Er det tragisk å få 2 barn alene?

[Anonym bruker]

Sett med andres øyne: Når man har fått ett barn alene, er det da sykt å velge å få ett barn til? Alene... Skal man heller "nøye seg" med det ene man har fått?

 

Anonymous poster hash: 63fda...3ea

[Anonym bruker]

Jeg synes det er tøft jeg. Hvis du ønsker deg flere barn og du har overskudd og mulighet til det selv om du er alene, så ville jeg bare kjørt på uansett hva folk tenker. Superkvinne hadde jeg tenkt dersom du var min venninne..

Anonymous poster hash: ea777...554

[Kanutten83]

Så lenge du er i stand til å ta vare på 2 barn alene, ser jeg ikke problemet Må jo være fint for nr 1 å få et søsken

[Anonym bruker]

Spørs hva du mener med alene? Om du mener å dra til Danmark eller lure en mann til å få et barn med deg. Personlig har jeg ikke noe til overs for noen av delene. Hvis man skal fortsette å dra til Danmark for befruktning kan man risikere at søsken blir kjærester en vakker dag. Det er bare kvalmt!!!!!! Lurer du en mann syns jeg også det er ille. Da jeg har en bekjent som gjorde dette, så blir jeg dårlig av tanken på at mange er i stand til å gjøre slikt. Usmakelig rett og slett.

Et barn skal ha en mamma OG pappa. Syns det er ganske egoistisk å holde på og få barn for sin egen del når det ikke finnes en pappa i bildet. Vet at mitt innlegg er krast men jeg vil at folk skal tenke i litt andre baner! Det er ingen menneskerett å få barn. Et barn skal være et resultat av kjærligheten mellom to mennesker........ Verden har blitt gal spør du meg!

 

Anonymous poster hash: 1107c...7a7

[Anonym bruker]

Jeg synes det er fryktelig egoistisk og bevisst frarøve sitt barn en pappa.

Anonymous poster hash: 22432...a19

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri lurt en mann... Danmark ja. Det er vel fint for barnet å få søsken?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 63fda...3ea

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri lurt en mann... Danmark ja. Det er vel fint for barnet å få søsken?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 63fda...3ea

Men er det fint for barnet og aldri ha en pappa?

 

Anonymous poster hash: 22432...a19

[Anonym bruker]

Det er et dilemma ja. Men pappaer kan være oppskrytt, det vet jeg alt om.

 

Anonymous poster hash: 63fda...3ea

[Anonym bruker]

Det er et dilemma ja. Men pappaer kan være oppskrytt, det vet jeg alt om.

 

Anonymous poster hash: 63fda...3ea

Ja, det kan jo søsken også.

 

Anonymous poster hash: 22432...a19

[Gjest 5 andre]

Hvis man har et godt nettverk ser jeg ikke problemet med det. Er man helt alene og uten et godt nettverk rundt seg, er det mer problematisk. Hvem skal stille opp v sykdom osv? Regner med du har gode støttespillere rundt deg, siden du i det hele tatt vurderer det.

 

Risikoen for å møte sine søsken, er vel nok så liten. Er det egentlig anonyme   donorer i Danmark? Mente ikke det, og i så fall kan man jo finne ut hvem som er far. 

 

Det er da ingen garanti for god oppvekst å han em mamma og pappa. Det viktigste er gode rollemodeller, og det er ikke alltid de bor i huset med barna. 

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg vurderer nr 2 er for det første at jeg ønsker meg et barn til, men også at vi ikke har så god kontakt med familien og er redd barn nr 1 skal bli alene i livet.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 63fda...3ea

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort det uten å nøle! Hvor tar dere at et barn SKAL vokse opp med en mamma OG en pappa? Skjønner hva dere mener, men barn og god utvikling handler om tilknytning. Til HI: Kjør på!! Barnet ditt vil trolig sette stor pris et søsken. Om ikke helt i starten, så etterhvert og i voksenlivet! :-)

 

Anonymous poster hash: 69838...a8a

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke tenker jeg.mange som har pappaer som er ræva dårlige og,så om DET skal være et argument at det stakkars barnet ikke får en pappa,så falelr det på sin egen urimelighet.

 

Jeg hadde heller villet ha et søsken til barnet mitt.

Anonymous poster hash: d8ebb...d11

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det - og ville tatt samme avgjørelse igjen. Barna har veldig god kontakt og søskenkjærligheten er stor. Det er slitsomt nå mens de er små, men tiden går fort og ting er allerede mye lettere.

Anonymous poster hash: 2f4c4...7cd

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort det uten å nøle! Hvor tar dere at et barn SKAL vokse opp med en mamma OG en pappa? Skjønner hva dere mener, men barn og god utvikling handler om tilknytning. Til HI: Kjør på!! Barnet ditt vil trolig sette stor pris et søsken. Om ikke helt i starten, så etterhvert og i voksenlivet! :-)

 

Anonymous poster hash: 69838...a8a

 

Fordi det er det beste for barnet. Jeg fatter ikke at mange kan mene at ett barn ikke trenger å vite hvem som er faren sin. Det er egoistisk å sette barn til verden uten en far, sånn er det bare.

 

Anonymous poster hash: 22432...a19

[Anonym bruker]

 

Hvorfor ikke tenker jeg.mange som har pappaer som er ræva dårlige og,så om DET skal være et argument at det stakkars barnet ikke får en pappa,så falelr det på sin egen urimelighet.

 

Jeg hadde heller villet ha et søsken til barnet mitt.

 

Anonymous poster hash: d8ebb...d11

 

 

Nåja, de fleste klarer vel å velge gode fedre til barna sine! Det er mange dårlige mødre der ute også.

 

Anonymous poster hash: 22432...a19

[Berta_78]

Spørs hva du mener med alene? Om du mener å dra til Danmark eller lure en mann til å få et barn med deg. Personlig har jeg ikke noe til overs for noen av delene. Hvis man skal fortsette å dra til Danmark for befruktning kan man risikere at søsken blir kjærester en vakker dag. Det er bare kvalmt!!!!!! Lurer du en mann syns jeg også det er ille. Da jeg har en bekjent som gjorde dette, så blir jeg dårlig av tanken på at mange er i stand til å gjøre slikt. Usmakelig rett og slett.

Et barn skal ha en mamma OG pappa. Syns det er ganske egoistisk å holde på og få barn for sin egen del når det ikke finnes en pappa i bildet. Vet at mitt innlegg er krast men jeg vil at folk skal tenke i litt andre baner! Det er ingen menneskerett å få barn. Et barn skal være et resultat av kjærligheten mellom to mennesker........ Verden har blitt gal spør du meg!

 

Anonymous poster hash: 1107c...7a7

He he. Noen ganske få i verden kan smykke seg med privilegiet å få barn med en man elsker. Resten får det for å føre slekten, samfunnet og menneskerasen videre. Bonus er at man opplever endeløs kjærlighet til andre - sine barn.

Jeg er en av dem som har to barn med en mann jeg elsker. Heldige meg. Men barna mine er mine skatter og min stolthet 100 % uavhengig av min kjærlighet til mannen. Jeg synes det er helt sjokkerende at det fremdeles finnes mennesker som tenker så snevert og småborgerlig rundt de store, viktige tingene.

[Anonym bruker]

 

Jeg har gjort det - og ville tatt samme avgjørelse igjen. Barna har veldig god kontakt og søskenkjærligheten er stor. Det er slitsomt nå mens de er små, men tiden går fort og ting er allerede mye lettere.

 

Anonymous poster hash: 2f4c4...7cd

Så du har fått 2 barn alene? Så modig Går hverdagen greit? Har du noe hjelp?

 

Anonymous poster hash: 63fda...3ea

[Enblå<3og<3torød]

Jeg hadde gjort det Finnes mange fedre som ikke er tilstede, og et barn kan få et like innholdsrikt og betydningsfullt liv uten en pappa

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det Finnes mange fedre som ikke er tilstede, og et barn kan få et like innholdsrikt og betydningsfullt liv uten en pappa

 

Det stemmer nok ikke. Man kan kanskje tro det fordi man ikke kjenner til noe annet.

 

Du får selvfølgelig gjøre som du vil HI. Jeg hadde sikkert vurdert det selv om jeg sto i den situasjonen, men kun av egoistiske grunner, fordi JEG ville hatt flere barn. Ett barn har det best med å vokse opp med begge foreldrene, og det ER egoistisk å sette ett barn til verden bevisst uten mulighet til å noensinne ha en pappa.

 

Anonymous poster hash: 22432...a19

[Anonym bruker]

 

Jeg har gjort det - og ville tatt samme avgjørelse igjen. Barna har veldig god kontakt og søskenkjærligheten er stor. Det er slitsomt nå mens de er små, men tiden går fort og ting er allerede mye lettere.

 

Anonymous poster hash: 2f4c4...7cd

Så du har fått 2 barn alene? Så modig Går hverdagen greit? Har du noe hjelp?

 

Anonymous poster hash: 63fda...3ea

 

 

I praksis har jeg to barn alene. Nr en har en far (som ikke har gjort det enkelt for oss). Både eldste og jeg ønsket stort et søsken. De er veldig tette (om ikke så tette i alder), men i personlighet. Eldste er svært glad i minste og omvendt. Det er tydelig at begge har støtte i hverandre og er svært glade i hverandre. Jeg har fått tilbakemld fra bhg at minste virker veldig harmonisk, moden og tilfreds. Eldste får også gode tilbakemeldinger.

Jeg jobber 100% og har ikke så mye hjelp. Det går på et vis. Jobber med å skaffe litt mer hjelp, fast barnevakt, evt vaskehjelp.

Vi har det fint - vi har "åpent hus" og barna har mye besøk av venner.

 

 

Anonymous poster hash: 2f4c4...7cd

[Anonym bruker]

Jeg er som deg HI og tenker nettopp på det å få et barn til alene. Jeg har nå 2 muligheter: Danmark eller en kompis som veldig gjerne vil hjelpe meg (ikke noe lureri). Jeg har overskudd til et barn til. Jeg har alt på stell når det gjelder harmoni i hjemmet, økonomi og jobb. Jeg har et veloppdraget og selvstendig barn fra før og tenker heller i det baner at jeg gjerne burde tilføre samfunnet et slikt barn til.

Jeg vokste selv opp med mor og far som kranglet det meste av tiden så jeg skulle ønske at noen hadde hatt vett til å ta fra meg den "menneskerettigheten" å vokse opp med en far til stede. P.g.a. alt stresset far gav min mor så døde hun når jeg var 14 og jeg endte opp med en drittsekk av en far. Joda jeg vet det finnes mange fantastiske fedre der ute, og selv om det ikke mangler på interesse fra menn så ser jeg ikke meg selv i et forhold nå.

Skal man begynne å sette folk i bås om hvem som skal ha rett til å få barn eller ikke så vil jeg tro at samfunnet ville stemt ut mange andre par før meg. Noen studier påstår jo at trygdemissbruk er arvelig, skal vi nekte de på uføretrygd flere barn? Selv om de er fantantastiske foreldre? Hva med vold? Hvordan skal vi gjøre det der? Har virkelig et barn karv på en voldelig far? Hva om  man blir alene med 2 barn etter et resultat av en voldtekt, skal man søke opp faren for samvær?

Joda jeg forstår godt hva motstanderene av enslige forsørgere mener. Desverre så er ikke verden slik at alle forhold er fantastisk og ikke alle mødre eller fedre heller. Men siden jeg faktisk ønsker meg et barn alene kan jeg ikke tro jeg er en dårlig mor, da ville jeg nok heller ha skaffet meg en hund. Jeg VET alt ansvaret det fører med seg og er ikke redd for det i det hele tatt. Selv om sønnen min i dag har en far så er det jeg som gjør "gutte-tingene" med han: Tar han med på fotballkamp, riddertuneringer, trening, ski osv.

Anonymous poster hash: 04a77...b89

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Jeg ville gjort det uten å nøle! Hvor tar dere at et barn SKAL vokse opp med en mamma OG en pappa? Skjønner hva dere mener, men barn og god utvikling handler om tilknytning. Til HI: Kjør på!! Barnet ditt vil trolig sette stor pris et søsken. Om ikke helt i starten, så etterhvert og i voksenlivet! :-)

 

Anonymous poster hash: 69838...a8a

 

Fordi det er det beste for barnet. Jeg fatter ikke at mange kan mene at ett barn ikke trenger å vite hvem som er faren sin. Det er egoistisk å sette barn til verden uten en far, sånn er det bare.

 

Anonymous poster hash: 22432...a19

 

 

 

Jeg bare lurer, du som mener at man ikke skal få barn med mindre det får en far. Skal man ta abort hvis man blir dumpet av mannen etter at man oppdaget graviditeten, selv om det var kjærlighet og fast forhold før mannen bare stakk? Siden man da ikke får en far?

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det

 

Det er ikke alle som vokser opp med far i bildet, det er faktisk ikke så uvanlig nå til dags. Det finnes barn med to mødre, eller to fedre og det er ikke noe galt i det. Så lenge du har tid, ork og økonomi til to barn så syns jeg ikke det er egoistisk. Ønsker deg lykke til

 

Anonymous poster hash: eacd4...59a

[Anonym bruker]

Jeg synes det er bra at folk ønsker seg barn i dag jeg, om bare hetro, godt utdannede mennesker i solide forhold skulle få barn hadde det blitt lite mennesker her i verden.

Anonymous poster hash: 9a437...aca