Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #1 Skrevet 27. februar 2014 Nå er vi vell etablerte med barn osv. Jeg er nå i permisjon,og har ikke all verdens med inntekt. Så økonomisk bidrar jeg ikke så mye. Han mener at det er feil at jeg skal bli en del av huset når jeg tjener så lite. Jeg ønsker jo også å være en del av dette. Jeg vil jo at dette skal være mitt hus også. Mine foreldre ønsker jo ikke å bidra,så lenge ikke dette også står på meg f,eks. Jeg føler en slags utrygghet og at jeg føler dette som hans hjem,og ikke mitt. Hinter til at vi skal få en advokat til å se på saken. Men,han virker ikke interessert. Jeg bidrar jo med det lille jeg har,jeg tar vare på barna våres,jeg hjelper til med huset,og det er kunn jeg som står for husvask og alt som hører med. Nå begynner jeg å tenke at dette blir for useriøst for meg. Det beste hadde nesten vært å hatt mitt helt egne hjem. Så slipper jeg å sitte igjen med null vis noe skulle skje. Føler ikke samboern ser en fremtid med oss som par når han ønsker at det bare skal være han som eier huset. Hva skal jeg gjøre?Vil ha ett hjem jeg kan kalle mitt! Anonymous poster hash: eb334...6eb
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #2 Skrevet 27. februar 2014 Samboer skulle det såklart stå i overskriften. Anonymous poster hash: eb334...6eb
SuperFries Skrevet 27. februar 2014 #3 Skrevet 27. februar 2014 Jeg forstår følelsene dine, men jeg forstår også din kjære. Hvis du ikke kan kjøpe deg inn, så må han jo gi bort deler av verdien sin til deg. Det hadde ikke jeg gjort. Jeg hadde forventet at min kjære kjøpte seg inn.
sug lut Skrevet 27. februar 2014 #4 Skrevet 27. februar 2014 Har du mulighet til å kjøpe deg inn i en viss andel?
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #5 Skrevet 27. februar 2014 Hva med å si han får lønne deg når du må ta deg av alt husarbeid og ta deg av felles barn, eller si han kan ta seg av alt for du må ut i jobb som gir bedre avkastning. Anonymous poster hash: 0f888...878
Gjest ronja røverdatter Skrevet 27. februar 2014 #6 Skrevet 27. februar 2014 Har samboeren din kjøpt og betalt huset før du flyttet inn? Dersom han har det, skjønner jeg godt at han ikke vil gi deg deler av huset sånn helt uten videre. Men dersom han har lån på huset som nå blir nedbetalt mens dere bor sammen og har familie, da burde deler av nedbetalingen tilskrives deg selv om ditt bidrag "bare" er å være hjemme med felles barn eller med en del av din inntekt. Er du hjemme i permisjon, så har du vel permisjonspenger? Jeg skjønner ikke hva du mener med at dine foreldre ikke vil bidra med noe, de har vel ingenting med deres økonomi å gjøre?
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #7 Skrevet 27. februar 2014 Har samboeren din kjøpt og betalt huset før du flyttet inn? Dersom han har det, skjønner jeg godt at han ikke vil gi deg deler av huset sånn helt uten videre. Men dersom han har lån på huset som nå blir nedbetalt mens dere bor sammen og har familie, da burde deler av nedbetalingen tilskrives deg selv om ditt bidrag "bare" er å være hjemme med felles barn eller med en del av din inntekt. Er du hjemme i permisjon, så har du vel permisjonspenger? Jeg skjønner ikke hva du mener med at dine foreldre ikke vil bidra med noe, de har vel ingenting med deres økonomi å gjøre? Ikke at mine foreldre skal bidra økonomisk,men f,eks ressurser de hari forholdt til vedlikehold av huset! Anonymous poster hash: eb334...6eb
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #8 Skrevet 27. februar 2014 Jeg hadde krevd å kjøpe meg inn i den andelen jeg hadde råd til. Og hatt som mål å sitte med 50% med tiden. Hvis ikke tror jeg faktisk jeg hadde gått, for jeg hadde ikke giddet å ikke leve og dele med den jeg hadde valgt å dele livet med. Men igjen, min samboer kjøpte seg inn i min leilighet, som var familiearv. Men han følte det aldri som sitt eget likevel, så vi valgte å selge og finne noe sammen, noe som var vårt. Syns det var helt greit:) Anonymous poster hash: 81355...855
