Dere som har fått "steforeldre" i voksen alder

[Anonym bruker]

Når kom de inn i livet deres og hvilket forhold har dere til dem. Hvor lang tid tok det før de føltes som en del av familien deres?

Anonymous poster hash: bab8b...522

[Førstemann]

Var 27, men tenker ikke på henne som "steforelder". Tok noen år å venne seg til det, men nå er det helt fint. Er 10 år siden.

[Anonym bruker]

Var 23 år og tenker ikke på henne som "stemamma". Hun er Hanne og er dama til pappa. Grei nok, men jeg har ikke noe særlig forhold til henne siden hun og pappa bor i Danmark.

Anonymous poster hash: 9dfc2...6e3

[Anonym bruker]

Var nesten 30, min far var enkemann og hun enke. 

Jeg har et ok forhold til henne, men absolutt ikke familie.

Min far prioriterer hennes familie og venner, så jeg har ikke lenger noe nært og godt forhold til ham, ikke dårlig, men fjernt. 

Anonymous poster hash: c2e93...20c

[Anonym bruker]

Min stemor ble sammen med min far da jeg var ca. 24, dette er 12 år siden. Siden min mor er død har det ikke vært noen vanskelige familiekonstellasjoner med folk som ikke kan møtes, krangling eller tilsvarende. Det har gått veldig fint på alle måter. Litt vanskelig for meg at de er mye mer sammen med hennes barnebarn enn med mine barn, men det henger mye sammen med at de bor mye nærmere - og at min stemor nok er den sosiale organisatoren av dem. 

 

Tok ikke så lang tid før hun var familie for meg, men fullblods blir hun jo aldri. Ikke som en ekstra mor. Mer som en slektning man setter pris på og er glad i. Hun er veldig ok. 

Anonymous poster hash: ae09d...351

[Anonym bruker]

Jeg var 20 da mine foreldre gikk fra hverandre. Min far var enslig i to år før han fant sin kjære og min mor hadde et par mislykkede forhold før hun etter ca tre år møtte den mannen hun er gift med i dag.

 

Min fars samboer er veldig ulik meg selv. Fra starten av syntes jeg det var veldig hyggelig at hun hadde kommet inn i livet hans, for han virket ikke som å trives alene. Allikevel var det vanskelig å få en ny dame inn i familien. Hun er alle tiders og gjør min far veldig glad, datteren min har alltid hatt et godt forhold til henne og hun er glad i barnebarna (mine og min søsters barn), samtidig som at hun hele veien er veldig støttende til at min far er hovedomsorgsperson når de er der på besøk. Etter at jeg fikk barn og vi flyttet nærmere hverandre enn vi gjorde før har hun blitt en viktig del av familien vår, og det ville føles oppriktig tungt dersom hun og min far skulle gå hver sine veier nå. Hun er bestemor til barna våre og et menneske jeg er glad for å ha i livet mitt. Jeg har kjent henne i nesten 11 år.

 

Min mors mann kjente jeg litt fra før. Han er veldig utadvendt, intelligent og lett og like. Det var en utrolig lettelse da hun møtte ham for 10 år siden, ettersom jeg ikke kom overens med hennes kjæreste før dette. Han ble raskt en del av familien, vi overnatter ofte hos min mor over lengre perioder og det har hele veien føltes veldig naturlig å ha ham der.

 

Det er mulig at det har vært lettere for meg å akseptere en ny mann i familien enn en ny dame fordi jeg alltid har vært pappas lille pike:)

 

Nå er vi ihvertfall en fin storfamilie. Mine foreldre og deres nye partnere kommer godt overens og det er alltid fint å være sammen med dem.

 

Anonymous poster hash: 1b900...681

[skinnfilla]

Jeg var 19, de er fortsatt sammen/gift med de fineste steforeldre

 

 

Bestemor og bestefar ***** og bestefar og bestemor *****

 

Jeg er så utrolig glad for å ha de i livet vårt.ville ikke hatt det på noe annet vis:)

Stemor er utrolig skjønn, snill, sussete på jentene og helt forelsket i barnebarna sine, hun er et fantastisk menneske

Stefar er en rolig, stø kar, legger seg ned på gulvet og leker med ungene, leser , spiller .

Han er bare så god og snill

 

Mamma og pappa var gift fra mamma var 16 andre tider.

