NOVEMBER 2014 baby ❤️

[Love my kidz]

Du som er så tørst og drikker mye: Mistenkelig diabetes altså! Ville sjekket det ut faktisk

[Bamsemams74]

Du som er så tørst og drikker mye: Mistenkelig diabetes altså! Ville sjekket det ut faktisk

Enig! Det høres litt mye ut... Bør sjekkes for sikkerhetsskyld!

[Charlie89]

Tusen takk for svar Monson og Micke78:) Jeg har hørt me enda flere fagfolk i dag, både leger og farmasøyter og de mener at jeg har vært for lite eksponert for cellegiften til at det kan gi skade. Jeg vasket også hendene godt etterpå. Jeg jobber på gastrokirugisk post, så vi har cellgift innimellom, men ikke veldig ofte. Men jeg skal i all fall dobbelsjekke fremover! Jeg er egentlig ingen hypokonder fra før av, men merker allerede at jeg er så redd for nurket i magen. Kommer til å bli en hønemor akkuratt som min mamma:P hehe.

[Gosseklompen]

Det er sant som rosaparasoll sier, det er veldig vanli. Ca hver 4 svangerskap ender i abort.

[PrinsesseHengepupp]

Hm. Så mange som mister her inne. Begynner å spekulere på hva som skjer egentlig. Begynner nesten å lure på om folk er for stresset og leser for mye om det som kan skje og leser om alt det negative som står på diverse forum?!! Det er ikke bra for en gravid kvinnekropp å lese om alt mulig rart som står på nettet.

Selvfølgelig er det veldig leit at noen mister. Men jeg selv går ikke å tenker på om jeg gjør det eller ikke, da blir man jo gal til slutt. Jeg går bare gleder meg jeg og tenker positivt, tilogmed glad nå som jeg har begynt å blitt kvalm kjempevonde pupper også men er faktisk glad for det:)

 

Men for all del, det er kjempetrist for dere som har mistet og håper dere er snart tilbake igjen

Du generaliserer og svartmaler litt her. Det er veldig vanlig og miste, og det er veldig sjelden å finne en årsak. Og diagnosen "så for mye på internett og hørte for mange røverhistorier" finnes nok ikke. Går det galt er det lite å gjøre, annet enn å leve videre. Vi som har vært gjennom mange aborter får av og til støttemedisiner, og kostholdsråd, av og til rådes vi til å unngå sex og sport og av og til blir vi tidlig sykemeldt. Men ikke en eneste gang har jeg hørt fagfolk si at man kan abortere av å lese på Internett. For oss kan det til og med være med på å ufarliggjøre og normalisere det vi går igjennom, enten det dreier seg om det å miste eller å halte seg gjennom et svangerskap.

[monson]

 

Hm. Så mange som mister her inne. Begynner å spekulere på hva som skjer egentlig. Begynner nesten å lure på om folk er for stresset og leser for mye om det som kan skje og leser om alt det negative som står på diverse forum?!! Det er ikke bra for en gravid kvinnekropp å lese om alt mulig rart som står på nettet.

Selvfølgelig er det veldig leit at noen mister. Men jeg selv går ikke å tenker på om jeg gjør det eller ikke, da blir man jo gal til slutt. Jeg går bare gleder meg jeg og tenker positivt, tilogmed glad nå som jeg har begynt å blitt kvalm kjempevonde pupper også men er faktisk glad for det:)

 

Men for all del, det er kjempetrist for dere som har mistet og håper dere er snart tilbake igjen

Du generaliserer og svartmaler litt her. Det er veldig vanlig og miste, og det er veldig sjelden å finne en årsak. Og diagnosen "så for mye på internett og hørte for mange røverhistorier" finnes nok ikke. Går det galt er det lite å gjøre, annet enn å leve videre. Vi som har vært gjennom mange aborter får av og til støttemedisiner, og kostholdsråd, av og til rådes vi til å unngå sex og sport og av og til blir vi tidlig sykemeldt. Men ikke en eneste gang har jeg hørt fagfolk si at man kan abortere av å lese på Internett. For oss kan det til og med være med på å ufarliggjøre og normalisere det vi går igjennom, enten det dreier seg om det å miste eller å halte seg gjennom et svangerskap.

 

 

 

Hm. Så mange som mister her inne. Begynner å spekulere på hva som skjer egentlig. Begynner nesten å lure på om folk er for stresset og leser for mye om det som kan skje og leser om alt det negative som står på diverse forum?!! Det er ikke bra for en gravid kvinnekropp å lese om alt mulig rart som står på nettet.

