LørdagsHAT! Og litt elsk

[Bustetroll]

Jeg har fysisk vondt i hjertet mitt.. 

Min ex skulle få treffe datteren sin i dag for første gang siden Juli. Besøksforbudet gjelder ikke lengre, så jeg skulle selv være til stede. Gjett hvem som ikke dukket opp? Alkohol/rus var igjen viktigere... 
Jeg er egentlig bare glad jeg slapp å treffe han.. Og nå har jeg i alle fall prøvd... 
Hvordan er det mulig? Virkelig? 
Jeg ser på min lille nydelige jente, som smiler og ler, og tenker.. Hvordan? Hvordan kan man IKKE møte henne når man har èn mulighet? Hvordan kan det være viktigere å drikke øl og ruse seg enn å tilbringe et par timer med henne? (Kl 12.00 på formiddagen!)
ARGH!

Også elsken.. Jeg fikk tilbake dyret mitt i dag! Lille vakrusen min...
Er 9 dager siden operasjonen, men han er enda litt sliten og slapp.. Han måtte jo operere ut 3 tenner også, så nå er han tannlaus på raden nede Dakar lille. 
Siste dag med kappe på i dag! 
Han er samme hunden i alle fall, bare mye slappere. Får se hvordan formen kommer seg etterhvert, eller om dette er så rolig han faktisk skal bli etter en kastrering. 
Vi har vært hjemme siden kl 16, og han har enda ikke tisset noe sted! (Han fikk dog vondt i magen, og litt diare kom i gangen:P) *krysse fingrene*
Så får de neste dagene vise om operasjonen har vært vellykket på det området jeg ønsker!

Så nå sitter jeg her, og koser med bobbusen min som aldri før, og tenker de styggeste tankene jeg bare klarer om ex-en! 


Ha en fortreffelig Lørdag!

[Mrs Smutt & Smilende]

Uff, det hatet var vondt å lese. Ja, det er uforståelig, fælt, vanskelig, jævlig og helt bort i natta!!

Håper du allikevel får en fin kveld med hund som jeg håper blir fin i farta fort!

[sug lut]

Datteren din er heldig som har deg. Klem henne ekstra mye.

[Gjest xxxxxxxxx1]

Jeg kan skjønne skuffelsen - heldigvis har hun deg! Klem.

[Bustetroll]

Datteren din er heldig som har deg. Klem henne ekstra mye.

Ja.. Har sikkert 5-6-7 ganger siden vi kom hjem, løftet henne opp, kost henne og sagt (Nei, tenkt. Jeg snakker ikke stygt om pappaen hennes uansett hvor mye jeg hater han): "Hvordan kan noen IKKE leke med deg? Se på deg, kose på deg, tulle med deg, le med deg, kaste ballen med deg, jage deg (Hun får lættis når man krabber etter henne på gulvet), trøste deg". 

Jeg forstår ikke. 

Jeg har tidligere fått vondt i hjertet mitt når jeg tenker på at han ikke får se henne.. Uansett hvor gode grunner jeg har til å nekte han det, så har jeg en veldig stor samvittighet. 

Jeg har ringt både barnevern og familievernkontor, før jeg tok valget om å møte han i dag.. 

Barnevernsmøte først, de ville at jeg skulle gå gjennom fvk, og bruke dem som 3.part, kun til å formidle e-poster, sms, avtale tidspunker til møter osv... Men da jeg ringte fvk, så var de ikke stort villige til det.. De var ikke interessert i å kun være en 3-part, så da måtte jeg bare fikse det på egenhånd. Jeg vil ha minst mulig styr, og viktigst av alt, at datteren min ikke merker at det er noe "rart". Og det minst rare, ville vært hvis jeg var tilstede når hun møtte han igjen.. Hun ville jo ikke kjent han igjen.. Hun var 7 mnd da jeg kastet han ut, og er nå 15 mnd. 

