Hva er greit og hva er ikke greit? svigers..

[Anonym bruker]

En dag kom svigers inn døra med ny seng til datteren vår. En helt ordinær seng. Selv hadde jeg gledet meg til og gi henne en kjempefin seng jeg fant på nettet.

Ble faktisk kjempelei meg jeg. Burde vel egentlig vært takknemlig. Men er det ikke greit og spørre oss da? Om vi har noen seng i tankene? Er jeg så fryktelig dum?

 

Anonymous poster hash: 737a1...f57

[Gjest Antarctica]

Å møblere hjemme hos andre er generelt ikke greit.

Men dette bør dine svigerforeldres sønn ta opp med dem. Han bør si at dere faktisk hadde planer om en helt annen seng, men hvis de vil bidra, er de velkommen til f eks å kjøpe vogn (el sett inn noe annet her somdu trenger.)

 

Personlig går jeg ikke så opp i ting, om de er fine eller ordinære, så lenge de kan brukes, så jeg ville ikke ha lagd en stor sak om en gave som barnet får bruk for før eller senere. Men folk er forskjellige. Og det å komme med møbler til andres hus er invaderende.

[Anonym bruker]

De kommer også stadig vekk med ting de ikke vil ha selv. En dag var jeg alene hjemme. Mormoren til samboer er gått bort, og hit kom de med ting og sa det var arvegods. Jeg måtte ta imot tingene for det var jo arvegods. Masse gamle ting som ikke passer inn i vårt hjem i det hele tatt:/

Samboer tar jo tak og sier ifra om dette heldigvis, men dette med senga bare rister han på hodet av:(

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 737a1...f57

[Gjest Antarctica]

Rister på hodet til deg, eller til sin mor og far?

[Anonym bruker]

Til meg:/

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 737a1...f57

[Anonym bruker]

Det er veldig snillt gjort, men muligens litt merkelig om dere aldri har snakket om at hun skal få ny seng osv.

Det snakkes mye om det å være takknemmelig om noen (særlig besteforeldre) kommer med ting til barna helt utav det blå. Og det er jo sant, de aller fleste besteforeldre vil jo bare det beste for sine barnebarn :-)

MEN, og her kommer et men som jeg synes betyr mye for oss som er foreldre. Noen ganger er det slik at VI har lyst til å overraske ungene med ting de har ønsket seg, eller vi har sett for oss at de skal ha. Kanskje har vi som foreldre spart lenge og virkelig hatt sommerfugler i magen til den dagen vi får gi barna våre noe. Det betyr ganske mye det, å kunne føle seg så BRA. Være seg ski, sko, seng, legohus, termos, ei bok, osv.

 

Besteforeldre er ofte veldig gavmilde, og det er kjempeflott! Jeg kommer sikkert til å ville skjemme bort mine barnebarn når den tid kommer.

Men det har noe å si for selvfølelsen for oss foreldre (ja, det er sikkert egoistisk) å kunne gi noe til sitt barn. Vet ikke om noen kjenner seg igjen i dette men... Sånn er det i allefall for meg/oss her hjemme. Det å kunne være stolt over å gi barnet det han/hun ønsker seg/trenger.

 

Jeg skjønner hva du mener HI. Du har ikke mulighet til å bruke senga som noe annet? Sofa på stuen, i en gang, kanskje på et lekerom? :-)

 

Ang. arvegodset må du nok sortere ut litt, eller du og samboer (det var hans mormor?). Enkelte ting passer ikke inn i stilen man har hjemme. Dere får sette dere ned sammen og se over hva dere har fått, og bestemme hva som får bli, og hva som må "gå".

 

Anonymous poster hash: 040f8...a96

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde tatt en hvit løgn og sagt takk, men vi har allerede bestilt en annen seng. og foreslått at de kunne beholde sin seng til overnattingbesøk.

 

Anonymous poster hash: 5fa6e...152

[Anonym bruker]

Samme skjedde med meg. Kjøpt en håpløs vugge. Jeg sa som sant var at dette var noe jeg hadde gledet meg til å kjøpe selv. Jeg sa i samma slengen at møbler og andre hjelpemidler har jeg sterke meninger om. De ble faktisk ingen sure miner. De byttet sengen og kjøpte en gjesteseng til mini de kunne ha hjemme.

 

Kommunikasjon. Si i fra. Tydelig. De tilhører en annen generasjon og har ikke oversikt på det nyeste på markedet og smarte løsninger. Viktig å huske at de vil være snille.