Selvfølgelig er det veldig leit at noen mister. Men jeg selv går ikke å tenker på om jeg gjør det eller ikke, da blir man jo gal til slutt. Jeg går bare gleder meg jeg og tenker positivt, tilogmed glad nå som jeg har begynt å blitt kvalm kjempevonde pupper også men er faktisk glad for det:)

 

Men for all del, det er kjempetrist for dere som har mistet og håper dere er snart tilbake igjen

 

Men, vi er også mange i Novembergruppen, så statetistisk sett så er det ikke så stor % andel som har mistet. Jeg tror det er 6 stk som har mistet, og vi er ca 36 stk i gruppen. eller noe, da er det ca 16,6% av gruppen som har hatt en SA.. 

[Bamsemams74]

 

 

Hm. Så mange som mister her inne. Begynner å spekulere på hva som skjer egentlig. Begynner nesten å lure på om folk er for stresset og leser for mye om det som kan skje og leser om alt det negative som står på diverse forum?!! Det er ikke bra for en gravid kvinnekropp å lese om alt mulig rart som står på nettet.

Selvfølgelig er det veldig leit at noen mister. Men jeg selv går ikke å tenker på om jeg gjør det eller ikke, da blir man jo gal til slutt. Jeg går bare gleder meg jeg og tenker positivt, tilogmed glad nå som jeg har begynt å blitt kvalm kjempevonde pupper også men er faktisk glad for det:)

 

Men for all del, det er kjempetrist for dere som har mistet og håper dere er snart tilbake igjen

Du generaliserer og svartmaler litt her. Det er veldig vanlig og miste, og det er veldig sjelden å finne en årsak. Og diagnosen "så for mye på internett og hørte for mange røverhistorier" finnes nok ikke. Går det galt er det lite å gjøre, annet enn å leve videre. Vi som har vært gjennom mange aborter får av og til støttemedisiner, og kostholdsråd, av og til rådes vi til å unngå sex og sport og av og til blir vi tidlig sykemeldt. Men ikke en eneste gang har jeg hørt fagfolk si at man kan abortere av å lese på Internett. For oss kan det til og med være med på å ufarliggjøre og normalisere det vi går igjennom, enten det dreier seg om det å miste eller å halte seg gjennom et svangerskap.

 

 

 

Hm. Så mange som mister her inne. Begynner å spekulere på hva som skjer egentlig. Begynner nesten å lure på om folk er for stresset og leser for mye om det som kan skje og leser om alt det negative som står på diverse forum?!! Det er ikke bra for en gravid kvinnekropp å lese om alt mulig rart som står på nettet.

Selvfølgelig er det veldig leit at noen mister. Men jeg selv går ikke å tenker på om jeg gjør det eller ikke, da blir man jo gal til slutt. Jeg går bare gleder meg jeg og tenker positivt, tilogmed glad nå som jeg har begynt å blitt kvalm kjempevonde pupper også men er faktisk glad for det:)

 

Men for all del, det er kjempetrist for dere som har mistet og håper dere er snart tilbake igjen

 

Men, vi er også mange i Novembergruppen, så statetistisk sett så er det ikke så stor % andel som har mistet. Jeg tror det er 6 stk som har mistet, og vi er ca 36 stk i gruppen. eller noe, da er det ca 16,6% av gruppen som har hatt en SA.. 

 

Jeg tror heller ikke at man kan miste på grunn av bekymringer, systemet er bedre enn som så Men la oss uansett holde en positiv tone oss i mellom og unngå å bekymre hverandre unødig. Det betyr ikke at vi ikke skal lufte bekymringene våre, for det  trenger vi jo. Og vi må selvsagt svare ærlig når andre spør, men la oss tenke oss litt om før vi legger ut noe negativt og ta litt hensyn til hverandres skjør hormonelle tilstand;) Og sist men ikke minst, la oss dele det positive også! Så mye som mulig:)

[micke78]

 

 

Hm. Så mange som mister her inne. Begynner å spekulere på hva som skjer egentlig. Begynner nesten å lure på om folk er for stresset og leser for mye om det som kan skje og leser om alt det negative som står på diverse forum?!! Det er ikke bra for en gravid kvinnekropp å lese om alt mulig rart som står på nettet.