Men nå, nå er samvittigheten min ren igjen! Og det føles deilig. Nå har jeg prøvd. Jeg har prøvd for datteren min skyld, fordi HUN har rett på å se faren sin. Han har derimot ingen rett til å se henne. (Ingen foreldrerett i alle fall, til og med barnevernet var litt usikre der)  

Ingen vet hva fremtiden bringer. Men akkurat sånn for NÅ, kobler jeg helt ut. Samvittigheten er borte, og han skal ikke eie så mye som en hjernecelle i hodet mitt!

Endret 1. mars 2014 av Bustetroll

[Bustetroll]

Uff, det hatet var vondt å lese. Ja, det er uforståelig, fælt, vanskelig, jævlig og helt bort i natta!!

Håper du allikevel får en fin kveld med hund som jeg håper blir fin i farta fort!

Ja jøss! Går det ikke an å legge inn bilder her på kranglesiden? 

Jeg tok så fint bilde av BoB med frakken sin, men ingen alternativer:P

Han er trøttus bananikus, men antar at han kommer seg litt ila dagene.. 

Vet jo at hunder generelt blir roligere etter kastrering.. Han er jo helt med når jeg tuller med han. Leker og henter musa si (han har katteleker...) osv.  Så jeg tror/håper at trøtheten hans vil gi seg litt med dagene. 

 

[sug lut]

 

 

 

Og det er den eneste musa han får heretter

Endret 1. mars 2014 av sug lut

[Iiiiik]

For en dust! Håper du nå kan skyve den dårlige samvittigheten langt vekk. I følge barneloven har barn rett til samvær med begge foreldre og det er ikke knyttet til felles foreldreansvar eller ikke. Han må imidlertid selv ta initiativ til samvær nå eller vente til hun selv ber om å få møte faren sin.

[Gjest Jigglewiggle]

Klem ❤️

[Bustetroll]

For en dust! Håper du nå kan skyve den dårlige samvittigheten langt vekk. I følge barneloven har barn rett til samvær med begge foreldre og det er ikke knyttet til felles foreldreansvar eller ikke. Han må imidlertid selv ta initiativ til samvær nå eller vente til hun selv ber om å få møte faren sin.

Ja det er jo det jeg har gått rundt å ventet på... Jeg har ALDRI nektet han å se datteren sin, så det skal jeg absolutt ikke ha på meg. Men.. Jeg har ikke hatt lyst til å ringe han å si "Hei kjære, du kan få møte **** da og da, der og der". Han har vokst opp som BORTSKJEMT, men jeg vil ikke gi han ting på sølvfat. Han har hatt besøksforbud, så om han skal ha kontakt med datteren sin, så får han ta initiativ(Uten å sende meg slibrige mail.....) ... Det er ikke SÅ hardt.  Han truer med at han har kontaktet fvk osv. Men det hadde jo faktisk bare vært positivt om han faktisk hadde gjort det. For det hadde vist initiativ!. 

Etter jeg fikk 3 sms'er av han der han løy om kontakt med fvk, advokat osv, gav det meg i alle fall snevet at han faktisk PRØVDE å få treffe mimi.. , så jeg kontakten barnevernet for å høre hvordan jeg skulle gå frem. Som nevnt over, de anbefalte fvk, men fvk ville ikke være 3.part.. Så jeg kontaktet han selv, og gav han dato og sted. Avtalen har vært klar ganske lenge.. Senest på bussen i dag tidlig gav jeg beskjed om at jeg vle litt forsinket. Han var likeglad og gav beskjed om at det passet utmerket... 

[Dr. Fyll]

Er det samme eksen som plager deg på mail, ref den andre tråden? Da er det kanskje på tide å få nytt besøksforbud. Det vil jo uansett ikke gå utover kontakten mellom datteren din og ham. Datteren din er heldig som har deg, klemmer til dere begge. Og blås den dårlige samvittigheten strakt til helvete.