 

Anonymous poster hash: e5c33...786

[Anonym bruker]

Gjør virkelig folk sånt? Her spør svigermor etter hvilke møbler ungene ønsker seg før hun evt kjøper. Hun kjøpte sånt lite bord med stoler til ungene, men spurte da først hvilken modell jeg ville ha først.

 

Anonymous poster hash: 593ee...f47

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt hoppende glad, men er ikke opptatt av slikt tull, så de sparte pengene hadde jeg heller brukt på klær til meg selv eller noe annet jeg ellers ikke ville hatt råd til å unne meg

 

Anonymous poster hash: b8cf5...5a8

[Anonym bruker]

svigermoren min er på samme måte, eller rettere sagt kommer skjelden og aldri med noe nytt. er det nytt så er det kjempe billig og så dårlig kvalitet at det grenser seg til søppel..

 

så langt har vi kjørt 3-4 tilhengere med hennes søppel som hun har dratt inn i vårt hjem. vi har sagt ifra gang etter gang at vi ikke vil ha, men det når ikke inn!

 

toppet seg for meg den gangen hun rev ned all julepynten hjemme hos oss for å vise oss fire ulike julegardiner (ingen hadde par og var sånn ca 20 år gamle) dette i en periode hvor jeg studerte deltid, jobbet nært fulltid og hadde ene barnet mitt under utredning, noe hun viste. ble rimlig forbanna!

så i etterkant har det dukket opp noe ferre ting fra henne, men samtidig får jeg høre på bygda hvor utaknemlig og fæl jeg er ... 

Anonymous poster hash: a5e4a...db8

[Anonym bruker]

Sånn var min svigermor også. Kom drassende med 70 talls møbler/ ting, kjøpte hentesettet til baby som forøvrig ikke var vår smak så det ble byttet.

 

Å snakke med henne nyttet ikke, helt døv for våre synspunkter. Da baby kom, kom hun på døra fra tidlig morgen til sene kvelden. Kom bare med kritikk. Mannen min tok henne fatt, men hun bare lo det vekk.

 

En dag sprakk jeg og ba henne om å dra og ikke vise seg her igjen før hun kan respektere oss. Dette er nå 6 mnd siden, null kontakt og hun går rett forbi oss alle på butikken osv.

 

Som kjernefamilie har vi det mye bedre

 

Så til HI vil jeg si, "mann" deg opp å si til svigermor at du har en annen seng du vil ha. Blir hun fornærmet så la henne furte.

 

Anonymous poster hash: 40b9a...1a0

[Anonym bruker]

For en gjeng med utakknemlige kjerringer.

Svigermor kan jo ikke gjøre noe riktig, stakkars

 

Anonymous poster hash: 72939...821

[Mamsemums]

Jeg bryr meg lite om slike ting, så om sengen var i god stand og grei å bruke hadde jeg vært glad for å spare pengene. Kan du tenke at de pengene du sparer kan du bruke til å kjøpe noe annet fint til barnet? Ellers må dere si i fra, evt lagre og likevel kjøpe nytt (risikoen her er vel at det samme kan skje med noe andre babygreier...).

[Anonym bruker]

Utakknemlige kjerringer...? Kan man virkelig ikke få lov til å sette grenser for svigermor som man gjør med sin egen mor, og andre for den saks skyld ?

 

Hva med oppførsel til svigermor, som furter som en unge fordi man har sagt klart i fra...?

 

Nei vet du hva, det er ikke utakknemlighet, det er "privileged" med å bli voksen, at man kan sette grenser!

 

Anonymous poster hash: 40b9a...1a0

[☆☆☆]

Hadde blitt glad, eg..

[Anonym bruker]

hadde blitt veldig glad for besøk av svigermor, dersom hun kunne komme med bare seg selv og ikke en masse søppel. hadde blitt veldig glad og takknemlig om hun faktisk ville bli kjent med oss!

 

 

Anonymous poster hash: a5e4a...db8

[Appelsinpiken]

Skjønner deg veldig godt. Her er det svigerfar som drar huset vårt fullt av søppel. Kommer innom av og til for å "gi" oss noe, hilse på barna, fylle de med godteri og kritisere et eller annet hos oss foreldre, typ det ligger leker i sandkassa, vi låser ikke døra ofte nok, julepynten er ikke tatt ned i tide etc.

 

Da er det lettere å ta i mot ting fra svigermor, som kjøper ting til barna fordi hun ønsker å sjemme dem bort.

