Jeg har ADHD. Blir jeg virkelig en dårlig mor da? :(

[Anonym bruker]

Endelig kom dagen vi skulle fortelle den "gledelige" nyheten til min mor at jeg er gravid med førstemann. Reaksjonen hennes var "stakkars barn, godt jeg kan være der så barnet får trygge rammer" Slet med å holde meg og spurte hva hun mente med det. Så kommer det "du klarer aldri å holde deg i ro, du kommer til å få et veldig stresset barn uten stabile rammer. Det kommer ikke til å få ro i kroppen, du som elsker å være alle andre plasser enn hjemme".

Jeg er en veldig aktiv person, hater å sitte hjemme foran data og tv. Ingenting er bedre enn å være på farten fra morgen til kveld, jeg elsker å være ute å gå turer, møte venner eller bare gjøre ting akkurat slik jeg vil. Jeg kan plutselig finne ut at jeg vil reise bort og noen timer eller dager senere er jeg på langtur til familie eller venner som bor langt unna. Jeg bruker mye penger på reise, men ikke noe som hindrer økonomien på noen måte. Prioriterer turer fremfor klær og dill til meg selv, for det har jeg virkelig ikke behov for. 

Moren min mener at siden jeg ikke har roen i meg så får jeg et utrygt og urolig barn. Jeg aner jo ikke hvordan jeg kommer til å bli etter barnet er født, om jeg fortsetter på samme måte eller roer meg mere ned. Men det er da ikke sunt å sitte inne hele dagen heller. For min del kan jeg godt kose meg inne, lese bøker og bare puske med småting. Men om jeg ikke har noe å gjøre blir jeg rastløs med en eneste gang.

Noen av dere som har ADHD, og hvordan er dere og barna deres? Har dere utrygge barn og klarer ikke å ha stabile rammer for dem?

Selv har  min mor alltid vært en veldig ordentlig og seriøs mamma, aldri herjet eller gjort morsomme ting med oss. Alt har kun foregått rolig, og jeg kan ikke huske vi var så ofte ute. Jeg er den rake motsetningen av min mor, jeg mener at det går an å finne en balanse mellom å være overaktiv og "overlat". Jeg vil ikke ha barn for at dem skal sitte til pynt forran tven og være useriøs og kjefte av den minste ting her i verden. 
Det jeg føler er at jeg ikke passet inn i livet til min mor, for jeg var mye mer aktiv enn henne. Men er det rart når man ikke får utløp for energien sin???

Føler meg så mislykket og nå er mitt eneste ønske at min mor ikke skal få komme i nærheten av denne babyen om hun skal være så stygg mot meg! Det sårer så fryktelig. Jeg kunne aldri tenkt meg å være en mor som henne, og jeg har mye negativt å si ifra barndommen min. Tenk, jeg kan ikke huske at mamma har lekt, hatt oss mye ute eller tatt oss med på ting. Ikke fikk jeg ha overnattingsbesøk, det var et slit om jeg skulle ta venner med  fra skolen og ikke klarte hun å følge opp fritidsaktivitetene mine- altså følge og hente meg på trening siden vi bodde så langt unna at vi var avhengige av å bli kjørt. 
Og jeg fikk kjeft hele tiden, for absolutt alt. Hadde jeg for mye energi kjeftet hun istedenfor å ta meg med ut for å få utløp for den. slik var barndommen.
Vil ikke si at det kun var negativt, har jo noe positivt også, men fremdeles den dag i dag har hun mye mer negativt enn positivt å si om meg. Det er så sårt

Huff, jeg er så redd for at jeg skal "ødelegge" barnet vårt at jeg bare vil grine:( :( 
 

Anonymous poster hash: 447c9...132

[Anonym bruker]

Jeg kjenner kun to mødre med ADHD og felles for dem begge er inkonsekvent foreldreskap, flytende grenser og mye uro.

På den andre siden bruker de masse tid på barna sine, overøser dem med kjærlighet og er de flinkeste mødrene jeg vet om til å finne på morsomme ting med ungene sine.

 

Alle har positive og negative sider. Ikke la ditt handikap bli et hinder for din livsutfoldelse.

 

Anonymous poster hash: 7020a...f34

[MammantilNurket]

Jeg kjenner kun to mødre med ADHD og felles for dem begge er inkonsekvent foreldreskap, flytende grenser og mye uro.

På den andre siden bruker de masse tid på barna sine, overøser dem med kjærlighet og er de flinkeste mødrene jeg vet om til å finne på morsomme ting med ungene sine.

