nå er jeg såret :(

[Anonym bruker]

Jeg spurte kommende samboer, skulle ha flytta sammen om 2 mndr.

Jeg spurte han om hva han synes om bonusbarn.

(Jeg har en sønn på 6 i fra før)

 

Til svar fikk jeg:

det synes jeg ikke noe om, bonus høres så feil ut, jeg ser ikke på det som en bonus. Men jeg er gla i barnet ditt og han betyr for meg. Han syns ikke bonus var noe fint ord. Men jeg vil ha mitt eget barn en dag.

 

Ble helt paff jeg. Hva mener dere? Føler nå han kanskje ikke har de rette følelsene til og bli endel av familien på grunn av dette og noe annet som også har kommet fram.

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

[Anonym bruker]

Tolker det som at det er ordet og betegnelsen han ikke liker, men han liker barnet ditt. Det sier han jo også. Og alle vil vel helst ha egne barn, ingen hemmelighet der.

Anonymous poster hash: 9e133...62c

[Anonym bruker]

Synes ikke han sa noe feil.

 

Anonymous poster hash: f42e0...eea

[38_Bergen]

Han er en smule ufølsom kan man si.....men det er jo også mulig at han ikke mente det på den måten. Ble veldig nysgjerrig på hva det andre kan være, men regner med du ikke ville nevne det.

 

Lykke til!

[Gjest Sekretøsa]

Tror nok ikke det ville plaget meg nevneverdig altså, det var jo ordet han ikke likte, ikke ungen

[Anonym bruker]

Jeg spurte kommende samboer, skulle ha flytta sammen om 2 mndr.

Jeg spurte han om hva han synes om bonusbarn.

(Jeg har en sønn på 6 i fra før)

 

Til svar fikk jeg:

det synes jeg ikke noe om, bonus høres så feil ut, jeg ser ikke på det som en bonus. Men jeg er gla i barnet ditt og han betyr for meg. Han syns ikke bonus var noe fint ord. Men jeg vil ha mitt eget barn en dag.

 

Ble helt paff jeg. Hva mener dere? Føler nå han kanskje ikke har de rette følelsene til og bli endel av familien på grunn av dette og noe annet som også har kommet fram.

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

Det kan jo hende han en dag forandrer mening. Prøv å se det fra hans ståsted. Hadde du sagt eller følt det samme.

Han kunne jo uansett sagt det på en finere måte.

 

Også kan du stille han et annet spørsmål.

Hvordan kommer han til å behandle stebarnet i forhold til biologisk barn?

 

Anonymous poster hash: 9f986...918

[Anonym bruker]

Tolker det også som at han ikke liker ordet. "Bonus" er jo noe man får med på kjøpet og kan derfor oppfattes "billig" eller ufrivillig. Kanskje det var en slik negativ tolkning han har, men at han gjerne vil skape en familie med deg, barnet du har ifra før og gjerne en til? Du vet best, siden du hørte han i situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 35dd6...94f

[Anonym bruker]

Jeg liker heller ikke ordet "bonusbarn", og jeg har alltid ønsket meg egne barn. Om jeg skulle bli samboer senere ville hans eventuelle barn være en like naturlig og positiv del av familien som mine egne barn, selv om jeg ikke liker ordet bonusbarn. Jeg liker heller ikke ordene biomor og biofar. Eller stemor. Gjør dette meg til en dårligere ressursperson i barnas liv, enn om jeg hadde likt ordet bonusbarn?

 

Anonymous poster hash: 6c30d...cc4

[Anonym bruker]

Er ikke bonus et positivt ord da?

 

Jeg trodde det var det. Jeg ville sett på det som positivt.

 

Hva skal han definere ungen min som da? Han vil heller ikke kalle det som sin egen.

 

Så?

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

[Anonym bruker]

Er ikke bonus et positivt ord da?

 

Jeg trodde det var det. Jeg ville sett på det som positivt.

 

Hva skal han definere ungen min som da? Han vil heller ikke kalle det som sin egen.

 

Så?

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

Men det er jo ikke hans egen unge. Hva er galt med at han kaller barnet ved dets navn? Det betyr ikke at han er mindre glad i barnet.

