Er jeg helt syk eller er dette helt greit av mannen?

[Anonym bruker]

Trenger deres mening her. Mannen mener jeg er syk, jeg mener dette er brudd på tilliten igjen. Jeg blir iallefall veldig usikker.

Saken er den at mannen har fått en sms fra en gammel kjæreste. For tre år siden hadde jeg aldri hørt om denne dama. Ved ren tilfeldighet fant jeg ut at mannen og henne hadde hatt jevnlig og til tider ofte kontakt gjennom nesten et helt år. Første benektet han alt, etterhvert tilsto han litt etter litt. Samtaler og cafebesøk ifølge mannen. Han hadde skjult dette for meg, slettet telefonlogg og sms. Og lagret denne kvinnen i kontaktene sine under et annet helt annet navn. Da jeg fant ut av dette var jeg skråsikker på at det måtte være noe mer mellom dem siden han skjulte alle spor og gikk bak ryggen min, men mannen holder på sitt. Han trengte bare noen å snakke med. Og denne dama er gift. Nå skal det sies at vi hadde slitt lenge før dette skjedde, jeg hadde vært utro, og mannen hadde ved et par tre andre tilfeller også hatt kontakt med damer der han slettet loggen, passord på telefon osv osv. Vi har vært i terapi etter dette og fått det mye bedre. Vi har flere barn og holder sammen enda. Jeg har sagt at denne dama føler jeg meg ikke trygg på pga måten han gjorde dette på, og hcis han ønsker at jeg skal stole på han så må han slutte å gå bak ryggen min. Jeg har også sagt at jeg ikke ønsker at han skal ha mer kontakt med henne, og han har sagt at han ikke trenger det, det er meg han vil ha. Han har lovt å si fra hvis han får flere meldinger, noe han "glemmer", men som kommer fram etter mye mas fra min side. Nå har det etter det jeg vet vært stille fra henne lenge, så plutselig poppet det inn en melding akkurat i samme sekund som jeg stod foran mobilen til mannen. Uskyldig melding, men den plager meg. Han lovte å si fra dersom han svarte på den, men han kunne ogaåblåse i å svare. I går snoket jeg på mobilen, oppdaget at meldingen var slettet, og spurte han. Jo, han hadde svart. Problemet er at jeg ikke greier å stole på han, jeg får ikke ro i sjela, for hvorfor trengte han å slette meldingene hvis de var uskyldige? Han har jo alle andre meldinger på mobilen. Svaret hans er det samme aom alltid, "jo fordi han ikke orker dette bråket igjen". Men bråket kommer jo hver gang han går bak ryggen min, passord på mobil og sletter meldinger. Og dette har jeg gjentatt i det kjedsommelige, det er jo nettopp derfor det blir bråk. Nå er jeg så lei av å ikke bli respektert, jeg er så lei av å føle at jeg blir holdt for narr, at nå vet jeg ikke hva jeg gjør mer.

Er dette egentlig normalt? Holder andre par på sånn? Eller er jeg helt syk som ikke godtar dette? Han har ingen jentevenner ellers, så hun her er ekslusiv

 

Anonymous poster hash: 30f78...91f

[Elsker livet]

Du er helt normal som ikke godtar dette.

[Anonym bruker]

Jeg kan se begges side her. Jeg forstår at mannen din synes det er slitsomt at du mistenker han, dersom det er grunnløst og han ikke skriver noe som er over streken med denne venninnen.

 

Men når dere har hatt de problemene dere har hatt og du gjentatte ganger har opplevd at han har gått bak ryggen din, synes jeg du burde kunne forvente full åpenhet fra hans side. Det er jo helt nødvendig for å gjenopprette tilliten mellom dere.

Anonymous poster hash: 0e08b...748

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg heller ikke godtatt.

 

Jeg hadde gjort det helt klart og tydelig at han kunne velge. Meg eller henne.

 

Null kontakt, null kafebesøk eller noe annet.

De to er fortid, og skal bli i fortiden.

Anonymous poster hash: 3fd4b...6f6

[Anonym bruker]

Eksen var utro for en stund siden med ei som var "baaare venninne" (de hadde i realiteten kjærlighetshistorie i fortiden som alle visste om unntatt meg), der var det også meldinger og kafebesøk, helt "uskyldige" helt til de havnet i samme seng da han var på besøk hos henne. Han hadde også passord på mobilen og slettet alle meldinger, hevdet at han ikke svarte på dem helt til jeg skrev ut spesifisert telefonlogg fra mobilen hans og slengte ham i tryne, der man kunne se at han svarte på hver eneste melding som han fikk fra henne. Løgner og bedrag/svik er faktisk enda verre enn sex. Har man sex med noen for spenningens skyld så er det selvfølgelig svik stort nok, men hvis man lyver i ansiktet til partneren sin om sånt er det hakket verre.

 

Selvfølgelig er du ikke unormal som ikke godtar det.

Anonymous poster hash: 22a72...a1b

[Gulltopp&Lillebjørn]

Hvorfor skjuler han seg, hvis det ikke er noe å skjule?

 

 

HVIS, du skal tillate at de har kontakt, så skal ingenting slettes før du har lest det.

 

Men hadde jeg vært deg, så hadde jeg krevd at all kontakt ble brutt. 

[LillaGorilla♥♥]

Jeg fatter ikke at dere gidder i det hele tatt. Gudbedre, så slitsomt det må være å være i et forhold der man ikke stoler på hverandre. Jeg kjenner jeg blir svett bare av tanken.

[Lilje Sille ♀♀♂]

Dette er unormal oppførsel...

 

Du har sikkert vennet deg til dette over tid og føler det som "normalt" men jeg hadde ikke orket en dag i et sånt forhold!

 

Støtter forslagene til alle ovenfor her. Ikke gi deg!

[Anonym bruker]

Dere må være helt åpne med hverandre for å få tillit igjen. Skjønner at man kan ha venninner, men da går han ikke på cafe og tekster bak din rygg, han gjør ikke det med kompiser vel? Og kanskje han burde ta noen cafebesøk med deg og pleie forholdet deres litt mer, det er deres forhold som er nr. 1 for dere begge vel?

Anonymous poster hash: 4ba99...981

[Anonym bruker]

Det er ikke i orden. Vi endte opp med å bli skilt etter gjenntakende tillitsbrudd som det der. Det var ingenting igjen av selvverdet mitt til slutt, og er det forøvrig ikke enda selv om det har gått 1,5 år.

Anonymous poster hash: cbe0e...325

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Synes dette er veldig vanskelig. Han vil jo ikke høre på meg, for han forstår ikke. Han blir bare sint. Og sletter meldingene hver eneste gang. Jeg har enda ikke sett en eneste en. Han velger kontakten med henne når han får valget henne eller meg. Det sier vel sitt...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 30f78...91f

[Anonym bruker]

Det er ikke i orden. Vi endte opp med å bli skilt etter gjenntakende tillitsbrudd som det der. Det var ingenting igjen av selvverdet mitt til slutt, og er det forøvrig ikke enda selv om det har gått 1,5 år. Anonymous poster hash: cbe0e...325

Føler sånn jeg også ettersom han gjør som han vil uansett. Jeg sier jeg ikke godtar, og han blåser en lang marsj i det. Aner ikkehva jeg skal gjøre for å få han til å respektere meg.

 

Anonymous poster hash: 30f78...91f

[Anonym bruker]

Innlegget over er Hi

 

Anonymous poster hash: 30f78...91f

[Anonym bruker]

Har du tenkt tanken om at dere kanskje ikke passer så godt sammen?

 

Om man ikke kan stole på hverandre, ikke kan være hverandres venn og partner, har man det da godt sammen?

 

Om hverdagen forsvinner i å være mistenksom mot hverandre og krangling, er det da verdt det?

 

Man lever en gang, skap det livet du ønsker.

 

Anonymous poster hash: 1149f...31c