BV - hjemmebesøk

[Anonym bruker]

Da har barnevernet vært på hjemmebesøk her. Jeg følte at jeg ikke klarte å slappe av å være meg selv. Jeg hadde skuldrene godt trukket opp da de var her følte jeg, og når de dro slapp alt å jeg begynte å fungere igjen. 

Får håpe jeg klarer å slappe mer av å være meg selv neste gang da. 

Jeg merket forskjell på gutten min også, han hadde lite blikkontakt meg meg og virket usikker. Selv under lek var han annerledes. Vi ler mye sammen og har god blikkontakt til vanlig, tuller mye med hverandre gjør vi også. 

Kan jeg ringe BV å fortelle hva jeg føler og hva forskjellen var? Burde jeg begynne å filme oss her hjemme slik at jeg har "bevis" på hvordan vi vanligvis fungerer sammen?

Anonymous poster hash: b2918...69a

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnevernet og det er veldig vanlig at både foreldre og barn stresser litt ved hjemmebesøk. Det er en unaturlig situasjon og det kan oppleves som både stressende og ubehagelig å ha fremmede mennesker som skal observere deg og barna dine i eget hjem.

Jeg ar alltid hensyn til det og ser forbi det. Det er også derfor jeg ofte ber om 2 hjemmebesøk. På andre hjemmebesøk er det ofte litt lettere for familien å samhandle som vanlig.

Anonymous poster hash: 6b801...5f7

[Anonym bruker]

Åssen var de da? Hva gjorde de? Hva sa de/spurte om?

Anonymous poster hash: c387e...99a

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvorfor?

Ingen dømming herfra. Bare ren nysgjerrighet.

 

Anonymous poster hash: 0e35c...540

[Anonym bruker]

Filming høres litt voldsomt ut, men du kan godt ta en telefon og si noe om hvordan besøket opplevdes for deg.

 

Ellers er vi jo klar over at det er en kunstig situasjon for alle og enhver, og tar høyde for dette i vurderingene av samspill som observeres osv.

Anonymous poster hash: a804d...45a

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg og veldig først. Satt meg ned å snakket med ungene,fortalte at vi får besøk av ei dame som har en veldig viktig jobb.

Hun skal passe på at alle barn har det bra,fortalte navnet hennes osv.

Vi ba henne rett og slett på middag m dessert. Vi skravlet og ungene badet i bobblebad mens hun var her. Hun var her en time,halvannen. Ungene opplevde det som ett hvilket som helst annet besøk og koset seg.

Hun var supertrivelig og sa at hun ikke var veldig bekymret akkurat.

 

I rapporten senere stod det at hun opplevde trygge barn og voksne

 

Ikke hi jeg altså,bare min erfaring

 

 

 

Anonymous poster hash: e4b58...8c6

[Anonym bruker]

 

Åssen var de da? Hva gjorde de? Hva sa de/spurte om?

 

Anonymous poster hash: c387e...99a

 

Joda, var hyggelige de. Først presenterte de seg, så så de på at jeg og sønnen min gjorde lekser. Etterpå snakket de litt med sønnen min, som var ivrig på å vise dem skylander figurene sine. De spurte om han visste hvem de var og hvorfor de var der. Sønnen min svarte da "ja, dere er her for å se at jeg har det bra". De spurte også om hva vi bruker å gjøre etter leksene, og jeg lot sønnen min svare. Han sa da at vi bruker å kose oss, enten at vi sitter i sofaen å prater/ser litt tv sammen eller vi leker/spiller spill i blandt. Så spurte jeg sønnen min hva han ville gjøre etter leksene. Da lekte vi oss med lego sammen nesten hele siste del av besøkstiden, mens de så på. Så sa jeg at sønnen min kunne få vise dem rundt i huset, så dro de etterpå. De hadde ikke så mange spørsmål egentlig.

 

Anonymous poster hash: b2918...69a

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvorfor?

Ingen dømming herfra. Bare ren nysgjerrighet.

 

Anonymous poster hash: 0e35c...540

De var her pga. bekymringsmelding fra skolen ang. min sønns adferd og min grensesetting.

 

Anonymous poster hash: b2918...69a

[Anonym bruker]

 

Filming høres litt voldsomt ut, men du kan godt ta en telefon og si noe om hvordan besøket opplevdes for deg.

 

Ellers er vi jo klar over at det er en kunstig situasjon for alle og enhver, og tar høyde for dette i vurderingene av samspill som observeres osv.

 

Anonymous poster hash: a804d...45a

 

Ja, jeg skal ta en tlf til dem å fortelle, samt spørre om hvordan de opplevde oss. Men det med filming tenker jeg kanskje kan være lurt, siden verken jeg eller min sønn klarer å være oss selv med de tilstede? Eller vil de reagere negativt på det?

 

Anonymous poster hash: b2918...69a

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg og veldig først. Satt meg ned å snakket med ungene,fortalte at vi får besøk av ei dame som har en veldig viktig jobb.

Hun skal passe på at alle barn har det bra,fortalte navnet hennes osv.

Vi ba henne rett og slett på middag m dessert. Vi skravlet og ungene badet i bobblebad mens hun var her. Hun var her en time,halvannen. Ungene opplevde det som ett hvilket som helst annet besøk og koset seg.

Hun var supertrivelig og sa at hun ikke var veldig bekymret akkurat.

 

I rapporten senere stod det at hun opplevde trygge barn og voksne

 

Ikke hi jeg altså,bare min erfaring

 

 

 

Anonymous poster hash: e4b58...8c6

Hørtes ut som at du har hatt en positiv opplevelse med de da.  

 

Anonymous poster hash: b2918...69a

[rytme]

 

 

Filming høres litt voldsomt ut, men du kan godt ta en telefon og si noe om hvordan besøket opplevdes for deg.

 

Ellers er vi jo klar over at det er en kunstig situasjon for alle og enhver, og tar høyde for dette i vurderingene av samspill som observeres osv.

 

Anonymous poster hash: a804d...45a

 

Ja, jeg skal ta en tlf til dem å fortelle, samt spørre om hvordan de opplevde oss. Men det med filming tenker jeg kanskje kan være lurt, siden verken jeg eller min sønn klarer å være oss selv med de tilstede? Eller vil de reagere negativt på det?

 

Anonymous poster hash: b2918...69a

 

 

Jeg tenker litt at en film nok ikke vil bli tatt så seriøst uansett...

Du vil jo neppe filme når han er umulig, du er trøtt og lei eller lignende..

 

Barnevernet skjønner jo at du filmer når dere leker og koser dere, og tenker nok at du har valgt å filme det som du mener at viser dere fra deres beste side. 

 

Jeg tror ikke barnevernet vil være interessert i en film du lager egentlig..

 

(Dette er bare noe jeg tenker, jeg jobber ikke i BV)