Utslitt, stressa og lei meg..

[Anonym bruker]

Synes livet som tobarnsmor ofte er så forferdelig slitsomt!! Går alltid rundt med dårlig samvittighet for ett eller annet og følelsen av og ikke strekke til, ikke være bra nok.. Så ser jeg disse perfekte mødrene, både i egen omgangskrets og helt ukjente, som alltid har fine klær, sminke og ikke ett hårstrå på avveie, som sjonglerer både to, tre og fire barn med den største selvfølgelighet. Og alltid med et smil om munnen. Selv ser jeg på det å ha på meg noe annet enn joggebukse og usminket tryne som et kjempetiltak..

 

Jeg har et barn på to år og en baby på tre mnd. Verdens skjønneste små underverker som jeg elsker høyere enn noe annet her i verden. Har aldri angret et sekund på noen av dem, men tenker ofte hvor forferdelig godt det hadde vært med litt tid helt for meg selv. Jeg er i utgangspunktet en person som er nødt til å være helt alene med jevne mellomrom for å få slappe ordentlig av og for å samle energi. Men i praksis er jeg alenemor da barnefar jobber veldig mye, og vi kun ser han en halvtime til middag.

 

Er nå fem mnd siden jeg har vært helt alene. Har alltid en eller annen oppå meg eller rett ved siden av. Og jeg synes det er veldig koselig og vet at jeg er veldig heldig som har disse fantastiske små menneskene i livet mitt. Men nå begynner kroppen å si fra. Har slitt mye med vedvarende hjerteklapp de to siste mnd, i tillegg til muskelspenninger, rykninger og tendens til angstfølelse. Har verktøyene til å håndtere angsten, men vet jo også at forandring må til når kroppen begynner å si fra så kraftig. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje få vite at det også er andre som ikke er perfekte supermennesker med alt på stell? Kanskje få noen tips til avspenning/stressmestring? Kanskje få forsikringer om at ting blir bedre? Om du har lignende erfaringer, tanker, følelser eller råd til hvordan hverdagen kan bli enklere, setter jeg veldig pris på alt av input!

 

Anonymous poster hash: cfe38...bca

[Anonym bruker]

Jeg så ut som en dass de første årene med mine små. Og din minste er 3 mnd? Ikke rart du føler deg sliten, det gjorde jeg.

 

Men nå, som begge ungene er i barnehage og jeg er tilbake i jobb, da kunne jeg endelig begynne å tenke mer på meg selv. Og da oppdager jeg at alle de jeg trodde så så freshe og opplagte ut, ikke gjør det i det hele tatt, de ser helt normalt dratt ut i ansiktet de også.  

 

Poenget? Det blir bedre tider, omsider! Og andre synes nok ikke at du ser så sliten ut som du føler deg, sannsynligvis synes de at du lyser av en egen småbarnsmor-lykke.

Anonymous poster hash: cefe9...2c8

[Anonym bruker]

Det blir akkurat lik aldersforskjell mellom mine også...jeg tenker litt at det er unntakstilstand i småbarnsperioden, spesielt når barna er såpass tette. Prøv ikke å sammenligne deg med andre for mye, Når du er over denne perioden ser du sikkert annerledes på det!

 

Mannen din burde, hvis mulighet, jobbe mindre i denne perioden. Vaskehjelp?

 

 

Anonymous poster hash: 62d1c...ae3

[Anonym bruker]

Vaskehjelp har jeg tenkt på, men tenker samtidig at dette er noe "alle andre" klarer som jeg også burde klare selv. Trur jeg er en perfeksjonist i teorien, men ikke i praksis!

 

Anonymous poster hash: cfe38...bca

[Havhesten]

Planlegg med mannen at du får noe egentid flere ganger i uka. Om det så er en halvtimes gåtur utenfor huset rett etter middag før han skal ut på jobb igjen, eller på kvelden. Still krav og si det er livsnødvendig for deg!

