Baksnakking i nær familie....

[Anonym bruker]

I min familie har det tatt helt av nå. Stoler ikke på noen utenom min far. Fikk vite av min mor at søsteren og svogeren min har snakket dritt om meg i alle år til foreldrene mine. Hun har vært favoritten og skulle arve hytta. Nå har de fått nok av både mannen hennes og hennes falske væremåte og moren min går nå til meg og forteller meg alt jeg burde vite om min søster og hennes nedlatende holdninger til meg og andre familiemedlemmer. Får plutselig nå vite at hytta skal deles på alle tre barna og ikke tilfalle min søster, noe hun ennå ikke vet.

Midt oppi det hele har jeg en bror som tar mer og mer avstand fra både meg og foreldrene mine, og har skjønt han får høre mye dritt fra søsteren min. 

Alle snakker bak ryggen på alle og jeg holder på å bli sprø her....

 

Noen som har tips på hvordan å forholde seg til dette kaoset av baksnakking???

 

 

Anonymous poster hash: 60127...9c8

[Anonym bruker]

Når det er så mange involver tror jeg nesten man burde hatt stormøte og en nøytral megler... men om det er mulig, vet jeg ikke.

 

Har en lignende familie, jeg har valgt å trekke meg helt ut. Gidder ikke lenger forholde meg til folk som forteller løgner om meg, som er hyggelig mot meg i ett øyeblikk og så går ut og snakker til andre både i og utenfor familien om ting som er ren løgn. Har vært så ille løgner at bekjente har kommet og fortalt meg om hva som blir sagt.

Jeg trodde lenge jeg kunne snakke fornuft med dem enkeltvis, men det gjorde bare at de rottet seg enda mer sammen. Virker som om familien er avhengig av å ha et "sort får" til enhver tid. Det har vært to slike før meg. Når de plutselig ble tatt inn i varmen igjen (pga familien oppdaget at den ene hadde jobbet seg til mye penger, og den andre var blitt kjent og respektert offentlig) så ble jeg sorte fåret.

Men, jeg gidder ikke lenger å forholde meg til dem.

 

Når det gjelder en slik hytte som du forteller om, HI, og det er så vanskelige forhold mellom dere søsknene, så risikerer dere at det blir store problemer og krangling om bruk av hytten, vedlikehold, hvem som skal ha rett til å være der når, rengjøring, osv. osv.

Skal det fungere så tror jeg foreldrene dine bør sette opp en avtale på forhånd, som omfavner det meste av dette. Evt tilby en av dere søsknene å overta hytten ca til markedspris og betale ut de to andre.

En slik hytte kan samle familien, men man risikerer at den splitter langt mer enn den samler hvis eierskapet skal deles og familieforholdene ikke er gode.

 

Er du ordentlig tøff så tar du det opp en gang dere er samlet alle sammen. Fortell saklig at du tror det er mange misforståelser ute og går siden det snakkes og hviskes og ikke-snakkes om så mye. Si at du ønsker at alle skal kunne være venner og snakke ordentlig med hverandre, og så spør du om de andre er fornøyd med hvordan familiesituasjonen er blitt, og hva dere kan gjøre for å få mer harmoni igjen.

Jeg har aldri gjort det, jeg har valgt å distansere meg i steden for etter at flere forsøk på å snakke til enkeltpersonene feilet. I tillegg er familien så stor at det er svært sjeldent alle møtes.

Men i en slik kjernefamilie så burde det være mulig.

I dag tror jeg faktisk at jeg kunne vært sterk nok til å ta det opp i fellesskap hvis jeg fikk muligheten - men enkelt ville det ikke vært.

 

Håper dere finner ut av det - jeg vet hvordan det føles.

Anonymous poster hash: 0a82d...804

[Anonym bruker]

Her i familien snakker også alle om alle. Det være seg besteforeldre, tanter, kusiner, tremenninger osv. Utrolig slitsomt. De baksnakker den de har baksnakket med etter en samtale, de baksnakker alt og alle rett og slett. Masse snakk som heller kan kalles for sladder og våselige meninger. Hver og en av dem tenker så høyt om seg selv, tror de er plettfrie og så mye bedre enn alle andre. 
Jeg har delvis meldt meg ut av det hele (og ja, jeg blir ikke bare baksnakket, men jeg blir svartmalt også), og har minimalt med kontakt med de aller fleste bortsett fra min bestemor (selv om hun er den største av dem alle til å sladre) siden jeg har et nært forhold til henne. Hele situasjonen gjorde meg sliten og jeg syntes ikke det vært kjekt å være rundt dem når jeg visste hvordan de holdt på. 

Klarer meg helt fint uten den slags i hverdagen :-)

Anonymous poster hash: a15b1...565