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #9 Skrevet 27. februar 2014 Har samboeren din kjøpt og betalt huset før du flyttet inn? Dersom han har det, skjønner jeg godt at han ikke vil gi deg deler av huset sånn helt uten videre. Men dersom han har lån på huset som nå blir nedbetalt mens dere bor sammen og har familie, da burde deler av nedbetalingen tilskrives deg selv om ditt bidrag "bare" er å være hjemme med felles barn eller med en del av din inntekt. Er du hjemme i permisjon, så har du vel permisjonspenger? Jeg skjønner ikke hva du mener med at dine foreldre ikke vil bidra med noe, de har vel ingenting med deres økonomi å gjøre? Det er ikke unormalt at foreldre bidrar økonomisk om de kan. Her får vi mye inn på lånet hvert år, rett og slett fordivi uansett sskal arve det en dag, men trenger det mer nå enn da. Anonymous poster hash: 81355...855
Gjest ronja røverdatter Skrevet 27. februar 2014 #10 Skrevet 27. februar 2014 Ok, da skjønner jeg. Og der er jeg helt enig med dine foreldre. Jeg hadde ikke vært med på å "pusse opp" eller vedlikeholde et hus som jeg kunne risikere at mitt "svigerbarn" plutselig hev mitt barn ut av uten vederlag. Jeg tror jeg ville ha satt hardt mot hardt her overfor samboer og forlangt at vi gikk til en advokat som kunne hjelpe til med en fornuftig ordning. Vil han ikke det, ville jeg søkt bistand selv for å finne måter som kunne sikre meg litt i alle fall. Ev. ved å selv sette av penger til egen sparing til bolig.
Gjest ronja røverdatter Skrevet 27. februar 2014 #11 Skrevet 27. februar 2014 Har samboeren din kjøpt og betalt huset før du flyttet inn? Dersom han har det, skjønner jeg godt at han ikke vil gi deg deler av huset sånn helt uten videre. Men dersom han har lån på huset som nå blir nedbetalt mens dere bor sammen og har familie, da burde deler av nedbetalingen tilskrives deg selv om ditt bidrag "bare" er å være hjemme med felles barn eller med en del av din inntekt. Er du hjemme i permisjon, så har du vel permisjonspenger? Jeg skjønner ikke hva du mener med at dine foreldre ikke vil bidra med noe, de har vel ingenting med deres økonomi å gjøre? Det er ikke unormalt at foreldre bidrar økonomisk om de kan. Her får vi mye inn på lånet hvert år, rett og slett fordivi uansett sskal arve det en dag, men trenger det mer nå enn da. Anonymous poster hash: 81355...855 Det håper jeg at er unormalt. Foreldre bør lære ungene sine å klare seg selv økonomisk, så får heller arven komme som et bidrag en gang i framtiden. Personlig håper jeg at mine foreldre og svigerforeldre bruker pengene sine selv og koser seg for dem mens de kan og er det igjen noe til oss er det greitt nok, men enda bedre om de har nytt hver eneste krone selv.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #12 Skrevet 27. februar 2014 Du er inne på noe veldig viktig, så stå på kravene! Det er fortsatt altfor jenter mange som ender opp på bar bakke om et forhold skulle ryke, siden de kun har stått for å handle mat, mens han har betalt lån. Det er ingen dum ide å la en advokat se på det, og om du ikke får kjøpe deg inn i hans bolig så kanskje du bør vudere å ta opp et lån og kjøpe en liten leilighet et sted som du kan leie ut? Anonymous poster hash: bd130...97e