I helgene kan du få mer. Husk at baby er 3 måneder, alt er helt nytt enda. Kan du få litt hjelp og avlastning?

Hvil deg med den minste når den eldste er i BH. Ikke still disse umenneskelige kravene til deg selv. Hva skal du med sminke og ytre perfeksjon når du er hovedomsorgsperson for en nyfødt? T det som du kommer og hvil deg når du kan!

[Anonym bruker]

Planlegg med mannen at du får noe egentid flere ganger i uka. Om det så er en halvtimes gåtur utenfor huset rett etter middag før han skal ut på jobb igjen, eller på kvelden. Still krav og si det er livsnødvendig for deg!

I helgene kan du få mer. Husk at baby er 3 måneder, alt er helt nytt enda. Kan du få litt hjelp og avlastning?

Hvil deg med den minste når den eldste er i BH. Ikke still disse umenneskelige kravene til deg selv. Hva skal du med sminke og ytre perfeksjon når du er hovedomsorgsperson for en nyfødt? T det som du kommer og hvil deg når du kan!

Er ganske umulig for øyeblikket å få noe alenetid, men dette blir forhåpentligvis bedre snart. Ellers må jeg nok bare prøve å fire på kravene ja!

 

Anonymous poster hash: cfe38...bca

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, du kan si jeg var der for tre-fire år siden. Har også en mann som jobber vesentlig mer enn gjennomsnittet, reiser mye og jeg har tatt mye av jobben på hjemmebane. Det er tøft både fysisk og psykisk, mye går på det å ikke ha noe tid for seg selv som du sier.

 

Jeg var også opptatt av å klare det "alle andre" klarer, jobbe fullt, være en sånn mor jeg trodde var idealet, en supermamma. Men etterhvert innså jeg at jeg måtte omprioritere noe. Etter andremann begynte jeg å jobbe litt redusert, det hjalp. Vaskehjelp er ikke et nederlag, hvor kommer tankene om at du skal klare alt dette selv? Selv i gamle dager hadde de hjelp på gårdene.

 

Håper jeg klarer å få deg til å innse et par ting som jeg gjerne skulle innsett litt før:

 

-Dette er en periode som er slitsom, men som blir lettere/bedre etterhvert! Lover! Finn løsninger som hjelper dere som familie her og nå!

 

-Legg lista lavere med tanke på husarbeid (skaff vaskehjelp) og ytre perfeksjon ellers (selv superstjernene skimtes med joggebukse og usminket ansikt, er ikke det et tegn på å være litt avslappet og selvsikker da?) Og så kan du ordne deg når det er noe spesielt, godt å føle at man kan det også av og til. Dessuten, det er heeelt vanlig, tenk du har en som er bare tre måneder! Innse at sånn er det med to små, men dette også vil bli annerledes etterhvert, garantert! 

 

-Finn løsninger for deg selv for å få litt alenetid (besteforeldre som kan steppe inn litt? En barnevakt en times tid? Pappaen må også trå til når han er hjemme - selv om han jobber mye, skal det ikke gå utover deg og tid med barnet, det tror jeg han også er enig i.

 

Vil tipse deg om boka til Elizabeth Gummesson, "Du er god nok - Fri deg fra perfeksjonismen". Vær så snill å lese denne! Vanligvis ikke slike bøker jeg leser mye av, men denne visste jeg rørte noe vesentlig ved meg og min personlighet, og jeg fikk mye ut av denne. Ikke godt å være perfeksjonistisk, det ødelegger faktisk mye av gleden i livet. Det handler om å være sikker på deg selv, og ikke bry deg om hva andre tenker og (kanskje) mener.

 

Håper du klarer å senke litt på kravene dine, finne noen løsninger, og kose deg med dine søte små (som sikkert som solen står opp vil vokse til og plutselig er livet ditt litt mindre slitsomt, og du kan til og med overraske deg selv med å ønske deg en til...)

