Jeg er så redd og lei meg.

[Anonym bruker]

Bare griner.. 26 uker på vei, sikkert hormonell. Har en datter på 3 år som er så vrang om dagen. Blir så lei meg. Hun svarer meg hvis jeg snakker til henne, hører ikke på meg, slår, nekter og gjøre ditt og datt, skriker og tøyer grensene maksimalt. Er såå sliten og lei. Og nå begynner jeg og tenke at jeg ikke kommer til og klare og ha to barn:( jeg har samboer, og han er veldig flink med datteren vår. Men likevel er jeg redd for og ikke klare dette:( hadde fødselsdepresjon etter forrige fødsel og er redd for og få det igjen.

Føler meg som verdens verste mamma, for jeg roper til henne når hun ikke hører på meg og griner foran henne. Jeg er bare så sliten at tålmodigheten er ikke der lenger:(

 

Noen som kan gi meg noen trøstende ord?

 

 

Anonymous poster hash: 8876a...4ea

[Anonym bruker]

Jeg har også et trassemonster for tiden, han er 3,5... Jeg blir sint og lei og oppfører meg ikke alltid som den mammaen jeg ønsker å være. Men det er en fase, og vi koser oss når vi kan. Han må lære grenser, sånn er det bare. Snakk med jordmor slik at dere kan forberede dere på en evt fødselsdepresjon, og snakk med samboeren din slik at han kan hjelpe deg enda mer. Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: cbd08...1b9

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:)

Går bare til lege denne gange jeg. Men nå har jeg ikke hvert der på snart 2 mnd.. Ikke fått noen ny time. Hvor ofte skal man til kontroll? Synes alt er så anderledes denne gangen.

Hi

 

Anonymous poster hash: 8876a...4ea

[MrsMilla]

Tipper det ville vært lettere for deg både å holde roen slik at datteren din oppfatter deg som i kontroll igjen - og stopper å utfordre grensene dine - om du ikke hadde vært så sliten.

Altså vil det viktigste fokuset nå være å få deg ut av en tilværelse der du er sliten, og til en hverdag der du har det bedre, mer energi og føler du har kontroll igjen.

Ser du selv noen måte du kan oppnå dette? Kan du oppnå dette ved å la mannen ta over roret i heimen ei stund, sove godt ut og kanskje trene lett eller annet som gir deg endorfiner?

Viktig at du prioriterer dette, du er bedre som mor om du jobber med det enn å slite deg ut og få problemer som følge av å være utslitt!

 

Du trenger ikke få en svangerskapsdepresjon eller fødselsdepresjon andre gang selv om du hadde det første gang - andre gang kan gå helt annerledes :-)

Jeg hadde det ikke bra etter første fødsel, også grunnet hardt svangerskap og grusom fødsel.

Allikevel var verden helt annerledes etter andre barnet, som dag og natt. Men da var jeg mindre sliten, prioriterte egen helse, trente lett for å få opp energien og endorfinene og fødselen gikk bedre.

 

Ofte en ond sirkel man havner i, og da skal det litt til å snu dette - men det må gjøres. Husk at gode sirkler også finnes, du må prøve å komme deg dit!

[Anonym bruker]

Tipper det ville vært lettere for deg både å holde roen slik at datteren din oppfatter deg som i kontroll igjen - og stopper å utfordre grensene dine - om du ikke hadde vært så sliten.

Altså vil det viktigste fokuset nå være å få deg ut av en tilværelse der du er sliten, og til en hverdag der du har det bedre, mer energi og føler du har kontroll igjen.

Ser du selv noen måte du kan oppnå dette? Kan du oppnå dette ved å la mannen ta over roret i heimen ei stund, sove godt ut og kanskje trene lett eller annet som gir deg endorfiner?

Viktig at du prioriterer dette, du er bedre som mor om du jobber med det enn å slite deg ut og få problemer som følge av å være utslitt!

 

Du trenger ikke få en svangerskapsdepresjon eller fødselsdepresjon andre gang selv om du hadde det første gang - andre gang kan gå helt annerledes :-)

Jeg hadde det ikke bra etter første fødsel, også grunnet hardt svangerskap og grusom fødsel.

Allikevel var verden helt annerledes etter andre barnet, som dag og natt. Men da var jeg mindre sliten, prioriterte egen helse, trente lett for å få opp energien og endorfinene og fødselen gikk bedre.

 

Ofte en ond sirkel man havner i, og da skal det litt til å snu dette - men det må gjøres. Husk at gode sirkler også finnes, du må prøve å komme deg dit!

Tusen takk for svar:) Jeg sover faktisk ganske mye. Det er nesten litt flaut. Å så får jeg dårlig samvittighet ovenfor samboer som jobber fullt og jeg får svangerskapspenger og går hjemme.

Sliter med BL også, så har mye vondt. Men det er kanskje på tide med en legetime..

Hi

 

Anonymous poster hash: 8876a...4ea

[MrsMilla]

 

Tipper det ville vært lettere for deg både å holde roen slik at datteren din oppfatter deg som i kontroll igjen - og stopper å utfordre grensene dine - om du ikke hadde vært så sliten.

Altså vil det viktigste fokuset nå være å få deg ut av en tilværelse der du er sliten, og til en hverdag der du har det bedre, mer energi og føler du har kontroll igjen.

Ser du selv noen måte du kan oppnå dette? Kan du oppnå dette ved å la mannen ta over roret i heimen ei stund, sove godt ut og kanskje trene lett eller annet som gir deg endorfiner?

Viktig at du prioriterer dette, du er bedre som mor om du jobber med det enn å slite deg ut og få problemer som følge av å være utslitt!

 

Du trenger ikke få en svangerskapsdepresjon eller fødselsdepresjon andre gang selv om du hadde det første gang - andre gang kan gå helt annerledes :-)

Jeg hadde det ikke bra etter første fødsel, også grunnet hardt svangerskap og grusom fødsel.

Allikevel var verden helt annerledes etter andre barnet, som dag og natt. Men da var jeg mindre sliten, prioriterte egen helse, trente lett for å få opp energien og endorfinene og fødselen gikk bedre.

 

Ofte en ond sirkel man havner i, og da skal det litt til å snu dette - men det må gjøres. Husk at gode sirkler også finnes, du må prøve å komme deg dit!

Tusen takk for svar:) Jeg sover faktisk ganske mye. Det er nesten litt flaut. Å så får jeg dårlig samvittighet ovenfor samboer som jobber fullt og jeg får svangerskapspenger og går hjemme.

Sliter med BL også, så har mye vondt. Men det er kanskje på tide med en legetime..

Hi

 

Anonymous poster hash: 8876a...4ea

 

Naturlig at man sover litt ekstra i svangerskap, noe som egentlig er greit for å få ladet opp litt. Får du rørt på deg? Jeg blir kjempedeprimert av å ikke trene.... Trenger ikke å være hard trening, en tur kan gjøre susen, men å få opp litt puls, komme seg ut og bruke kroppen gjør underverker. Uansett hvilken form for bevegelse man gjør.

[Anonym bruker]

Prøver og gå litt tur med datteren min. Men da blir jeg jo helt ødelagt i bekkenet etterpå

 

Anonymous poster hash: 8876a...4ea

[Anonym bruker]

Det blir bedre! Gutten min ble en umuliuss siste 3 mnd av svangerskapet. Han var 3 år og jeg tror at barna merker at ting er annerledes og at noe er på gang. For oss så roet han seg rundt da babyen kom. Og så er det jo vanskeligere å takle sinna 3åringer når man selv er sliten. Hold ut og ikke vær redd for å be om hjelp

 

Anonymous poster hash: fe039...419