 

Anonymous poster hash: 6c30d...cc4

[Anonym bruker]

 

Er ikke bonus et positivt ord da?

 

Jeg trodde det var det. Jeg ville sett på det som positivt.

 

Hva skal han definere ungen min som da? Han vil heller ikke kalle det som sin egen.

 

Så?

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

Men det er jo ikke hans egen unge. Hva er galt med at han kaller barnet ved dets navn? Det betyr ikke at han er mindre glad i barnet.

 

Anonymous poster hash: 6c30d...cc4

Er redd han da vil sette sitt eget barn mere i hjertet og bety mere for han.

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

[Anonym bruker]

Det er jo ikke hans barn, og at han ønsker seg et barn som er hans sånn biologisk sett er ikke så rart.

 

Men ville gjort det klart at det ikke skal forekomme noen forskjellsbehandling av barna. Det ville vært uaktuelt. Hvis du føler deg usikker på han så ta dere god tid før dere eventuelt får barn.

 

At han ikke liker ordet bonus er jo en ærlig sak. At ordet er negativt ladet for han betyr ikke at han ikke liker barnet.

 

Anonymous poster hash: b6a9a...a61

[Anonym bruker]

Er ikke bonus et positivt ord da?

 

Jeg trodde det var det. Jeg ville sett på det som positivt.

 

Hva skal han definere ungen min som da? Han vil heller ikke kalle det som sin egen.

 

Så?

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

 

At du omtaler barnet som "det" er langt verre enn å ikke like betegnelsen "bonusbarn"

 

Anonymous poster hash: 9e133...62c

[ærlig talt]

Det blir hans stebarn?! Synes det er bedre å bruke ordet stebarn framfor bonusbarn, men det er nå min mening.

Jeg  skjønner ikke helt at han sa noe galt om det med bonusbarn. Han var ærlig. Og han liker barnet ditt, det er jo ikke det det står på!

Men..så sier du at det er andre ting du har reagert på. Du må selv se det an. Om du ikke føler det er riktig å bli samboer med ham, så la det være. Dere kan vel fortsette å være kjærester, og flytte sammen når det føles riktig.

[ærlig talt]

 

 

Er ikke bonus et positivt ord da?

 

Jeg trodde det var det. Jeg ville sett på det som positivt.

 

Hva skal han definere ungen min som da? Han vil heller ikke kalle det som sin egen.

 

Så?

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

Men det er jo ikke hans egen unge. Hva er galt med at han kaller barnet ved dets navn? Det betyr ikke at han er mindre glad i barnet.

 

Anonymous poster hash: 6c30d...cc4

Er redd han da vil sette sitt eget barn mere i hjertet og bety mere for han.

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

 

Er det så unaturlig at et eget barn, av kjøtt og blod, og som han er en del av fra dag 1, vil stå ham nærmere hjertet enn et stebarn? Det synes ikke jeg.

Men selvfølgelig skal man ikke forskjellsbehandle! Allikevel, jeg kan skjønne at man utvikler mer følelser for sitt eget barn som man er med og oppdrar fra fødsel av.

[LillaGorilla♥♥]

Ungen blir jo stebarnet hans. At han ikke vil se på ungen som sin egen er nå vel helt normalt så lenge ungen heller ikke er det. Jeg ville heller ikke sett på evt stebarn som mine egne. Det er noe helt spesielt med egne barn.

 

Forskjellsbehandling og å behandle stebarn dårlig, derimot, det er IKKE greit. 

[Anonym bruker]

 

 

Er ikke bonus et positivt ord da?

 

Jeg trodde det var det. Jeg ville sett på det som positivt.

 

Hva skal han definere ungen min som da? Han vil heller ikke kalle det som sin egen.

 

Så?

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

Men det er jo ikke hans egen unge. Hva er galt med at han kaller barnet ved dets navn? Det betyr ikke at han er mindre glad i barnet.

 

Anonymous poster hash: 6c30d...cc4

Er redd han da vil sette sitt eget barn mere i hjertet og bety mere for han.