Selvfølgelig er det veldig leit at noen mister. Men jeg selv går ikke å tenker på om jeg gjør det eller ikke, da blir man jo gal til slutt. Jeg går bare gleder meg jeg og tenker positivt, tilogmed glad nå som jeg har begynt å blitt kvalm kjempevonde pupper også men er faktisk glad for det:)

 

Men for all del, det er kjempetrist for dere som har mistet og håper dere er snart tilbake igjen

Du generaliserer og svartmaler litt her. Det er veldig vanlig og miste, og det er veldig sjelden å finne en årsak. Og diagnosen "så for mye på internett og hørte for mange røverhistorier" finnes nok ikke. Går det galt er det lite å gjøre, annet enn å leve videre. Vi som har vært gjennom mange aborter får av og til støttemedisiner, og kostholdsråd, av og til rådes vi til å unngå sex og sport og av og til blir vi tidlig sykemeldt. Men ikke en eneste gang har jeg hørt fagfolk si at man kan abortere av å lese på Internett. For oss kan det til og med være med på å ufarliggjøre og normalisere det vi går igjennom, enten det dreier seg om det å miste eller å halte seg gjennom et svangerskap.

 

 

 

Hm. Så mange som mister her inne. Begynner å spekulere på hva som skjer egentlig. Begynner nesten å lure på om folk er for stresset og leser for mye om det som kan skje og leser om alt det negative som står på diverse forum?!! Det er ikke bra for en gravid kvinnekropp å lese om alt mulig rart som står på nettet.

Selvfølgelig er det veldig leit at noen mister. Men jeg selv går ikke å tenker på om jeg gjør det eller ikke, da blir man jo gal til slutt. Jeg går bare gleder meg jeg og tenker positivt, tilogmed glad nå som jeg har begynt å blitt kvalm kjempevonde pupper også men er faktisk glad for det:)

 

Men for all del, det er kjempetrist for dere som har mistet og håper dere er snart tilbake igjen

 

Men, vi er også mange i Novembergruppen, så statetistisk sett så er det ikke så stor % andel som har mistet. Jeg tror det er 6 stk som har mistet, og vi er ca 36 stk i gruppen. eller noe, da er det ca 16,6% av gruppen som har hatt en SA.. 

 

Ja og med tanke på at vi nå er 63 i gruppen og 6 har mistet (dvs vi var 69), så er jo ikke tallet så høyt som har mistet her inne. Man regner jo at 1 av 10 mister, så forhållsvis vanlig er det jo.

 

Jeg har nå mistet den ene tvillingen og håper virkelig at jeg kan beholde den andre. Det å miste er noe av det verste man kan gå igjennom...

 

Jeg beundrer dere som kan slappe av og nyte svangerskapet, for meg går det litt opp og ned fortsatt. Men jeg trener på det og synes jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går Jeg tilhører den gruppen som ikke kan få barn uten å måtte stå på venteliste i mange måneder, punge ut med 50 000, reise utenlands og bruke masse hormoner i flere måneder, for så kanskje bli gravid. Det vil si at jeg kan ikke bare hoppe i høyet om jeg mister. Det er vel derfor jeg er ekstra redd, fallhøyden er så stor liksom.

 

Jeg synes vi alle skal få muligheten til å prate om både det positive og det negative i svangerskapet, bare man beholder en koselig tone. Jeg synes ihvertfall det er bra vi kan lufte det meste her, min samboer er ihverfall drittlei av å høre på meg Han hører bare: trøtt, kvalm, sulten, tørst, må tisse, trött, kvalm, sulten, tørst, må tisse og sånn går dagene:p Og jeg har ingen andre å prate med utenom den gjengen her inne.

Men som sagt en koselig tone er viktig, vi skal tross alt følge hverandre til november  

 

Klem til alle <3

[micke78]

Forresten, takk til dere som svarte meg på inlegget om at jeg var så tørst, skal prate med jordmoren på onsdag. Jeg går på masse hormoner, det er det eneste jeg kan tenke meg kan bidra till at jeg er tørst og må tisse mye, for som jeg har lest meg til nå, så kan man først få svangerskapsdiabetes etter 12 uke når placentan har tatt over. Håper man slipper det ihvertfall <3

[Ina-83]

Jeg tror jeg tar en pause herfra til etter UL i uke 12 jeg. Jeg merker at jeg begynner å gruble på veldig negative ting ut i fra ting jeg leser her Etter uke 12 føler jeg meg nok tryggere selv også...

