Litt vemodig, men ser ut som det går bra

[Anonym bruker]

Har hele livet slitt med å skaffe meg venninner, helt siden barnehagen. På skolen var jeg en av mobbeofre og var mest for meg selv. Heldigvis så gjorde jeg noe godt ut av det, leste mye, jobbet for karakterene og utviklet meg selv slik at jeg klarte å komme inn på gode studier, fullføre disse og få meg en god jobb som jeg liker. Etter at jeg ble sammen med mannen så forsøkte jeg å bli kjent med hans omgangskrets, koner til kompiser, kvinner i slekten og skaffe meg venninner. I en periode på ca 1 år så var det spennende og gøy, jeg traff nye mennesker, har endelig vært med på venninnekveld (for aller første gang i en alder av 31 år), men etter hvert viste det seg at 3 stk i denne gjengen la meg for hat uten å si fra og prøvde å ødelegge meg. Jeg ble såpass dolket i ryggen av denne "venninnegjengen" for 1år siden at jeg nå har kuttet ut alt som heter venninner og har kun overfladisk kontakt med disse damene.

 

Selvfølgelig er det ensomt, har ingen nær familie i denne delen av landet, så per dags dato har jeg overhode ingen å snakke om personlige ting med. Men jeg har til gjengjeld fått pusset opp stua, skaffet meg ny hobby, meldt barna på krevende aktivitet som de gjør det veldig bra i, og hevet meg på ny nettstudie. Så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

 

Vet egentlig ikke hva jeg ville med mitt innlegg, men i dag er jeg bare glad for hvordan situasjonen har utviklet seg og at jeg til tross for ensomhet klarer meg veldig fint alene med mann og barn.

Anonymous poster hash: 0f383...4f5

[Anonym bruker]

Men det er jo litt trist. Det er godt med gode venner. Hvor bor du? Jeg har plass til flere :-)

 

Anonymous poster hash: 95050...7b7

[Anonym bruker]

Men det er jo litt trist. Det er godt med gode venner. Hvor bor du? Jeg har plass til flere :-)

 

Anonymous poster hash: 95050...7b7

 

 

Problemet er at mine tidligere opplevelser gjør at jeg ikke lenger kan stole på noen bortsett fra meg selv. Jeg tør rett og slett ikke åpne meg for noen flere fordi det kan igjen skje det samme som gang på gang skjer, og jeg takler ikke flere slike episoder uten å knekke sammen psykisk. Forsvarsmekanisme

 

Anonymous poster hash: 0f383...4f5

[Anonym bruker]

 

 

Men det er jo litt trist. Det er godt med gode venner. Hvor bor du? Jeg har plass til flere :-)

 

Anonymous poster hash: 95050...7b7

 

Problemet er at mine tidligere opplevelser gjør at jeg ikke lenger kan stole på noen bortsett fra meg selv. Jeg tør rett og slett ikke åpne meg for noen flere fordi det kan igjen skje det samme som gang på gang skjer, og jeg takler ikke flere slike episoder uten å knekke sammen psykisk. Forsvarsmekanisme

 

Anonymous poster hash: 0f383...4f5

Det skjønner jeg og jeg har vært der. Men så ble jeg kjent med ei for et år siden som forandret alt det. Hun er utrolig snill og min beste venninne. Så det går ;-)

 

Anonymous poster hash: 95050...7b7

[Anonym bruker]

Kva i all verda er det vaskne kvinner gjer mot kvarande som er så ille? Stor klem til deg, eg ville oppsøkt psykolog for å jobbe gjennom traumane. Det vil jo påvirke barna dine at du føler deg slik og.

Anonymous poster hash: 52bd2...861

[Anonym bruker]

 

Kva i all verda er det vaskne kvinner gjer mot kvarande som er så ille? Stor klem til deg, eg ville oppsøkt psykolog for å jobbe gjennom traumane. Det vil jo påvirke barna dine at du føler deg slik og.

 

Anonymous poster hash: 52bd2...861

 

 

 

Dessverre har jeg opplevd at de som har vært mobbere i fjortisalderen som regel ikke forandrer seg så mye i voksen alder, og at enkelte kvinner har så fattige liv (følelsesmessig, opplevelsesmessig osv, ikke i forhold til penger og status) at de må ha action og drama for å føle seg levende, og hevde seg på bekostning av andre. Har aldri opplevd menn som er slik, kun oss damer, noe som er veldig synd. Synes også oppriktig synd på disse damene, de må virkelig ha det fælt i livet når de har sånn behov for å ødelegge andres liv. Har per i dag ingen store traumer, så det påvirker ikke barna (er verken deprimert, nedstemt eller sint), men alle kjenner seg ensomme hvis de ikke har noen særlig rundt seg å snakke om personlige ting med.

 

Anonymous poster hash: 0f383...4f5