Er så skuffet over familien min... (langt)

[Anonym bruker]

Jeg har fire søsken som jeg har lite kontakt med, men jeg pleier alltid å møte opp i bursdagene til barna dems eller andre ting de inviterer til og inviterer de tilbake tillignende anledninger hos meg.

 Mine barn har bursdag ikke så alt for langt fra hverandre så for å gjøre det enklere for alle sammen så inviterer jeg til en felles feirng i år inviterte jeg 13 stk fra min familie til feiring og INGEN av dem møtte opp.

Faren min ble alvorlig syk like før så han og kona kom ikke.  Jeg forstår at de har mer enn nok å tenke på, men de kunne ha sendt en sms med gratulerer med dagen i det minste.

Søsteren min med familie kom ikke, de har ikke vært på bursdager her de siste 3 årene. De sende ikke kort eller sms eller. Nå skal det legges til at de ikke har vært her på 3 år uansett, grunn, mens vi har misset en bursdag hos dem. Hver gang vi reiser ned dit så sier søsteren min at nei nå måå vi finne på noe samen snart og de kommer snart på besøk, men det er bare tomt snakk. De bor 2 t kjøring unna, men er herover 5-6 ganger i året besøker de andre i familien eller venner, men de 10 km ekstra til meg har de rett å slett ikke tid til.

Den ene broren min "glemte" hele greia... Glemte å svare på innbydelsen, glemte å komme og glemte søren meg å gratulere med dagen når det gikk opp for han at han hadde "glemt" det. Nå er jeg invitert til hans kones bursdag, egentlig kunn for at jeg gir fine gaver.

 

Jeg blir så forbannet og skuffet!! De kunne i det minste gratulert barna mine med dagen på sms, facebook eller slengt et kort i posten når de ikke gidder å møte opp selv!!! Istedet så hører jeg ingenting før jeg får en sms innbydelse til dems bursdag, da er det forventet at vi skal møte med med flotte gaver ( ønskelisten sendes som regel med)! Nå har jeg bestemt at jeg skal være skikkelig barnselig, jeg skal ikke møte på en eneste bursdag før de kommer i min eller barna mine får bursdagshilsen!! Utrolig nok så er det vel bare gavene de kommer til å savne, ikke selskapet...

 

Skjønner ikke hvorfor jeg er så jævla skuffet, vi har ikke kontakt med mindre det er bursdager eller begravelser noen av oss er ikke buds engang på face og enda så hadde jeg trodd at noen av dem tok seg tid til å gratulere barna.

 

Anonymous poster hash: 78eae...5ff

[Anonym bruker]

Trist å høre. Noen har skjemt dem bort.....

Anonymous poster hash: e364e...906

[Anonym bruker]

Uff, nå fikk jeg tårer i øynene her. Så utrolig trist for både deg og barna. Er det andre som kommer i bursdagen? Mannens familie? (Hvis du har mann da...)

 

 

Anonymous poster hash: 3f383...cb4

[Heihånåerdetjuligjen]

Trist og tragisk oppførsel fra din familie. Jeg skjønner godt at du heller ikke gidder mer. Akkurat denne sms-en du fikk av din bror synes jeg du skal gi bæng i å svare på. Ikke gi noen tilbakemelding i det hele tatt. Og hvis han spør om hvorfor du ikke kom, så kan du svare at du glemte det bort. Blir han sur, så minner du ham bare på hva han selv har ofret for å komme i dine barns selskaper.

 

Jeg ville ikke giddet å bruke mer energi på en sånn familie, du blir bare såret og det kommer det ingenting godt ut av. Men jeg ville fortsatt bedt min far.

Endret 28. februar 2014 av Kari Mari

[Enblå<3og<3torød]

Huff, da hadde jeg blitt skuffet.. Kutt dem ut! Håper du har familie på

Mannens side som stiller opp!