[Iiiiik]

Men nå har du gjort ditt og da får neste skritt være opp til ham. Tar han kontakt igjen, så si at dere kan møtes på familievernkontoret for å lage en avtale om samvær. Si at du stiller til mekling hvis han bestiller tid. Da får han sjansen til å bevise igjen at det er bare tomme trusler og ingen gjennomføringsevne hos ham. Lag gjerne en fast mail/SMS du svarer nede hver gang han spyr ut gørra si. "Så fint at du vil treffe henne. Hun trenger forutsigbarhet og klare avtaler. Hvis du ringer familievernkontoret og bestiller time til mekling, kan vi avtale hvordan samværet skal se ut"

[Bustetroll]

Er det samme eksen som plager deg på mail, ref den andre tråden? Da er det kanskje på tide å få nytt besøksforbud. Det vil jo uansett ikke gå utover kontakten mellom datteren din og ham. Datteren din er heldig som har deg, klemmer til dere begge. Og blås den dårlige samvittigheten strakt til helvete.

Vel... Besøksforbudet går egentlig ikke ut før 22 April.. Jeg har fått høre fra politiet at selv om jeg kontakter han, så blir ikke besøksforbudet brutt.. Men det tror jeg nok er til visse grenser. Så at jeg selv legger opp et møte med han, tror jeg ikke ser så greit ut ift besøksforbudet. (Men dette igjen, er jo fordi fvk ikke ville være 3.part, og fordi jeg vil at datteren min skal møte han med meg tilstede)

èn kort beskjed er en ting, men jeg tror ikke jeg kan løpe til politiet nå å si at "Buhu, han sender meg mail", .. Men får nå se hvordan det blir fremover. Han har nemlig sluttet med mail sånn egentlig. Så han har latt meg være stort sett i fred. Det var derfor jeg valgte å møte han personlig, fordi jeg følte at jeg ikke trengte besøksforbudet lengre,.. 

Jeg vet ikke hva han vil gjøre fremover... Jeg vil slette mailen min. Alt annet er blokkert fra før. Og besøksforbudet gjelder jo enda, sånn egentlig. 

Jeg syntes det er dårlig at fvk ikke vil stille opp som 3part når det et besøksforbud i bildet.. Når man ikke har andre å lene seg på.. Jeg blir jo da litt tvungen til å ta ting i egne hender. 

[Gjest Fru Banderas]

Jeg skjønner heller ikke at noen menn(esker) ikke vil gjøre alt for å være sammen med barna sine.

Lever dessverre i en slik situasjon selv. Men nå har det gått fire år uten noe ønske fra hans side om å vite noe som helst, så vi er begge blitt vant til situasjonen.

 

Hun vet sannheten, men en fullstendig sensurert versjon. Dvs. hun vet fakta, og har ikke blitt fortalt en eneste løgn. Men hun kjenner ikke til mine følelser rundt dette, samt ca. en million detaljer. Åpenhet fungerer her, og vi snakker om ham. Om at han har vanskelig for å tenke på andre enn seg selv. At det ikke er vår feil, "men SE på *tante X, onkel X, mormor, morfar, den og den og den* som elsker å være sammen med deg! Alle vi har det så bra sammen!" osv.

 

Det er mannens tap. Det er han som går glipp av dette, skal du vite.

Det er jævelig synd, provoserende og vondt, selvfølgelig er det det.

Men verken du eller jeg, eller alle andre i samme situasjon og de rundt oss, kan endre dem.

 

God lørdag til deg, og husk alltid på hvor heldig barnet ditt er som har nettopp deg!

[Bustetroll]

Jeg skjønner heller ikke at noen menn(esker) ikke vil gjøre alt for å være sammen med barna sine.

Lever dessverre i en slik situasjon selv. Men nå har det gått fire år uten noe ønske fra hans side om å vite noe som helst, så vi er begge blitt vant til situasjonen.