[Anonym bruker]

Bare så det er sagt. Jeg er veldig glad i min svigermor. Og vi treffes flere ganger i uken. Vi snakker begge rett fra levra og tåler å bli snakket til. Svigermor har skjønt vi har HELT forskjellig smak så etter den upraktiske vuggen har hun ikke kjøpt noe uten å spørre hva jeg liker.

Både mamma og svigermor elsker å gi gaver men de er opptatt av at det skal være ting vi trenger og liker. Hvis ikke er det jo ikke vits å gi ting.

 

Anonymous poster hash: e5c33...786

[Anonym bruker]

Sånn var min svigermor også. Kom drassende med 70 talls møbler/ ting, kjøpte hentesettet til baby som forøvrig ikke var vår smak så det ble byttet.

 

Å snakke med henne nyttet ikke, helt døv for våre synspunkter. Da baby kom, kom hun på døra fra tidlig morgen til sene kvelden. Kom bare med kritikk. Mannen min tok henne fatt, men hun bare lo det vekk.

 

En dag sprakk jeg og ba henne om å dra og ikke vise seg her igjen før hun kan respektere oss. Dette er nå 6 mnd siden, null kontakt og hun går rett forbi oss alle på butikken osv.

 

Som kjernefamilie har vi det mye bedre

 

Så til HI vil jeg si, "mann" deg opp å si til svigermor at du har en annen seng du vil ha. Blir hun fornærmet så la henne furte.

 

Anonymous poster hash: 40b9a...1a0

Og hvordan tror du din mann har det nå? Siden du sprakk og bestemte at hun ikke skulle vise seg hos dere igjen? Hvordan hadde du tatt det hvis din mann hadde gjort det mot din mor?

 

Det er så snedig at det ALLTID er mannens mor som er bitchen, mens kvinnens mor virker som engel! På tide og stikke fingeren ned i jorda og kanskje innse at dere som svigerdøtre også kan være fra helvete kanskje?

 

Anonymous poster hash: d62dc...6f5

[Anonym bruker]

Min mann har det kjempefint. Det ligger mye mer til historien, dette var bare toppen av isfjellet. Hvis du kan lese, så skrev jeg at hun skulle respektere OSS, ikke bare meg ! Vi er godt over 40 begge to, så vi leker ikke.

 

 

Anonymous poster hash: 40b9a...1a0

[Appelsinpiken]

Hadde jeg sprukket ovenfor mine svigerforeldrene, hadde mannen blitt kjempeglad

 

Men du tror ikke grunnen til at det er svigermødre/svigerdatter som klinker i hop er fordi de tross alt er to fremmede som plutselig skal være familie, og med de samme hovedinteressene som hus/barn/hjem..? Jeg kan godt be min egen mor klappe igjen og pelle nesa si ut sv mine saker uten at hun bli fornærmet. Kan også si at "ærlig talt mamma, du kan virkelig ikke synes den var fin??" Men gjør jeg det med svigermor blir hun lei seg og støtt, og jeg er frekk og utakknemlig..

[Anonym bruker]

Hadde jeg sprukket ovenfor mine svigerforeldrene, hadde mannen blitt kjempeglad

 

Men du tror ikke grunnen til at det er svigermødre/svigerdatter som klinker i hop er fordi de tross alt er to fremmede som plutselig skal være familie, og med de samme hovedinteressene som hus/barn/hjem..? Jeg kan godt be min egen mor klappe igjen og pelle nesa si ut sv mine saker uten at hun bli fornærmet. Kan også si at "ærlig talt mamma, du kan virkelig ikke synes den var fin??" Men gjør jeg det med svigermor blir hun lei seg og støtt, og jeg er frekk og utakknemlig..

Ber du moren din om å klappe igjen og pelle nesa si ut av dine saker? Er litt "rystet" jeg   Kan godt forstå at svigermor blir lei seg og støtt da ja  Har aldri hatt et slikt språk overfor mine foreldre i hvert fall. Og mine blander seg MYE, men jeg vet at de gjør det av gode hensikter pga at de er glade i oss.

 

Anonymous poster hash: d62dc...6f5

[Appelsinpiken]

Ikke hver dag og til vanlig, men når hun trår over streken. Kommer fra en familie der vi snakker rett fra levra og ikke legger fingrene i mellom. Men det er ingen sure miner av den grunn

[Anonym bruker]

Jeg kan si til min mor at hun skal holde seg unna hvis hun går over streken. Men i forhold til svigers, der passer jeg meg mer, bringer hun noe så blir det brukt, men kanskje ikke der hun hadde tenkt seg det

Anonymous poster hash: fc3d4...f49