[Anonym bruker]

Uff, nå fikk jeg tårer i øynene her. Så utrolig trist for både deg og barna. Er det andre som kommer i bursdagen? Mannens familie? (Hvis du har mann da...)

 

 

Anonymous poster hash: 3f383...cb4

Den ene dagen jeg ber inn er jeg familie og venner sammen, heldigvis har vi mange venner som fyller opp. Mannen sin familie liker ikke en støyende bursdagsfering med mange barn siden de ikke har barn selv så de kommer senere på dagen vi feriet på og på selve dagen til barna.

 

Av de 13 fra min familie som var invitert har en sendt bursdagshlsen, utrolig drøyt syes jeg!

Synes også jeg er passe barnslig som skal "straffe" dem ved å ikke komme i dems anledninger, men jeg er så utrolig såret. Siden vi hovedsaklig ses til bursdager eller andre anledninger så føler jeg at jeg ikke kan ta det opp med dem eller. Det skal jo liksom ikke bry meg fordi vi ikke er nære, men jeg er fortsatt ufattlig såret og må bare få tømt det...

 

 

 

Hi,

 

Anonymous poster hash: 78eae...5ff

[Anonym bruker]

Holder med deg i å være litt barnslig nå...synes det er helt på sin plass at du dropper å reise i andres bursdag hvis de ikke kan prioritere dere noen gang. Det går veldig enveis i mange familier.

Anonymous poster hash: fc172...d7d

[Anonym bruker]

Hei. Trist å lese. Eneste jeg kan skjønne var faren din som var alvorlig syk, han hadde helt klart en gyldig grunn til å glemme å gratulere. Men bortsett fra det synes jeg at familien din burde skjerpe seg. For det er jo ikke ok oppførsel. Hvis en ikke kan komme er jo det minste en gjør å sende en sms med gratulerer med dagen og si ifra at en dessverre ikke kan. Å ikke gjøre noen av delene er manglende folkeskikk.

 

Så skjønner godt at får litt lyst til å gi opp.

 

Men ville bare si at min familie også er ganske så utrulig slappe på sånne ting. Jeg gidder ikke engang å be de til bursdagene til mitt barn, for vet at ingen av de ville komme. TIl og med i barnedåpen var det få som kom (men de sa ifra iallfall). Hold dåpen til og med der de bor, men av fire søsken kom bare en. Og var ikke alvorlig sykdom, var andre ting.

 

Men noen er sånn. Hvis en ønsker kontakt med de, så må en svelge masse kameler. Hvis en får noe ut av det (det får jeg av min familie, jeg er glad i de) så vet jeg at for meg ville det å konfrontere de med sine dårlige sider hjelper så lite.

 

Men kan jo hjelpe med dine? Å ta en alvorsprat og si at det minste en kan forvente er klar beskjed at de ikke kan komme og en gratulerer med dagen hvis de har blitt invitert til bursdag. Og at du og bursdagsbarnet ble såret når de glemmer hele dagen. At det betyr så lite for de, noe som er så viktig for et lite barn.

 

Vi gir heller ikke gaver til hverandres barn/voksne. Bortsett hvis en er tilstedet i bursdagen. Akkurat den biten synes jeg er litt deilig da personlig, de vet ikke hva jeg vil ha og jeg vet ikke hva de vil ha.

 

Men jenk forventningene ned til et minimum og ikke håp på forbedring er mitt råd. Hvis du har lyst på fortsatt kontakt. Hvis søstera de snakker masse om at dette må gjentas snart når dere faktisk møtes, så høres det jo ut som om hun er glad i deg/dere innerst inne. Og derfor verdt å beholde.

 

Jeg sier ikke at du skal jenke forventningene fordi dette er noe DE kan kreve. Jeg sier bare at det for meg har hjulpet å holde forventningene på et minimum, så blir jeg positivt overrasket når de faktisk glimter til, istedet for å bli skuffet igjen og igjen.

Anonymous poster hash: 7306e...89e

[Anonym bruker]

Liker dere ikke hverandre?