 

Hun vet sannheten, men en fullstendig sensurert versjon. Dvs. hun vet fakta, og har ikke blitt fortalt en eneste løgn. Men hun kjenner ikke til mine følelser rundt dette, samt ca. en million detaljer. Åpenhet fungerer her, og vi snakker om ham. Om at han har vanskelig for å tenke på andre enn seg selv. At det ikke er vår feil, "men SE på *tante X, onkel X, mormor, morfar, den og den og den* som elsker å være sammen med deg! Alle vi har det så bra sammen!" osv.

 

Det er mannens tap. Det er han som går glipp av dette, skal du vite.

Det er jævelig synd, provoserende og vondt, selvfølgelig er det det.

Men verken du eller jeg, eller alle andre i samme situasjon og de rundt oss, kan endre dem.

 

God lørdag til deg, og husk alltid på hvor heldig barnet ditt er som har nettopp deg!

Jeg har kontakt med alle i fam hans, utenom han... Alle vet jo hvordan han egentlig er.. Men han skjønner det ikke selv.. Han er hellig, og tror han er verdensmester i alt, mens egentlig, vet fam hans alt han driver med... Han eier NULL selvinnsikt.. 

Jeg vil aldri lyve til datteren min. Nå er jo hun bare 15 mnd,så det er ikke stort å forklare enda, og vet som sagt ikke hva fremtiden bringer. Men dersom han er ute av fremtiden for godt, så vil jeg helt klart spare henne for detaljer. Jeg vil ikke si "Nei.. vettu hva.. Han faren din, han var mer intr i kokian, piøs og sprit han, enn å ha et liv med deg."

Som du sier. Det blir ikke løgn, men det blir heller ikke en detaljert sannhet.. (før hun evt er veldig voksen)

Og jeg skal alltid gi datteren min mulighet til å oppsøke faren sin. (Så sant han ikke er HELT ute å kjører)

Men jeg tror nok, hvis ting blir som de er nå, så vil min jente vokse opp med tanken om at pappa, han var syk(ish) og hadde ikke muligheten til å ta vare på en familie. <-- en eller annen versjon her altså. 

 

[Bustetroll]

Sorry, men jeg bare må legge til. Jeg skulle gå i seng nå. Men jeg måtte bare sjekke mailen for å se om han hadde sendt noe mer.. Jada:

"Jeg skal ikke skrive mer. Er stolt av deg, si ifra en vakker dag. Jeg bryr meg, men har det utrolig tøft mtp selvbevisshet og identitet. Du er bra mor, hei og ha det."

Så får jeg sitere siste mailen jeg fikk for 5 timer siden:

" Synd en symaskin kjøpte dere (Jeg fikk en symaskin av tanten hans til jul).!! Jeg vil ha besøksforbud på livstid, slik har dere psyket meg ut !!"

Ser jo bare på disse 2 at det er alkohol/rus i bildet

Endret 1. mars 2014 av Bustetroll

[moota m storebror&lillebror]

Jeg kan ikke forstå at noen ikke vil ha sine barn i livet sitt. Jeg ser på mine herlige barn og tenker jeg er glad for å få se dem hver dag og glad for at jeg får være med på oppveksten deres.

Det er godt barna har en god og varm mamma i alle fall!   La faren loffe sitt eget liv, og håpe at han en dag våkner opp og forstår at det finnes ingenting som er viktigere enn barna sine.

 

Dere er flinke som prøver å få ting til, selv om det ikke er lett med en bf som er vanskelig på ene eller andre måten!

[Iiiiik]

Han virker i større grad i psykisk ubalanse enn kun ruset. Sannsynligvis begge deler. Mønsteret med å skifte så totalt, være så svart-hvitt og å føle at folk rotter seg sammen mot ham tyder på en diagnose vil jeg tro. Tipper at det er forklaringen på at han ruser seg også. Og når han ruser seg, blir han selvfølgelig ikke friskere. And so it goes on... 