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #13 Skrevet 27. februar 2014 Har samboeren din kjøpt og betalt huset før du flyttet inn? Dersom han har det, skjønner jeg godt at han ikke vil gi deg deler av huset sånn helt uten videre. Men dersom han har lån på huset som nå blir nedbetalt mens dere bor sammen og har familie, da burde deler av nedbetalingen tilskrives deg selv om ditt bidrag "bare" er å være hjemme med felles barn eller med en del av din inntekt. Er du hjemme i permisjon, så har du vel permisjonspenger? Jeg skjønner ikke hva du mener med at dine foreldre ikke vil bidra med noe, de har vel ingenting med deres økonomi å gjøre? Det er ikke unormalt at foreldre bidrar økonomisk om de kan. Her får vi mye inn på lånet hvert år, rett og slett fordivi uansett sskal arve det en dag, men trenger det mer nå enn da. Anonymous poster hash: 81355...855 Det håper jeg at er unormalt. Foreldre bør lære ungene sine å klare seg selv økonomisk, så får heller arven komme som et bidrag en gang i framtiden. Personlig håper jeg at mine foreldre og svigerforeldre bruker pengene sine selv og koser seg for dem mens de kan og er det igjen noe til oss er det greitt nok, men enda bedre om de har nytt hver eneste krone selv. Vi er godt voksne og har absolutt lært oss å klare oss selv. De reiser på mange dyre ferier osv hvert år og lever godt, men ønsker likevel å sette inn til oss. Det er helt normalt der foreldre kan og ønsker det, og jeg håper vi får samme mulighet for våre barn. De gjør det ikke for å hjelpe fordi de må, men fordi de vil. Ofte settes bursdagsgave ol på lån også. Synd folk har en holdning om at å hjelpe barna sine er en synd! Anonymous poster hash: 81355...855
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #14 Skrevet 27. februar 2014 Jeg har en deltidsjobb,min inntekt går til å forsørge familien med mat og klær. Han tjener veldig bra. Han bruker sin inntekt på hus og bil. Han ville at jeg skulle gå hjemme ett par år med barna. I starten så skulle han få en advokat til å se på saken,men nå virker han null intressert i å få meg som en del av huset. Har nå begynt å bli såpass irritert på at det ikke har blitt gjort noe med. Nå får jeg bare til svar at jeg må jobbe for det. Og at han tjener mest. Jeg har så lite i inntekt at det ikke har boen fordeler for han. Jeg har nå begynt å true med at det er bedre for meg å flytte for meg selv. For jeg synes det er uaktuelt å bo hos min mann. Jeg vil bo i mitt hjem. Virker ikke som hn ser hva jeg gjør. Jeg har trossalt brukt mye av min lille inntekt for at han skal kunne bruke sin inntekt på hus og bil. Jeg bidrar med å holde alt på stell,i tilegg til å ta vare på barna våres. Han jobber mye,så jeg sitter mye med ansvar for hus og barn for øyeblikket. Bår jeg sier jeg heller burde flytte for meg selv,får jeg bare til svar at jeg bare får gjøre det. Synes det er altfor unodent. Vi er voksne etablerte mennesker. Men,jeg føler meg ikke som en del av huset når det ikke er mitt. Å det jeg mener med hjelp fra foreldre. Det er ikke det økonomiske,men min familie har store ressurser til å hjelpe til med vedlikehold av huset. Det er uaktuelt å hjelpe så lenge det bare er hans hus. Vi var sammens når han kjøpte det. Å jeg brukte mye av min inntekt på oss for at huset hans skulle fikses. Jeg har ikke noe mulighet for noe lån ennå. Men,jeg synes at jeg burde ha noe fordeler med huset så lenge jeg bidrar u fellesskapet. Mister faktisk veldig lysten til å ta i ett tak på huset! Anonymous poster hash: eb334...6eb
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2014 #15 Skrevet 27. februar 2014 Men kjære deg. Du må da forstå at han ikke kan gi bort en del av huset til deg sånn helt uten videre? Jeg ville prøvd å få meg en jobb der jeg tjente mer, om jeg var deg. Er det mulig for deg å jobbe mer eller finne deg en ny jobb etter permisjonen? Du må kjøpe deg inn i huset, ingenting kommer gratis. Om du ikke kan kjøpe deg inn i huset hjelper det vel heller ikke at du truer med å flytte ut, dersom du ikke har råd til å kjøpe deg egen bolig? Skjønner selvsagt at du ønsker å eie ditt eget hjem, men det det koster penger! Lykke til. Anonymous poster hash: c867c...0fe