For meg er det mye merkligere at dere ikke omgås, ringer hverandre ol i hverdagen enn at det kan være bursdager som glemmes. Hvis dere uansett ikke har noe med hverandre å gjøre resten av året kan dere kansje like godt droppe bursdager og jul også. Det er hverdagene som er viktigst.

Anonymous poster hash: 6a03a...ddb

[Anonym bruker]

uff, trist å lese...jeg hadde vært utrolig barnslig...lenge, og hadde de spurt om hvorfor jeg ikke kom, så hadde jeg sagt det som det var....det må gå begge veier.....

 

Gratulerer så mye med dagen, på etterskudd

Anonymous poster hash: bc767...661

[Anonym bruker]

Utrolig trist lesning. Jeg tenkte på barna dine som forventet at de kom, så kom ingen..Skammelig..

 

Det er IKKE barnslig å ta samme mynt tilbake.  Gjør det samme tilbake hele neste år. Hver gang det er invitasjon, dropp å kom. Så ser du hva som skjer. Får du telefon tilbake, så sier du som det er at du trodde ikke det var så viktig med bursdager lenger, ingen kom hit forrige gang...

 

 

Anonymous poster hash: 03823...ceb

[Turtelduen]

Du kan jo møte opp og utnytte festen med droppe dyre gaver?!

 

Sånn der har vi det med flere. Bla med barnas besteforeldre. I år lagde jeg rett og slett en fest for min familie og droppet pappaene familie. De setter ikke så pris på feiring likevel.

Men jeg sender/gir alltid gaver til barna, selv om vi ikke er bedt, barna fortjener jo det.

 

Men syns ikke du er barnslig. Heller en mer vanlig reaksjon når en føler seg skuffet/utnyttet...

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen i situasjonen din, for her sliter vi med akkurat det samme i mannens familie. Riktignok ikke angående barnebursdager, for vi er ikke der helt enda, men diverse andre ting. Både mannen og jeg er enige om at det ikke er et spesielt stort tap, og vi gleder oss over min familie som heldigvis veier opp for hans tafatte gjeng. Vi har blitt såret av hans familie og deres mangel på interesse en gods ting nå, og har i grunn bare bestemt oss for at nok er nok. Nå orker vi faktisk ikke bruke mer energi på å irritere oss, og vi bruker heller ingen tid eller energi (eller penger) på noen av dem.

Trist når man er oppi det, men noen ganger er det best å bare la det ligge. Man kan ikke forandre en hel familie. Er de kjipe, så er de det. For barna dine sin del ville jeg bare holdt opp først som sist. Lat som om de er luft. Ikke la barna få kjenne på skuffelsen av å ikke bli prioritert. Flytt alt fokus over på mannens familie og de som faktisk stiller opp for dere.

 

Blod er kanskje tykkere enn vann, men ikke for enhver pris.

 

Anonymous poster hash: 4d818...4cb

[Anonym bruker]

* mangel på interesse en god stund nå * skulle det stå over her

 

Anonymous poster hash: 4d818...4cb

[Anonym bruker]

Synes du gjør heeeelt rett i å drite i dem og hverken dukke opp i bursdag eller gi gave!! Helt på sin plass! Du gjør det jo for barna dine, for at fam din skal begynne å ta hensyn til dem. Jeg heier på deg, go for it!

 

Anonymous poster hash: 19cc9...538

[Anonym bruker]

Huff føler med deg HI. Synes du skal droppe å gå, droppe gave og det hele. Ja, det er kanskje barnslig, men en gang er det nok for deg også.

 

Vi har det på samme måte her, vi kommer med dyre gaver, men får ikke en dritt tilbake, ikke engang en hilsen. Jeg sa at nå var det nok, nå får kun de som gir tilbake gave fra oss. Gidder ikke å bruke tid, energi eller penger på noen som ikke bryr seg en dritt og bare tenker på seg selv. Drittlei!

 

Anonymous poster hash: 79f66...b58