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

Men er ikke det ganske naturlig, da? Å være nærmere sitt eget barn enn andres? Jeg regner med gutten din allerede har en pappa som elsker ham slik fedre flest gjør.

 

Anonymous poster hash: 6c30d...cc4

[Anonym bruker]

Alt avhenger av hvordan han sa det og hvordan du kjenner han som person. Dersom du fikk en dårlig magefølelse ville jeg hørt på den. Glem ordene og prøv å se meningen hans bak det han sa. Det er ofte det magefølelsen er god på. Lykke til!

Anonymous poster hash: a5b09...b57

[SuperFries]

Du kan ikke kreve at han skal elske et stebarn like høyt som et biologisk barn. Det du kan kreve, er at han behandler de likt. Det er det du bør snakke med han om. Ikke hvorvidt han liker diverse benevnelser.

[Anonym bruker]

Han vil ikke kalle han et stebarn heller. Bare en unge.

 

Anonymous poster hash: 6522b...757

[Anonym bruker]

Jeg har et såkalt bonusbarn. Jeg bruker ikke det ordet, jeg liker det ikke. Jeg vet at ordet ble brukt første gang i Danmark og tanken var at det var mer positivt ladet enn stebarn(for det er det jo) Grunnen til at jeg ikke liker det er at det er så definerende, litt vanskelig å beskrive helt hvorfor. Som du sier er bonus ment som et positivt ord, for meg blir det bare feil, bonus er noe ekstra, noe bedre. Er bonusbarn eller bonusforeldre liksom bedre enn egne barn og foreldre? Jeg vet veldig godt at det ikke er sånn det er ment, men dette er grunnen til at jeg ikke liker ordet bonus i denne sammenhengen. Når det kommer til hvordan jeg omtaler mitt "bonusbarn", sier jeg rett og slett sønnen til mannen min eller storebroren til dattera mi. Jeg har vært i livet hans siden han var halvannet år og han husker ikke et liv uten meg. Jeg opplever at jeg er viktig for han og han er en viktig del av mitt liv. Jeg har alltid behandlet han som om han var min egen, så langt det går, uten å prøve å være mammaen hans, for han trenger bare en, er min tanke! Men både mannen min og jeg er opptatt av at barna våre skal ha det mest mulig likt og begge skal oppleve at de elsker like mye av oss begge.

 

Sånn jeg tolker din kommende samboer sier, så tror jeg han tenker litt som meg. Fokuset heller på at han liker barnet ditt og bryr seg om det

 

Anonymous poster hash: 3574e...407

[Anonym bruker]

Jeg har et såkalt bonusbarn. Jeg bruker ikke det ordet, jeg liker det ikke. Jeg vet at ordet ble brukt første gang i Danmark og tanken var at det var mer positivt ladet enn stebarn(for det er det jo) Grunnen til at jeg ikke liker det er at det er så definerende, litt vanskelig å beskrive helt hvorfor. Som du sier er bonus ment som et positivt ord, for meg blir det bare feil, bonus er noe ekstra, noe bedre. Er bonusbarn eller bonusforeldre liksom bedre enn egne barn og foreldre? Jeg vet veldig godt at det ikke er sånn det er ment, men dette er grunnen til at jeg ikke liker ordet bonus i denne sammenhengen. Når det kommer til hvordan jeg omtaler mitt "bonusbarn", sier jeg rett og slett sønnen til mannen min eller storebroren til dattera mi. Jeg har vært i livet hans siden han var halvannet år og han husker ikke et liv uten meg. Jeg opplever at jeg er viktig for han og han er en viktig del av mitt liv. Jeg har alltid behandlet han som om han var min egen, så langt det går, uten å prøve å være mammaen hans, for han trenger bare en, er min tanke! Men både mannen min og jeg er opptatt av at barna våre skal ha det mest mulig likt og begge skal oppleve at de elsker like mye av oss begge.

 

Sånn jeg tolker din kommende samboer sier, så tror jeg han tenker litt som meg. Fokuset heller på at han liker barnet ditt og bryr seg om det

 

Anonymous poster hash: 3574e...407

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 6522b...757