[Anonym bruker]

Jeg har fått forbud fra samboeren min om å være på forumet. Ikke at han kan bestemme hva jeg skal gjøre, men han er drittlei av å høre om alt jeg leser, alle faretegn, alle som har mistet osv. Han sier han ser at det påvirker meg og han føler jeg ikke klarer å glede meg over graviditeten, fokuserer bare på risiko. Han har nok veldig rett, så jeg forsøker å holde meg unna, men det er ikke lett.

 

Anonymous poster hash: 13ec4...476

[Bamsemams74]

Forresten, takk til dere som svarte meg på inlegget om at jeg var så tørst, skal prate med jordmoren på onsdag. Jeg går på masse hormoner, det er det eneste jeg kan tenke meg kan bidra till at jeg er tørst og må tisse mye, for som jeg har lest meg til nå, så kan man først få svangerskapsdiabetes etter 12 uke når placentan har tatt over. Håper man slipper det ihvertfall <3

Så bra micke! Jeg lå faktisk og tenkte på deg i natt og lurte på om du hadde fått sjekket det:) Ble litt bekymret for deg. Vi har en del diabetes i familien, så det var det første som slo meg da du skrev hvor mye du drakk. Lykke til på onsdag:) Jeg har første vanlige kontroll hod lege på tirsdag. Håper på å få høre hjertelyd. Kjenner at jeg grugleder meg:) Skal bli så godt å få bekreftet at det er noe der!

[Optatium]

Micke: det er nok ikke diabetes så lenge du går på do. Det er verre om man drikker store mengder uten å tisse, da skal man være bekymret.

Forøvrig spurte jeg om det samme her inne for en tid tilbake, så du er ikke alene , for min del har det roet seg litt.

[Krepsen79]

Jeg sliter også med tørste. Ser at vi er prøvere alle sammen. Jeg er litt overstimulert og i tillegg kommer en hel haug med medisiner. Legen sa at jeg var tørst grunnet overstimuleringen, men at det burde gi seg rundt uke 10. 

Krysser fingrene for den andre tvillingen som fortsatt henger fast, Micke. Stor klem!

[PrinsesseHengepupp]

Jeg sliter også med tørste. Ser at vi er prøvere alle sammen. Jeg er litt overstimulert og i tillegg kommer en hel haug med medisiner. Legen sa at jeg var tørst grunnet overstimuleringen, men at det burde gi seg rundt uke 10. 

Krysser fingrene for den andre tvillingen som fortsatt henger fast, Micke. Stor klem!

Jeg var også overstimulert og hadde noen uker hvor jeg holdt på å tørste og tisse meg ihjel, so to speak. Men det har roet seg betraktelig de siste dagene, er nå 8+4. Har også gått ned igjen mesteparten av de 3 kg jeg fikk med ekstra væske i buken, så det er nok kroppens skyllemekanisme som har kicka inn hos oss ;-) 

[Malv]

Idag skal jeg egentlig fortelle faren min og konen hans.. Føler at jeg må fortelle dem før jeg reiser til andre siden av verden på ferie, når både moren min og søstern min allerede vet om det, men jeg gruer meg faktisk ganske mye.   Vet aldri hvordan han kommer til å reagere. Han er typen; gammel streng sivilingeniør, men samtidig er han jo en artig og morsom person. Dette kan bli interessant. 

[bonusmamma]

Når er det dere har tenkt til å fortelle nyheten til omverdnen?

Jeg prøvde å si til samboer at "nå er vi inne i uke 10, og dette går jo bra og symtomfritt, så vi kan jo holde på det i 10 uker til!"
....Dere skulle sett ansiktsutrykket hans. TIUKER!??!?! Også fikk jeg diiii dådyrøynene og "la oss vææærsåsnill fortelle det litt før da, vi er jo snart over 12 uker" .. heeehehehe.. han fikk meg ned til ordinær UL for "offentligheten" og 13-14 uker for familie  .. så han vant vel ikke mange ukene bortsett fra hos den nærme familien, hehe.. Føler han er litt mer spent enn meg.
Kanskje jeg endrer mening etter Ul til uka

[RosaParasoll]

Pappaen min bobler etterå kunne fortelle det til farmor og venner på facebook. Jeg har gitt han munnkurv, så han furter litt

Vi skal vente til vi er over uke 12.

[Optatium]

Her vet alle :-P

Som jeg har sagt før, vi har vært åpne til venner og familie om at vi måtte benytte ivf og at vi hadde forsøk nå. Dermed vet de fleste at vi enten er eller ikke er gravide, og det blir kunstig å holde det skjult. Har ikke vært helt åpen på feks Facebook, men vår familie og våre venner vet. Forteller det til elevene mine (som også viste om forsøket) over påske.