Havhesten Skrevet 27. februar 2014 #16 Skrevet 27. februar 2014 Jeg har en deltidsjobb,min inntekt går til å forsørge familien med mat og klær. Han tjener veldig bra. Han bruker sin inntekt på hus og bil. Han ville at jeg skulle gå hjemme ett par år med barna. I starten så skulle han få en advokat til å se på saken,men nå virker han null intressert i å få meg som en del av huset. Har nå begynt å bli såpass irritert på at det ikke har blitt gjort noe med. Nå får jeg bare til svar at jeg må jobbe for det. Og at han tjener mest. Jeg har så lite i inntekt at det ikke har boen fordeler for han. Jeg har nå begynt å true med at det er bedre for meg å flytte for meg selv. For jeg synes det er uaktuelt å bo hos min mann. Jeg vil bo i mitt hjem. Virker ikke som hn ser hva jeg gjør. Jeg har trossalt brukt mye av min lille inntekt for at han skal kunne bruke sin inntekt på hus og bil. Jeg bidrar med å holde alt på stell,i tilegg til å ta vare på barna våres. Han jobber mye,så jeg sitter mye med ansvar for hus og barn for øyeblikket. Bår jeg sier jeg heller burde flytte for meg selv,får jeg bare til svar at jeg bare får gjøre det. Synes det er altfor unodent. Vi er voksne etablerte mennesker. Men,jeg føler meg ikke som en del av huset når det ikke er mitt. Å det jeg mener med hjelp fra foreldre. Det er ikke det økonomiske,men min familie har store ressurser til å hjelpe til med vedlikehold av huset. Det er uaktuelt å hjelpe så lenge det bare er hans hus. Vi var sammens når han kjøpte det. Å jeg brukte mye av min inntekt på oss for at huset hans skulle fikses. Jeg har ikke noe mulighet for noe lån ennå. Men,jeg synes at jeg burde ha noe fordeler med huset så lenge jeg bidrar u fellesskapet. Mister faktisk veldig lysten til å ta i ett tak på huset! Anonymous poster hash: eb334...6eb Du må få ham på banen på dette! det er uakseptabelt at du ikke kjøper deg inn. Krev at han tar en time på familevernkontoret. Vi lever i 2014 og kvinner skal kunne være likestilt med menn! Å gå hjemme er en felles avgjørelse, så det "genererer" like mye "verdi" som en lønn. Ikke aksepter dette, stå på krava!!!!!
Fjellfrøstjerne Skrevet 27. februar 2014 #17 Skrevet 27. februar 2014 Er det slik at du betaler alt av vanlige ting som mat og forbruksvarer, uten at han bidrar på denne fronten? I så fall er det jo ikke riktig at dine penger går til å forsørge familien, mens han bruker alle sine penger på hus og bil. Dere bør ha en felleskonto hvor dere setter av penger hver måned til mat, strøm o.l slik at det ikke er kun dine penger som går til dette. Da kan du bruke endel av pengene du får til overs til å betale ned på din andel av huset. Begynn i det små og jobb deg oppover, feks kan du starte med å kjøpe deg inn i feks 20% av huset hvis det er det du har råd til.. :-)
Gjest ronja røverdatter Skrevet 27. februar 2014 #18 Skrevet 27. februar 2014 (endret) HI, da synes jeg faktisk at du skal gå så drastisk til verks som at du flytter for deg selv, selv om det river opp familien. Forhåpentligvis får det mannen til å skjønne alvoret, for dette er alvorlig for din del. Dere er "bare" samboere og du har ingen rettigheter og kan risikere å sitte veldig dårlig i det om forholdet ryker om noen år og du har brukt alle de få pengene du har slik at han kan øke sine verdier ved å kjøpe hus og kanskje til og med øke verdien på det. Gjør du ikke det, så gå til en advokat eller økonomisk rådgiver som kan hjelpe deg til å sikre deg selv så mye som mulig. I de minste bør du forlange at han betaler sin del av alle ugifter, også til mat og klær og andre ting til barna og at du setter av en prosentvis minst like stor del til sparing til deg selv, som han bruker på huset. Kanskje er fyren bare ubetenksom, kanskje er han en drittsekk som har skaffet seg gratis hushjelp, ikke bare gratis, men som også bidrar til at han får mat og annet betalt. Ikke gi deg, det er det stor sjans for at du kommer til å angre på siden. Endret 27. februar 2014 av ronja røverdatter
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå