Anonym bruker Skrevet 24. februar 2014 #1 Skrevet 24. februar 2014 Er 23 år. Jobber i bhg. 100%. Første skikkelige jobben min, hatt den i litt over halvt år. Har et barn på 18 mnd. Ble alenemor rett før jul. Det var faktaen. Har slitt ed depresjoner og div angster så lenge jeg kan huske, men etter at jeg ble mamma har jeg en stund vært "frisk". Hadde aap fra jeg var 18 og til jeg starta på jobben i høst, og var overlykkelig over at jeg nå fikk forsørge meg sjøl! Men de aller fleste dager er jeg så utslitt at jeg aller helst bare vil sove. Gråte. Er egentlig ikke trist, men kjenner gråten hele tida! Men jeg kan ikke verken sove eller gråte. Jeg MÅ fungere på jobb, og jeg MÅ fungere som mamma. Har barnet 100%, eller skjer en sjelden gang at pappaen tar barnet. Har akkurat vært til ny utredning hos psykolog. Hun så ingen tegn til depresjon, men henviste meg til kommunepsykiatrien. Akkurat nå veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Fungerer jo, men gjør fysisk og psykisk vondt.... Anonymous poster hash: 02373...f59
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2014 #2 Skrevet 24. februar 2014 Glemte å ta med noe spørsmål, men glemte hva jeg skulle spørre om.. Anonymous poster hash: 02373...f59
neemii Skrevet 24. februar 2014 #3 Skrevet 24. februar 2014 Uff, noe må det jo være virker det som. Sa du alt som det var til psykologen? Kan du kanskje ta en tur dit igjen? Evn prøve en annen om kjemien ikke er der? Kjenner meg litt igjen i det du skriver, opplever det selv. Man er på topp, har DEN oppturen, før man etter en stund detter rett i kjelleren. Kanskje du gikk for fort fram? Kanskje 100% var litt å ta i, i og med det er første jobben? Kanskje du hadde hatt utbytte av en fridag i uka ol?
neemii Skrevet 24. februar 2014 #4 Skrevet 24. februar 2014 Uff, noe må det jo være virker det som. Sa du alt som det var til psykologen? Kan du kanskje ta en tur dit igjen? Evn prøve en annen om kjemien ikke er der? Kjenner meg litt igjen i det du skriver, opplever det selv. Man er på topp, har DEN oppturen, før man etter en stund detter rett i kjelleren. Kanskje du gikk for fort fram? Kanskje 100% var litt å ta i, i og med det er første jobben? Kanskje du hadde hatt utbytte av en fridag i uka ol? Så nå at du er henvist videre, det er bra, kanskje de vil gi deg svar.
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2014 #5 Skrevet 24. februar 2014 Uff, noe må det jo være virker det som. Sa du alt som det var til psykologen? Kan du kanskje ta en tur dit igjen? Evn prøve en annen om kjemien ikke er der? Kjenner meg litt igjen i det du skriver, opplever det selv. Man er på topp, har DEN oppturen, før man etter en stund detter rett i kjelleren. Kanskje du gikk for fort fram? Kanskje 100% var litt å ta i, i og med det er første jobben? Kanskje du hadde hatt utbytte av en fridag i uka ol? syns det er mye selv ja, men er lærling, og må jobbe 100% for å få endene til å møtes...(ja, har hatt noen innlegg her tidligere...) Var sykemeldt pga noe annet forrige uke, + hadde sykt barn to av dagene. Følte på en måte at jeg fikk "ladet batteriene", men alikevel fortsatt utslitt og klump i halsen.. Hadde bare lyst til å sove, men klarte ikke å tillate meg det... Anonymous poster hash: 02373...f59
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2014 #6 Skrevet 24. februar 2014 Har du fått sjekket at det ikke er noe du mangler? Jernmangel, B12-mangel, kobbermangel, lavt stoffskifte, utstabilt blodsukker og sikkert mye annet kan også gi deg slike symptomer. Få sjekket at du ikke har en glutenintoleranse eller at du ikke tåler laktose eller melkeprotein. Pass på kostholdet dit, slik at du spiser riktig og holder blodsukkeret ditt stabilt, det er helt avgjørende uansett. Anonymous poster hash: fb89b...b11
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2014 #7 Skrevet 24. februar 2014 Bør ABSOLUTT redusere på stillingen din! Jobb 50%! Anonymous poster hash: d7605...ecf
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2014 #8 Skrevet 24. februar 2014 Bør ABSOLUTT redusere på stillingen din! Jobb 50%! Anonymous poster hash: d7605...ecf hadde det vært så lett når jeg er lærling og alenemor så... Anonymous poster hash: 02373...f59
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2014 #9 Skrevet 24. februar 2014 Er fælt å si, og i det hele tatt tenke, men noen ganger tenker jeg at jeg skulle ønske jeg ble syk/utsatt for en ulykke så jeg måtte bli sykmeldt over tid... Og det må være noe veldig gæærnt med meg når jeg tenker sånn! Anonymous poster hash: 02373...f59