 

Alle har positive og negative sider. Ikke la ditt handikap bli et hinder for din livsutfoldelse.

 

Anonymous poster hash: 7020a...f34

Siden når er ADHD et handicap??

[MammantilNurket]

 

Endelig kom dagen vi skulle fortelle den "gledelige" nyheten til min mor at jeg er gravid med førstemann. Reaksjonen hennes var "stakkars barn, godt jeg kan være der så barnet får trygge rammer" Slet med å holde meg og spurte hva hun mente med det. Så kommer det "du klarer aldri å holde deg i ro, du kommer til å få et veldig stresset barn uten stabile rammer. Det kommer ikke til å få ro i kroppen, du som elsker å være alle andre plasser enn hjemme".

 

Jeg er en veldig aktiv person, hater å sitte hjemme foran data og tv. Ingenting er bedre enn å være på farten fra morgen til kveld, jeg elsker å være ute å gå turer, møte venner eller bare gjøre ting akkurat slik jeg vil. Jeg kan plutselig finne ut at jeg vil reise bort og noen timer eller dager senere er jeg på langtur til familie eller venner som bor langt unna. Jeg bruker mye penger på reise, men ikke noe som hindrer økonomien på noen måte. Prioriterer turer fremfor klær og dill til meg selv, for det har jeg virkelig ikke behov for.

 

Moren min mener at siden jeg ikke har roen i meg så får jeg et utrygt og urolig barn. Jeg aner jo ikke hvordan jeg kommer til å bli etter barnet er født, om jeg fortsetter på samme måte eller roer meg mere ned. Men det er da ikke sunt å sitte inne hele dagen heller. For min del kan jeg godt kose meg inne, lese bøker og bare puske med småting. Men om jeg ikke har noe å gjøre blir jeg rastløs med en eneste gang.

 

Noen av dere som har ADHD, og hvordan er dere og barna deres? Har dere utrygge barn og klarer ikke å ha stabile rammer for dem?

 

Selv har min mor alltid vært en veldig ordentlig og seriøs mamma, aldri herjet eller gjort morsomme ting med oss. Alt har kun foregått rolig, og jeg kan ikke huske vi var så ofte ute. Jeg er den rake motsetningen av min mor, jeg mener at det går an å finne en balanse mellom å være overaktiv og "overlat". Jeg vil ikke ha barn for at dem skal sitte til pynt forran tven og være useriøs og kjefte av den minste ting her i verden.

Det jeg føler er at jeg ikke passet inn i livet til min mor, for jeg var mye mer aktiv enn henne. Men er det rart når man ikke får utløp for energien sin???

 

Føler meg så mislykket og nå er mitt eneste ønske at min mor ikke skal få komme i nærheten av denne babyen om hun skal være så stygg mot meg! Det sårer så fryktelig. Jeg kunne aldri tenkt meg å være en mor som henne, og jeg har mye negativt å si ifra barndommen min. Tenk, jeg kan ikke huske at mamma har lekt, hatt oss mye ute eller tatt oss med på ting. Ikke fikk jeg ha overnattingsbesøk, det var et slit om jeg skulle ta venner med fra skolen og ikke klarte hun å følge opp fritidsaktivitetene mine- altså følge og hente meg på trening siden vi bodde så langt unna at vi var avhengige av å bli kjørt.

Og jeg fikk kjeft hele tiden, for absolutt alt. Hadde jeg for mye energi kjeftet hun istedenfor å ta meg med ut for å få utløp for den. slik var barndommen.

Vil ikke si at det kun var negativt, har jo noe positivt også, men fremdeles den dag i dag har hun mye mer negativt enn positivt å si om meg. Det er så sårt

 

Huff, jeg er så redd for at jeg skal "ødelegge" barnet vårt at jeg bare vil grine:( :(

 

 

Anonymous poster hash: 447c9...132

Gratulerer så mye med graviditeten

Jeg kjenner flere mammaer med ADHD og de er fantastiske mødre.

Å ha ADHD medfører en del utfordringer, men også _mange_ ressurser. Bruk ressursene dine for alt de er verdt og be dine nære og kjære om hjelp til de utfordringene som måtte dukke opp.

Jeg er sikker på at du kommer til å klare dette kjempefint!

Klem til deg

[Anonym bruker]

Jeg har ADD og vil bare si at ting endrer seg når du får barn. Man blir tvunget til å være mer fokusert og man VIL være mer fokusert med barna. Jeg opplevde at jeg ble mye "roligere" under graviditeten og lærte meg å beholde gode vaner som jeg opparbeidet meg under graviditeten :-) ikke søm deg selv på forhånd, men heller bruk din kjennskap om deg selv til å være mer obs i forhold til barnet. OG hvem har sagt at barnet ikke kan sove i vogna mens du er på farten? Så lenge barnet får kjærlighet og tydelige grenser spiller det ingen rolle om du har adhd eller ei.