De skiltes etter 25 år og traff relativt fort nye kjærester.

Veldig fint brudd, ingen drama , bare to voksne mennesker som vokste fra hverandre.

[LME1001]

Min mors mann kom inn i bildet da jeg flyttet hjemmefra, så han er ikke min stefar og hans sønner er ikke mine stebrødre. Allikevel er denne karen et fullverdig familiemedlem, og jeg regner han som 100 bestefar til min sønn. Så min sønn har 5 besteforeldre 😄

[Anonym bruker]

Jeg var 21 år da mine foreldre ble skilt, mamma fikk ny mann et drøyt år senere og pappa et par år senere.

 

Har et helt greit forhold til de begge to, ikke veldig nært, men de er jo en del av stofamilien på lik linje med andre inngiftede svogere o.l. Har ikke noe nærmere forhold til mammas mann enn til broren til mannen min, men de er begge familie.

 

 

Anonymous poster hash: ae211...bfa

[Helene Harepus]

Min far fikk ny kone da jeg var ca 25, hun er bare søt og hyggelig hun, jeg opplever henne kanskje som de inngifta tantene mine? Hun er absolutt en del av familien, men i og med at vi ikke bor i samme land har jeg ikke fått et veldig nært forhold til henne.

[Anyne]

Det er helt kaos hos oss. Svigerfar og nye damen går greit, hun er hyggelig og vi har kjent henne i fire år nå. Likevel førte det til at svigerfar flyttet lenger bort så det er mindre kontakt. Svigermor har byttet en del og derfor vil ikke mannen møte nye menn før det har gått en stund. Dette blir ikke tatt godt imot. Da valgte svigermor å ikke ha kontakt med oss og heller prioritere sin nye "familie"..

[Anonym bruker]

Jeg var 17-18 da mine foreldre gikk fra hverandre (bodde hjemme hos pappa norn mnd til jeg flyttet for å gå på uni.) Først da jeg ble over 30 fikk de nye (permanente) partnere. Pappa har giftet seg på nytt.

De føles ikke heeelt som familie, siden jeg jo ikke har bodd eller bor med noen av dem, men samtidig er de en normal del av mine barns besteforeldre - og stiller selvsagt på helt lik linje i sosiale sammenhenger etc. Har blitt veldig glad i dem begge, på disse få årene, og ser at mine foreldre er langt mer lykkelige nå enn da de var sammen med hverandre ;-)

Kaller dem med fornavn, og det gjør barna også. :-)

 

Anonymous poster hash: d0cbd...d84

[Anonym bruker]

Min far fikk seg ny kjæreste da jeg var 17. Hun og hennes 3 døtre flyttet inn etter 2 uker uten at han hadde fortalt meg og min søstrer om sin nye familie. De giftet seg 4 år senere, kun hennes barn var invitert i bryllupet.

 

Damen har null respekt for meg og min søster, lager et helvete hvis ikke pappa bruker alle sine ressurser (tid og penger) på hennes døtre, lar ham ikke være alene sammen med meg og forteller løgner om min søster til pappa. Hun går hjemme hele dagen uten å løfte en finger. Min far er så utslitt av å ta vare på henne og hennes prinsesser at jeg er redd han blir alvorlig syk snart.

 

Jeg kaller døtrene mine stesøstre, de var så små da vi ble kjent, og det er ikke deres feil at de har fått en totalt mislykket oppdragelse av sin mor. Jeg kommer aldri til å se på min fars nye kone som en del av familien.

Anonymous poster hash: 1970d...389

[Mamma_til_2]

Min pappa er nå gift med barndomskjæresten sin (de hadde ett langt forhold med 2 barn før han møtte min mamma) han og mamma skite lag når jeg var 12år, han tok sakte opp kontakten med hun som han har nå, de giftet seg etter at mamma døde jeg var 25år da, og hun er fantastisk, mine barn kaller henne mor og jeg har  faktisk ett mor datter forhold til henne.

[Anonym bruker]

Den tredje (!) kona til pappa er overhodet ikke en del av familien, og kommer heller aldri til å bli det. Det er hennes  barn og barnebarn som går foran alt og alle. Greit nok, hans tap tenker jeg. Har minimalt kontakt, og ungene kaller han ikke en gang bestefar... Hun har virkelig forandret han. Savner pappa noen ganger...

Anonymous poster hash: 1358c...81a