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2014 #10 Skrevet 24. februar 2014 Uff, noe må det jo være virker det som. Sa du alt som det var til psykologen? Kan du kanskje ta en tur dit igjen? Evn prøve en annen om kjemien ikke er der? glemte å svare på litt her.. Kjemien var ikke der nei, ikke med fastlegen heller. Der måtte jeg mase på henvisning. Det som var, var at jeg hadde mange utfordringer på utsiden da, så for alle som ikke er nær meg hele tiden så bare at jeg var lei meg pga det gikk mot brudd, og ble et brudd, og at jeg var sliten i ny jobb... Jeg merket at jeg reagerte mye mer på det utenpå enn jeg ville gjort hvis jeg hadde hatt en god periode. Men legen og psykologen så altså ikke det... Jeg blir ganske apatisk og. Føler litt at jeg ikke bryr meg om noe. Jeg kan vise glede, men ikke føle det... Føle at "nå burde jeg være trist" men føle meg helt tom... Anonymous poster hash: 02373...f59
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2014 #11 Skrevet 25. februar 2014 Dytt Anonymous poster hash: 02373...f59
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2014 #12 Skrevet 25. februar 2014 Jeg ville ikke gjort noe med stillingen din.. Er mange faktorer som spiller inn på humöret. Kosthold er utrolig viktig, Sörg for å spis onklig mat, Det vil også utgjöre forandringer på den mentale helsen. Har du lite energi hjelper det å trene, det gir ökt energi og gledje. Disse tingene er veldig undervurdert. Har värt i depresjon i 5 år, Er det siste året her jeg har gjort noen aktive forandringer i livet mitt. Begynte også på venlafaxin.. Antidepressive. Har gjort underverker for meg! lykke til! Anonymous poster hash: 7c4b3...636
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2014 #13 Skrevet 25. februar 2014 Jeg spiser sunt og pleier å bruke den barnefrie tiden på trening.. Anonymous poster hash: 02373...f59
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2014 #14 Skrevet 25. februar 2014 Er fælt å si, og i det hele tatt tenke, men noen ganger tenker jeg at jeg skulle ønske jeg ble syk/utsatt for en ulykke så jeg måtte bli sykmeldt over tid... Og det må være noe veldig gæærnt med meg når jeg tenker sånn! Anonymous poster hash: 02373...f59 Det er ikke noe veldig galt med deg bare fordi du tenker dette, kjære deg Du er menneskelig og sliten. Det vil alltid være enklere å være syk på en synlig måte enn en usynlig en, derfor tenker du sikkert sånn. Jeg har en usynlig fysisk sykdom og jeg har tenkt som deg noen ganger Anonymous poster hash: d92a7...2b5
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2014 #15 Skrevet 25. februar 2014 Sover du nok? Jeg var også utrolig sliten da ungene var på den alderen. Det er nok ikke så uvanlig. Når du i tillegg er i din første jobb og alene med barnet er det sikkert kjempetøft. Det jeg konkluderte med var at søvn måtte prioriteres over nesten alt annet. Bruk avlastning hvis du kan og legg deg tidlig, selv om det er mer fristende å slappe av i sofaen om kvelden eller holde på med nettbrettet i senga. De tabbene har jeg gjort til gangs. Uansett blir det mye enklere etter hvert. Anonymous poster hash: e9f33...01c
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2014 #16 Skrevet 25. februar 2014 Sover du nok? Jeg var også utrolig sliten da ungene var på den alderen. Det er nok ikke så uvanlig. Når du i tillegg er i din første jobb og alene med barnet er det sikkert kjempetøft. Det jeg konkluderte med var at søvn måtte prioriteres over nesten alt annet. Bruk avlastning hvis du kan og legg deg tidlig, selv om det er mer fristende å slappe av i sofaen om kvelden eller holde på med nettbrettet i senga. De tabbene har jeg gjort til gangs. Uansett blir det mye enklere etter hvert. Anonymous poster hash: e9f33...01c Jeg drømte foresten ofte om å komme i fengsel noen uker. Det hørtes herlig ut å bli fratatt muligheten til å ta besluttninger for en periode. Anonymous poster hash: e9f33...01c
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2014 #17 Skrevet 25. februar 2014 Sover du nok? Jeg var også utrolig sliten da ungene var på den alderen. Det er nok ikke så uvanlig. Når du i tillegg er i din første jobb og alene med barnet er det sikkert kjempetøft. Det jeg konkluderte med var at søvn måtte prioriteres over nesten alt annet. Bruk avlastning hvis du kan og legg deg tidlig, selv om det er mer fristende å slappe av i sofaen om kvelden eller holde på med nettbrettet i senga. De tabbene har jeg gjort til gangs. Uansett blir det mye enklere etter hvert. Anonymous poster hash: e9f33...01c sover nok litt for lite, men sover det jeg kan.. Prøver alltid å legge meg før 21:30, er alltid i seng før 22:00. Står opp kl. 6:00. Anonymous poster hash: 02373...f59
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå