hvordan tolker dere dette diktet??

[Nullstress;)]

Jeg har pantsatt mitt bankende hjerte

til livsgledens lysende Gud.

For dette å levende være

se tingene folde seg ut.

 

Fornedret ser jeg mot dager

som enda ikke er skapt.

Og venter meg alltid det beste

selv der jeg på forhånd har tapt.

 

 

 

Jeg fant dette diktet i en eske da jeg ryddet etter at mamma døde. det er hun som har skrevet det. jeg har i allefall prøvd å google det, og kan ikke se at det er noen andre som har gjort det. man kanskje jeg tar feil... uansett - jeg syntes det er så fint, og vil gjerne tattovere det. men jeg har lest det så mange ganger, at for meg er det bare fint... hva mener dere? er det et fint dikt, eller et trist og dystert dikt??

[Anonym bruker]

Jeg syns det var trist... Høres ut som noen som er deprimert, og føler de har tapt i livet. Hvertfall de siste setningene minner om noen som ikke føler glede lenger, men likevel fortsetter.

 

Anonymous poster hash: b7abe...b75

[Anonym bruker]

Det var ganske dystert og det er nesten så man skulle tro at det var skrevet av en deprimert (suicidal) person

Anonymous poster hash: 06809...3d8

[Zalosalutt]

Synes det var vakkert, og vemodig.

[Anonym bruker]

Ordene ser fine ut ved første øyekast, men hun har egentlig ikke klart å formidle noe budskap. Det gir meg ingen ting.

 

Anonymous poster hash: 961a5...fa9

[Nullstress;)]

hun hadde kreft, og lå får døden da hun skrev det....

 

jeg også syntes det er et vakkert og vemodig dikt, men om det ser ut som et selvmordsbrev, vil jeg ikke ha det tattovert på kroppen min

[Hjertefru]

Driver du å rydder i mammas ting? Det gjør jeg også, finner også kryptiske dikt og lignende her og der. Er så heldig jeg da at hun lever fortsatt, selv om hun har glemt både at hun skrev diktene og meningen med dem . Det var et fint dikt med mye musikk i seg, men vanskelig å tolke når man ikke har kjent din mor. Men, lyrisk åre, det hadde hun i hvert fall

[Nullstress;)]

Driver du å rydder i mammas ting? Det gjør jeg også, finner også kryptiske dikt og lignende her og der. Er så heldig jeg da at hun lever fortsatt, selv om hun har glemt både at hun skrev diktene og meningen med dem . Det var et fint dikt med mye musikk i seg, men vanskelig å tolke når man ikke har kjent din mor. Men, lyrisk åre, det hadde hun i hvert fall

gjorde det i sommer. da fant jeg en ekse med dikt og brev. blandt annet et brev til  meg <3

hun døde for 10 år siden, så det var ganske spesielt å finne slike brev. brevene ble skrevet da hun hadde fått beskjed om at hun skulle dø...

[I scream for icecream!]

Jeg tolker det ikke likt som de andre her. Det er vemodig, helt klart, men jeg tolker det som at hun velger å glede seg over livet og ha håp for dagene fremover, på tross av at hun har fått en dødsdom. Vakkert dikt!

Endret 27. februar 2014 av I scream for icecream!

[Hjertefru]

hun hadde kreft, og lå får døden da hun skrev det....

 

jeg også syntes det er et vakkert og vemodig dikt, men om det ser ut som et selvmordsbrev, vil jeg ikke ha det tattovert på kroppen min

Da gir det jo mening. Syns ikke det høres ut som noe selvmordsbrev, men det virker som om hun var klar over at livet gikk mot slutten og på et vis hadde forsonet seg med det. Kan også høres ut som hun kanskje mente at hennes egen livsførsel var grunnen til at hun ble syk? Tenker på første linja.....

Et fint dikt som sier ganske mye!

[Anonym bruker]

Jeg har pantsatt mitt bankende hjerte

til livsgledens lysende Gud.

For dette å levende være

se tingene folde seg ut.

 

Fornedret ser jeg mot dager

som enda ikke er skapt.

Og venter meg alltid det beste

selv der jeg på forhånd har tapt.

 

 

 

Jeg fant dette diktet i en eske da jeg ryddet etter at mamma døde. det er hun som har skrevet det. jeg har i allefall prøvd å google det, og kan ikke se at det er noen andre som har gjort det. man kanskje jeg tar feil... uansett - jeg syntes det er så fint, og vil gjerne tattovere det. men jeg har lest det så mange ganger, at for meg er det bare fint... hva mener dere? er det et fint dikt, eller et trist og dystert dikt??

Synes det viser et menneske som har valgt å leve med glede til tross en vanskelig tid. Det med Gud tolker jeg som at hun har overlatt sin skjebne til Gud og tar dagene som de kommer.

Hun har fortsatt et håp for livet og fremtiden. Hver dag. Hun vet hun kanskje har tapt men likevel synes jeg det er litt håp i henne.

Jeg kom til å tenke på Annbjørg jeg. Jeg lever nå og jeg skal nyte til jeg dør.

 

Anonymous poster hash: 72671...d82

[Håper<3]

Syns det var et nydelig dikt, og som med mange andre dikt så kan det tolkes på flere måter.
Hvis du ønsker å tatovere det vil jeg gjort det uavhengig av hva den egentlige betydningen er.

[Anonym bruker]

Nydelig

Anonymous poster hash: 6622e...516

[Nullstress;)]

Tusen takk for svar. Tenkte å plassere den over ribbeina, da er den litt skjult også

 

Tror jaggu jeg går for det jeg <3

[Anonym bruker]

Jeg har pantsatt mitt bankende hjerte

til livsgledens lysende Gud.

 

Hun skriver her at hun har pantsatt hjertet

til en god Gud. En livsgledens Gud.

Det tolker jeg som at hun har fremdeles

har et godt forhold til sin Gud, sin tro.

 

For dette å levende være

se tingene folde seg ut.

 

Hun har lagt skjebnen og hjertet

i Guds hender og vil være med i

livet, 'se ting folde seg ut',

så lenge hun får lov til det.

 

Fornedret ser jeg mot dager

som enda ikke er skapt.

 

Hun føler seg fornedret av sykdommen

som tar over deler av livet hennes.

Sykdommen vil være der også på

de dager som ennå ikke er skapt.

 

Og venter meg alltid det beste

selv der jeg på forhånd har tapt.

 

Hun er positivt innstilt. Hun vil leve,

oppleve, ha gode stunder og venter på det

beste selv om hun har en dødsdom

hengende over seg..

 

Slik tolker jeg diktet, men et dikt har aldri noen fasit.

Det er det som er så vakkert med lyrikk..

Det var trist å høre om moren din.

Anonymous poster hash: e23bc...d0e

[Gjest Gul stjerne]

Jeg synes det høre ut som hun sier at hun har valgt å ta sjanser i livet selv om det kan koste og gjøre vondt, og at hun kommer til å fortsette å leve på denne måten, selv om det kommer til å gjøre vondt noen ganger. Hun vil leve og hun tåler livets smerte.

[Anonym bruker]

Ville bare si at jeg syntes diktet var vakkert og trist. Jeg oppfattet det overhodet ikke som selvmordsrelatert, eller som skrevet av noen i dyp depresjon. For meg var det ganske "opplagt" at det var snakk om å vite at man snart skal dø, uten at man ønsker dette selv.

 

Synes det var et sterkt dikt om å se gleden der det er aller svartest. Om å kunne glede seg over fremtiden selv om man ikke kan være i den selv.

 

Anonymous poster hash: 35175...61f

[magica fra tryll]

Synes det var veldig vakkert, og vitner om en sterk tro på lyset og på dagene som kommer til tross for.... Ikke så verst å ha på kroppen vil jeg si;)

[magica fra tryll]

-når det er sagt føler jeg kanskje at det gjelder spesielt for den situasjonen din mor var i. Jeg er ikke i nærheten av å ha det sånn, så ville nok ikke selv ha hatt det som tatovering.

[Anonym bruker]

Nydelig og vakkert dikt

 

Anonymous poster hash: a68ca...8f6