 

Anonymous poster hash: 0415d...326

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du blir en dårlig mor pga ADHD.. Men jeg tror det er fornuftig å planlegge litt.. Klart det kan være negativt for barnet, men hvis man lager seg noen klare retningsliner tror eg du kommer langt.. Gi barnet masse kjærlighet!!

 

Anonymous poster hash: a607e...6e5

[Anonym bruker]

For det første - for en ufordragelig kommentar av moren din!!!

Nesten så jeg mistenker at hun sa det for å prøve å få mer "kontroll" over barnebarnet når det kommer.

 

For det andre - din mor tar feil!!!

 

Jeg kjenner til ei som har slitt mye med sin adhd, veldig mye! Hun var "dopet" i flere år også, men til slutt hadde hun så lite virkning av medisinene og så mye bivirkninger av dem at hun oppsøkte hjelp til omlegging av kosthold. Hun var nesten som en narkoman på avrusing, men hun fikk et langt bedre liv etter at hun kom seg gjennom dette. Hun kan fremdeles bli veldig (!) rastløs/irritert/snarsint hvis hun spiser "feil" mat, derfor unngår hun dette.

 

Hun og mannen har barn, og jeg har møtt disse barna flere ganger. Rolige, harmoniske, glade barn med normalt aktivitetsnivå, velfungerende i barnehage og skole, har venner. De er trygge på begge sine foreldre

 

For å greie å holde seg harmonisk ift barna så trenger hun å trene regelmessig og nok. Trening er hennes nye "medisin". Hun trener over gjennomsnittet, men likevel ikke fanatisk, og hun greier å stå over noen økter om hun må.

 

Jeg vet at hun slet en del etter at ene barnet var født, men da søkte hun hjelp ganske raskt, og da fant hun tilbake til sitt normale selv igjen uten at det gikk over barnet. Hun og mannen har veldig god kommunikasjon seg imellom, og det er nok med på å lette situasjonen mye. Når det er sagt - hun tar masse hensyn til han også, det er ikke slik at han er hovedressurs i det forholdet, de er veldig likestilte og utfyller hverandre godt.

 

Så har jeg en annen venninne som ikke har adhd, som bare alltid, fra hun var lita, har vært veldig aktiv. Hun trener mye, er mye ute i naturen, reiser når hun har muligheten.... jeg kunne langt på vei beskrevet henne slik du beskriver deg selv, HI. Denne venninnen er like aktiv som hun første jeg skrev om, men greier også å ta det med ro - selv om hun stadig vekk har noen prosjekter på gang.

 

Begge disse er veldig gode mødre og har harmoniske og trygge og glade barn!

 

 

Det viktigste er at du kjenner deg selv godt, HI. At du er klar over de utfordringene du har, at du og mannen har en åpen dialog hvis du plutselig trenger å ta deg en tur ut for å få ut litt energi f.eks.

Så lenge du er bevisst på hvordan du selv fungerer og tar hensyn til de utfordringene du evt får, så kan du være en like god mor som hvem som helst andre.

 

Og du - ut fra det du skriver så vil jeg tippe at så bevisst som du er så har du forutsetninger til å bli en bedre mor enn det din mor var Ta med deg det som var godt i din oppvekst og miks det med den du er i dag, dine og mannens verdier og interesser, så tror jeg dere blir gode foreldre

 

Stol på deg selv og gled deg til du blir mamma

 

Anonymous poster hash: 3a2b6...de1

[mamma_bergen]

Det der er bare tull! 

 

Jeg har adhd, men det krever kun at jeg trekker pusten og tenker meg litt om innimellom Jeg føler absolutt ikke at jeg har mindre å gi pga diagnosen Barnet mitt bor i et harmonisk hjem, har faste rammer og alt annet som blir sett på som "normalt"

[Anonym bruker]

 

For det første - for en ufordragelig kommentar av moren din!!!

Nesten så jeg mistenker at hun sa det for å prøve å få mer "kontroll" over barnebarnet når det kommer.

 

For det andre - din mor tar feil!!!

