Herregud - sippeunge!

[Anonym bruker]

Og nei - det er ikke mitt barn jeg snakker om ;-)

 

Jeg er 38 år, lykkelig gift og to barn på 2 og 4 år og jeg griner for alt! HJELP!

 

Dette har blitt et skikkelig stort problem for meg - jeg tar så lett til tårene at det er helt flaut - det kan utløses av alt - selvfølgelig vanlige ting man gjerne får følelsesutbrudd til men jeg gråter av feks skryt fra sjefen, kompliment fra min mann eller barn, tegnefilmer, nyheter, konserter etc. etc.

 

Sitter her og skal skrive en tale til min venninne og kommer jo ingen vei for hver gang jeg tenker på alt det fine jeg har lyst å si til henne kommer tårene.

Har til og med vært hos fastlege for å ta blodprøver da jeg trodde det var hormoner på utur men neida - alt fint der. Var ikke sånn før jeg fikk barn....

 

Hva i all verden skal jeg gjøre? Andre som har det sånn? Er evig takknemlig for tips og råd!

 

Hilsen en oppgitt og rødøyet sippegurine ;-)

Anonymous poster hash: 2c416...5ba

[Anonym bruker]

Samme her. Begynte etter jeg fikk barn. Sist uke kjørte jeg forbi ett oppveksttun(skolen og bhg i samme bygning) da så jeg alle bhg barna som var utkledd pga karneval gikk inn på skolen for sikkert å vise seg frem. Da kom det ett par tårer ja.

Men begynner heldigvis ikke å grine hvis jeg får skryt eller komplimenter.

 

Anonymous poster hash: e10fd...fdb

[Anonym bruker]

Jeg ble også sånn etter vi fikk barn, er veldig irriterende og slitsomt.

 

Anonymous poster hash: aed4a...427

[Anonym bruker]

Håper noen kan hjelpe oss med noen gode råd - godt å høre jeg ikke er alene - skal jo holde den talen til venninnen min også da - hvordan i all verden skal det gå... Sukk! Takk for svar - nå føler jeg med ikke så alene i ihvertfall ;-) Må innrømme at jeg synes det er innmari flaut også....

 

HI

Anonymous poster hash: 2c416...5ba

[Lyckelin]

Jeg er også sånn, griner av komplimenter! Pluss MYE annet...

[Anonym bruker]

Jeg har også blitt sånn etter at jeg fikk barn....helt håpløst... Jeg kan bare gi opp å holde en tale for å si det sånn

Anonymous poster hash: 90a01...5d5

[Anonym bruker]

Fantastisk å lese at det ikke bare er jeg som er sånn. Begynte å lure på om det var i ferd med å rable for meg   Har også hatt det sånn siden jeg fikk mitt siste barn for 8 år siden .

Anonymous poster hash: 9a374...f4d

[*Lykkelig 1984*]

Huff, samme her!

[Anonym bruker]

Jupp, gråter for det aller meste jeg og.. Den episoden i jul i svingen om santa lucia og bølla som nominerte mammaen sin til å gå... My god så jeg gråt, jeg hulket og det tok helt av. Første skoledag, juleavslutning med sang, barnekor generelt, glade barn, triste barn, ros, ris, at søppelbilen kjører fint i gaten, You name it, uff, jeg er tidenes verste!

 

 

Anonymous poster hash: 9a5f2...ce5

[Anonym bruker]

He he he - vi er tydeligvis mange - jeg (vi?) venter fremdeles på noen gode råd for å løse dette - håper de kommer snart ellers vil verden snart bestå av sippende mødre på alle bauger og kanter - beware alle andre! Dere drukner snart! :-)

Anonymous poster hash: 2c416...5ba

[Anonym bruker]

 

Jeg har også blitt sånn etter at jeg fikk barn....helt håpløst... Jeg kan bare gi opp å holde en tale for å si det sånn

 

Anonymous poster hash: 90a01...5d5

 

Men hva gjør jeg da? Det er forventet at jeg skal holde den talen.... Sukk... Så pinlig! HI

 

Anonymous poster hash: 2c416...5ba

[Anonym bruker]

 

Jeg har også blitt sånn etter at jeg fikk barn....helt håpløst... Jeg kan bare gi opp å holde en tale for å si det sånn Anonymous poster hash: 90a01...5d5

 

Men hva gjør jeg da? Det er forventet at jeg skal holde den talen.... Sukk... Så pinlig! HI Anonymous poster hash: 2c416...5ba

 

Jeg har også blitt sånn etter at jeg fikk barn....helt håpløst... Jeg kan bare gi opp å holde en tale for å si det sånn Anonymous poster hash: 90a01...5d5

 

Men hva gjør jeg da? Det er forventet at jeg skal holde den talen.... Sukk... Så pinlig! HI Anonymous poster hash: 2c416...5ba

jeg gråt mine modige tårer når jeg talte som forlover, det hjalp å øve hjemme og gråte fra seg litt med mannen som stakkars tilhører. Evt kan du lage sang, eller fremvisning med tekst/bilde med morsom vri. Skriv lett og ledig om hva du vil si i begynnelsen, ta det rørende tilslutt i en siste setning. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 9a5f2...ce5