at jeg ikke var ute etter noen, men det var omvendt. Mot at hans mor ALDRI fikk komme opp til oss, jeg slapp å snakke med henne osv.

 

Det varte i et par mnd. Helt til hans søster og mor kjørte en plan de må ha tenkt lenge på.

 

De faket at jeg hadde slått søsteren hans, ja jeg tuller ikke. Det ble et sant helevette man ikke kan se for seg. Ende faktisk i at jeg försökte å ta mitt eget liv. Jeg var helt knust, og så utrolig sliten og psykisk utkjørt at jeg ikke klarte mer.

 

De overbeviste han om at jeg kun var ute etter oppmerksomhet, så han vendte seg imot meg, og vi krangler, sluttet å dele seng, og han flyttet ned til sin mor.

 

I påvente av å komme meg hjem til Norge, så fosøkte hans mor og søster en siste gang på å ødelegge meg. Men denne ganger slo det feil, mannen var nemmelig hjemme uten at de visste om det.

 

Så de ble tatt på fersken og fra det øyeblikket har det ikke engang vært en tvil i hans hjerte om hvem han stoler på og hvem som hadde gjort hva.

 

Han bruker hver eneste dag for å gjøre godt igjen for måten han oppførte seg på. Fordi han ikke stolte på meg, men mamman sin.

 

Vi har endelig flyttet til Norge, og er lykkeligere enn noen sinne. Men det kunne virkelig gått andre veien også.

 

Ønsker deg lykke til Hi, ikke la de ødelegge. Vær sterkere enn de.

 

Anonymous poster hash: 9f30e...a3a

[Anonym bruker]

Ja, dessverre. Han er muslim og familien vil ikke godta at han er sammen med noen andre enn ei jente fra hjemlandet som selvfølgelig også må være muslim.

Anonymous poster hash: ddabf...931

[Anonym bruker]

Her ble det til slutt ikke brudd, men det var jammen ikke langt ifra.

Min mann er fra Egypt, og for 6 år siden ble jeg hodestups forelsket i han. Han er en utrolig fantastisk mann, MEN han han blitt lært opp av sin mor at HUN KOMMER FØRST !

I og med at han ikke ville flytte til Norge så pakket jeg sakene mine og flyttet til egypt. Fordi det ikke akuratt var enkelt å finne seg jobb og bolig, så leide vi leiligheten ovenfor moren hans. Dette skulle vise seg å være noe av det dummeste jeg noen gang har gått med på.

Det begynte egentlig i det små, som med at hun krevde at når jeg lagde mat til mannen min, i VÅR leilighet. Så skulle vi alltid komme ned å spise med de andre. Så jeg måtte lage for han, meg, moren, søsteren og hans bror.

Så kom det med at hun 15 ganger om dagen i alle fall, bare gikk rett inn til oss, turet frem som hun ville. Maste hull i hodet på mannen osv osv.

Jeg sa til slutt fra at jeg ville ha privatliv og et separat liv fra de. Det falt ikke i god jord i det hele tatt, manipuslasjonen, løgnene og bråket var et faktum. Hver eneste dag kranglet vi fordi moren hans jugde han huet full, sa jeg hadde sagt og gjort ditt og datt som jeg slettes ikke hadde gjort. Blant annet at jeg hadde ropt og skreket til henne, kjeftet og smelt osv.

Mannen gikk fem på, fordi mamman hans var jo en forbanna engel. HUN VAR USKYLDIG uansett hva jeg sa. JEG var den som ville krangle, lage bråk, jeg jugde osv osv.

Som kom det en dag da hun faktisk stjal mange tusen av oss, og jugde han huet full om det. Men til slutt kom sannheten. Men han beskyttet og laget unnskyldninger for henne.

Det hadde nå gått 3 år med dette HELVETTE, og jeg sa at nok var nok. Jeg gidder ikke kaste bort til på en liten mammavalp ( ja valp som i hund).

Vi hadde en enorm krangel, igjen fordi hans mor jugde og laga helsikke. Jeg da at jeg drar. Dro til og med til retten og ba om å få godkjent separasjon.

Etter mye om og men, så valgte jeg alikevel å bli, fordi han lovte å høre på meg. Og forstå at jeg ikke var ute etter noen, men det var omvendt. Mot at hans mor ALDRI fikk komme opp til oss, jeg slapp å snakke med henne osv.

Det varte i et par mnd. Helt til hans søster og mor kjørte en plan de må ha tenkt lenge på.

De faket at jeg hadde slått søsteren hans, ja jeg tuller ikke. Det ble et sant helevette man ikke kan se for seg. Ende faktisk i at jeg försökte å ta mitt eget liv. Jeg var helt knust, og så utrolig sliten og psykisk utkjørt at jeg ikke klarte mer.

De overbeviste han om at jeg kun var ute etter oppmerksomhet, så han vendte seg imot meg, og vi krangler, sluttet å dele seng, og han flyttet ned til sin mor.

I påvente av å komme meg hjem til Norge, så fosøkte hans mor og søster en siste gang på å ødelegge meg. Men denne ganger slo det feil, mannen var nemmelig hjemme uten at de visste om det.

Så de ble tatt på fersken og fra det øyeblikket har det ikke engang vært en tvil i hans hjerte om hvem han stoler på og hvem som hadde gjort hva.

Han bruker hver eneste dag for å gjøre godt igjen for måten han oppførte seg på. Fordi han ikke stolte på meg, men mamman sin.

Vi har endelig flyttet til Norge, og er lykkeligere enn noen sinne. Men det kunne virkelig gått andre veien også.

Ønsker deg lykke til Hi, ikke la de ødelegge. Vær sterkere enn de. Anonymous poster hash: 9f30e...a3a

dette var jo spennende, hadde du skrevet den første linja til slutt istedet

Ble glad på dine vegne

 

Anonymous poster hash: e4320...efb

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: 9f30e...a3a dette var jo spennende, hadde du skrevet den første linja til slutt istedet

Ble glad på dine vegne

 

Anonymous poster hash: e4320...efb

 

Takk skal du ha :-).

 

Var jo ikke meningen det skulle være spennende da egentlig :-p

 

Anonymous poster hash: 9f30e...a3a

[Anonym bruker]

Godt det endte godt da!

Blir så opprørt over oppdiktet ting og masse greier.

Det har var nå i 7 år

 

Og da med en mann som ikke ser det og som alltid tar deres side føler jeg at jeg har lite valg...

Er så sliten at jeg ikke orker å kjempe.

Vil bare føle meg fri.

 

Anonymous poster hash: 567e8...23d

[Gjest Antarctica]

Samlivsbrudd ikke på grunn av svigerfamilien, men på grunn av ekskona.

 

Lojalitet kan ikke ha "glidende overganger". Man må stå last og brast med sin partner.