 

Jeg kjenner til ei som har slitt mye med sin adhd, veldig mye! Hun var "dopet" i flere år også, men til slutt hadde hun så lite virkning av medisinene og så mye bivirkninger av dem at hun oppsøkte hjelp til omlegging av kosthold. Hun var nesten som en narkoman på avrusing, men hun fikk et langt bedre liv etter at hun kom seg gjennom dette. Hun kan fremdeles bli veldig (!) rastløs/irritert/snarsint hvis hun spiser "feil" mat, derfor unngår hun dette.

 

Hun og mannen har barn, og jeg har møtt disse barna flere ganger. Rolige, harmoniske, glade barn med normalt aktivitetsnivå, velfungerende i barnehage og skole, har venner. De er trygge på begge sine foreldre

 

For å greie å holde seg harmonisk ift barna så trenger hun å trene regelmessig og nok. Trening er hennes nye "medisin". Hun trener over gjennomsnittet, men likevel ikke fanatisk, og hun greier å stå over noen økter om hun må.

 

Jeg vet at hun slet en del etter at ene barnet var født, men da søkte hun hjelp ganske raskt, og da fant hun tilbake til sitt normale selv igjen uten at det gikk over barnet. Hun og mannen har veldig god kommunikasjon seg imellom, og det er nok med på å lette situasjonen mye. Når det er sagt - hun tar masse hensyn til han også, det er ikke slik at han er hovedressurs i det forholdet, de er veldig likestilte og utfyller hverandre godt.

 

Så har jeg en annen venninne som ikke har adhd, som bare alltid, fra hun var lita, har vært veldig aktiv. Hun trener mye, er mye ute i naturen, reiser når hun har muligheten.... jeg kunne langt på vei beskrevet henne slik du beskriver deg selv, HI. Denne venninnen er like aktiv som hun første jeg skrev om, men greier også å ta det med ro - selv om hun stadig vekk har noen prosjekter på gang.

 

Begge disse er veldig gode mødre og har harmoniske og trygge og glade barn!

 

 

Det viktigste er at du kjenner deg selv godt, HI. At du er klar over de utfordringene du har, at du og mannen har en åpen dialog hvis du plutselig trenger å ta deg en tur ut for å få ut litt energi f.eks.

Så lenge du er bevisst på hvordan du selv fungerer og tar hensyn til de utfordringene du evt får, så kan du være en like god mor som hvem som helst andre.

 

Og du - ut fra det du skriver så vil jeg tippe at så bevisst som du er så har du forutsetninger til å bli en bedre mor enn det din mor var Ta med deg det som var godt i din oppvekst og miks det med den du er i dag, dine og mannens verdier og interesser, så tror jeg dere blir gode foreldre

 

Stol på deg selv og gled deg til du blir mamma

 

 

Anonymous poster hash: 3a2b6...de1

 

Tusen tusen takk for det svaret, du aner ikke hvor dette varmet akkurat nå

Som du sier tror jo selvfølgelig jeg også at jeg kan bli en god mor selv om jeg er over middels aktiv og impulsiv, men er så lett å miste troen på seg selv når noen som står deg nær er så stygg mot en. 

Mitt største ønske er jo å få et trygt barn som har det godt, samtidig som det er mulig å vise at det finnes en verden utenfor husets fire vegger. Er også fullstendig klar over at jeg MÅ endre meg etter barnet, og ta hensyn til dets behov og gjøre mitt for at det skal fungere. Jeg er nødt til å legge "meg selv" bort, noe jeg føler min mor ikke klarte i forhold til meg. Min oppfattelse av henne er at det er en løsning, og det er de løsningene hun selv har kommet frem til som er de rette. Slik vil ikke jeg være, jeg vil være åpen.

 

Jeg og mannen er flink til å kommunisere, og håper at vi fortsetter like godt etter vi er blitt foreldre. Han holder meg litt nede på "jorden", og det kan trenges noen gang. Uheldigvis har jeg ikke forandret meg så veldig mye etter jeg ble gravid, kun når formen virkelig har tvunget meg til å sette en stopper. Selv om jeg er sliten så går kroppen som en maskin fra morgen til kveld, det er der jeg virkelig sliter. Har heldigvis aldri gått på medisiner og ahr ikke lyst til å prøve heller. Min måte å få ut energien er å komme meg ut på turer, springe opp og ned trappen hjemme noen runder eller masse småting hjemme som jeg ser kan gjøres. Til tider er absolutt alle rommene blåst, skapene ryddet og sortert og det er absolutt ikke noe å pirke på i dette huset. Det kan være mine metoder å få utløp for rastløsheten om jeg ikke orker å dra ut. 

 

Ser jeg datt litt ut her

 

Men igjen, takk for svaret og at du tok deg tid til å skrive ned alt det!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 447c9...132