 

Klem og lykke til

 

 

 

Anonymous poster hash: c4f01...6b6

[Anonym bruker]

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, du kan si jeg var der for tre-fire år siden. Har også en mann som jobber vesentlig mer enn gjennomsnittet, reiser mye og jeg har tatt mye av jobben på hjemmebane. Det er tøft både fysisk og psykisk, mye går på det å ikke ha noe tid for seg selv som du sier.

 

Jeg var også opptatt av å klare det "alle andre" klarer, jobbe fullt, være en sånn mor jeg trodde var idealet, en supermamma. Men etterhvert innså jeg at jeg måtte omprioritere noe. Etter andremann begynte jeg å jobbe litt redusert, det hjalp. Vaskehjelp er ikke et nederlag, hvor kommer tankene om at du skal klare alt dette selv? Selv i gamle dager hadde de hjelp på gårdene.

 

Håper jeg klarer å få deg til å innse et par ting som jeg gjerne skulle innsett litt før:

 

-Dette er en periode som er slitsom, men som blir lettere/bedre etterhvert! Lover! Finn løsninger som hjelper dere som familie her og nå!

 

-Legg lista lavere med tanke på husarbeid (skaff vaskehjelp) og ytre perfeksjon ellers (selv superstjernene skimtes med joggebukse og usminket ansikt, er ikke det et tegn på å være litt avslappet og selvsikker da?) Og så kan du ordne deg når det er noe spesielt, godt å føle at man kan det også av og til. Dessuten, det er heeelt vanlig, tenk du har en som er bare tre måneder! Innse at sånn er det med to små, men dette også vil bli annerledes etterhvert, garantert!

 

-Finn løsninger for deg selv for å få litt alenetid (besteforeldre som kan steppe inn litt? En barnevakt en times tid? Pappaen må også trå til når han er hjemme - selv om han jobber mye, skal det ikke gå utover deg og tid med barnet, det tror jeg han også er enig i.

 

Vil tipse deg om boka til Elizabeth Gummesson, "Du er god nok - Fri deg fra perfeksjonismen". Vær så snill å lese denne! Vanligvis ikke slike bøker jeg leser mye av, men denne visste jeg rørte noe vesentlig ved meg og min personlighet, og jeg fikk mye ut av denne. Ikke godt å være perfeksjonistisk, det ødelegger faktisk mye av gleden i livet. Det handler om å være sikker på deg selv, og ikke bry deg om hva andre tenker og (kanskje) mener.

 

Håper du klarer å senke litt på kravene dine, finne noen løsninger, og kose deg med dine søte små (som sikkert som solen står opp vil vokse til og plutselig er livet ditt litt mindre slitsomt, og du kan til og med overraske deg selv med å ønske deg en til...)

 

Klem og lykke til

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c4f01...6b6

Takk for klem og råd! Skal sjekke ut boka:)

 

Anonymous poster hash: cfe38...bca

[Anonym bruker]

Nå var jeg sikkert en av de som du hadde sett på som "perfekt" som så bra ut med to små. Fikk stadig høre hvordan jeg hadde tid til å sminke meg osv med to små barn. Problemet var at det hadde jeg ikke. Etter å ha sminket meg og stelt meg så var jeg helt utslitt. Med to små så tok det også tre ganger så lengre tid.   Selv om jeg ikke så sliten ut så var jeg det.  Og du skulle sett huset mitt på den tiden..Ikke like strigla. 

Anonymous poster hash: 813cb...eae

[Anonym bruker]

Dytter litt..

 

Anonymous poster hash: cfe38...bca

[Anonym bruker]

Jeg har sammme aldersforskjell på mine to. Da minste bikket fire måneder ble det mye bedre, akkurat som familien ble vant til en liten baby og babyen ble mindre krevende.

I ettertid har jeg hørt flere snakke om de magiske 4 måneder:) Det blir bedre.

Og mannen din må trø til og gi deg litt pause innimellom. Hvis du skal klare å ta vare på barna hans, må han ta litt vare på deg også!

 

Anonymous poster hash: eeb25...1fd