 

Jeg skjønner at familievernkontoret ikke kan gå inn i dette, det ligger jo langt utenfor familievernkontorets mandat og myndighetsområde. Det burde barnevernet faktisk vite også. Frykter at du igjen blir en del av hans forvridde verdensbilde når du opphever besøksforbudet (eller er villig til det) fordi noen ikke vil gjøre noe de egentlig ikke skal gjøre. Nå kom han heldigvis ikke, så du slapp å få deg en i trynet fordi du ønsket å tro det beste om ham. Sånn som han fungerer, må du bare fortsette å være sterk og ikke håpe at nå er det annerledes. Dessverre innser ikke han at han går glipp av det mest fantastiske i verden og jeg skjønner at du unner ham å være del i jentas liv, men det fikser han ikke. Husk det neste gang du nøler. Han må bevise at han virkelig ønsker det og han må bevise over tid. Én mail eller to holder ikke, han må møte deg først skikkelig på et nøytralt sted, dere må gjøre fornuftige avtaler og han må følge dem. Du skal fortsette å beskytte datteren din og avtalene dere eventuelt lager må gjøre det mulig for deg å klare det. I beste fall får han hjelp og skikk på livet sitt og kan dele datteren din med deg, i verste fall klarer han det ikke. Alternativet som innebærer at han får ha kontakt med henne mens han fortsatt er sprø er et ikke-alternativ. Skjønner at det er lettere for meg enn for deg å være kategorisk, du har tross alt elsket denne mannen en gang, men det er derfor det er så fint at du deler med andre. Da kan vi være steinharde hvis du viser antydning til vakling. 

[Bustetroll]

Han virker i større grad i psykisk ubalanse enn kun ruset. Sannsynligvis begge deler. Mønsteret med å skifte så totalt, være så svart-hvitt og å føle at folk rotter seg sammen mot ham tyder på en diagnose vil jeg tro. Tipper at det er forklaringen på at han ruser seg også. Og når han ruser seg, blir han selvfølgelig ikke friskere. And so it goes on... 

 

Jeg skjønner at familievernkontoret ikke kan gå inn i dette, det ligger jo langt utenfor familievernkontorets mandat og myndighetsområde. Det burde barnevernet faktisk vite også. Frykter at du igjen blir en del av hans forvridde verdensbilde når du opphever besøksforbudet (eller er villig til det) fordi noen ikke vil gjøre noe de egentlig ikke skal gjøre. Nå kom han heldigvis ikke, så du slapp å få deg en i trynet fordi du ønsket å tro det beste om ham. Sånn som han fungerer, må du bare fortsette å være sterk og ikke håpe at nå er det annerledes. Dessverre innser ikke han at han går glipp av det mest fantastiske i verden og jeg skjønner at du unner ham å være del i jentas liv, men det fikser han ikke. Husk det neste gang du nøler. Han må bevise at han virkelig ønsker det og han må bevise over tid. Én mail eller to holder ikke, han må møte deg først skikkelig på et nøytralt sted, dere må gjøre fornuftige avtaler og han må følge dem. Du skal fortsette å beskytte datteren din og avtalene dere eventuelt lager må gjøre det mulig for deg å klare det. I beste fall får han hjelp og skikk på livet sitt og kan dele datteren din med deg, i verste fall klarer han det ikke. Alternativet som innebærer at han får ha kontakt med henne mens han fortsatt er sprø er et ikke-alternativ. Skjønner at det er lettere for meg enn for deg å være kategorisk, du har tross alt elsket denne mannen en gang, men det er derfor det er så fint at du deler med andre. Da kan vi være steinharde hvis du viser antydning til vakling. 

Jeg har aldri trodd at han har forandret seg, det må sies. Jeg vet godt hvem han er. Men etter samtaler med både barnevern og fvk, kom vi frem til at det lureste var å la han treffe henne, slik at han ikke kunne bruke mot meg i fremtiden at jeg har nektet han å se henne osv. 

Men nå har jeg prøvd!