[Malv]

Da var det gjort! Han ble ganske sjokket, men virket jo glad og sa gratulerer osv. Han hadde nok ikke forventet det, i og med at jeg er ferdig med utdannelsen min om noen måneder, og egentlig burde begynne å søke jobb! haha. Nå vet hele min nærmeste familie det, pluss at jeg har fortalt det til en del nærme venner, siden det hadde vært merkelig å ikke dele sånt med dem. Men nå er det nok ingen flere som får vite noe på en god, god stund! 

[Mrs meg]

 

Hm. Så mange som mister her inne. Begynner å spekulere på hva som skjer egentlig. Begynner nesten å lure på om folk er for stresset og leser for mye om det som kan skje og leser om alt det negative som står på diverse forum?!! Det er ikke bra for en gravid kvinnekropp å lese om alt mulig rart som står på nettet.

Selvfølgelig er det veldig leit at noen mister. Men jeg selv går ikke å tenker på om jeg gjør det eller ikke, da blir man jo gal til slutt. Jeg går bare gleder meg jeg og tenker positivt, tilogmed glad nå som jeg har begynt å blitt kvalm kjempevonde pupper også men er faktisk glad for det:)

 

Men for all del, det er kjempetrist for dere som har mistet og håper dere er snart tilbake igjen

Du generaliserer og svartmaler litt her. Det er veldig vanlig og miste, og det er veldig sjelden å finne en årsak. Og diagnosen "så for mye på internett og hørte for mange røverhistorier" finnes nok ikke. Går det galt er det lite å gjøre, annet enn å leve videre. Vi som har vært gjennom mange aborter får av og til støttemedisiner, og kostholdsråd, av og til rådes vi til å unngå sex og sport og av og til blir vi tidlig sykemeldt. Men ikke en eneste gang har jeg hørt fagfolk si at man kan abortere av å lese på Internett. For oss kan det til og med være med på å ufarliggjøre og normalisere det vi går igjennom, enten det dreier seg om det å miste eller å halte seg gjennom et svangerskap.

Kjære venn:) ingenting av det jeg skrev var ment som negativitet. Hvis du følte det så beklager jeg virkelig.

Men jeg har faktisk selv blitt anbefalt av lege og jordmor om å ikke lese for mye på slike forum, da det fører til alt for mye stress til den vordende mor, og vil slite mye på psyken. Jeg har heller ikke sagt at Internett lesing fører til abort, men unedvendig stress for den gravide.

Det var heller ikke ment vondt for de som har mistet mange ganger og som har assistert befruktning.

 

Men dette er ikke noe jeg vil "krangle" om.

Må få lov til å lufte meg jeg også som alle andre her inne gjør med sine bekymringer, gleder og sorger. Da må jeg også få det.

[Krepsen79]

Da har kvalmen slått til skikkelig her også. 

Både ultralyd time i dag og så må yngstemann være med da han har blitt syk.

Orker nesten ikke å tenke.

[RosaParasoll]

Er det flere her hvor puppa ser ut som et orienteringskart?!

 

Jeg våknet i går og brystene er fulle av svære tjukke blå blodårer på kryss og tvers.

Fikk ikke dette i forrige svangerskap.

[Optatium]

RosaParasoll: Dette var ett av mine første tegn. Allerede dag 8/9 av rugingen hadde jeg fått disse svært tydelige blodårene. I tillegg er de hovne og større enn vanlig, så jeg føler at det første folk ser på meg om dagen er puppa

[RosaParasoll]

RosaParasoll: Dette var ett av mine første tegn. Allerede dag 8/9 av rugingen hadde jeg fått disse svært tydelige blodårene. I tillegg er de hovne og større enn vanlig, så jeg føler at det første folk ser på meg om dagen er puppa

Hehe. Mine er liksom samme størrelse, bare litt fastere. Men disse forferdelige blodårene kom over natta i går.

 

En av mine beste venniner gifter seg på lørdag, og nå som jeg endelig har fått piller som gjør at jeg klarer å spise og drikke relativt greit, så var planen å "lide" meg igjennom i hvertfall deler av kvelden. Men i den stroppeløse kjolen så kommer disse blodårene til å ta all oppmerksomheten. Hahah. Snodig problemstilling, men jeg er så fryktelig dårlig på å juge, så hvis noen kommenterer vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er ikke klar for å dele nyheten enda, og i hvertfall ikke på dems store dag!!