Dere med flere barn, der ett av dem har en diagnose

[Anonym bruker]

Det eldste barnet vårt er nettopp blitt diagnostisert med Tourettes og ADHD, og vi har fått masse råd og veiledning på hvordan vi bør tilrettelegge hjemme for at han skal ha det best mulig. I tillegg får han tilpasninger på skolen, som for eksempel mye mindre lekser fordi han som regel er utslitt etter en skoledag og bruker mye av ettermiddagen på å få ut tics som han har "samlet opp" i løpet av dagen. Vi er også blitt rådet til å lempe litt på noen av pliktene han har hjemme. Han gjør også en del ting som han ikke bør, som å ta mye fra frys, kjøleskap og skap uten lov, og dette har vi fått vite at han antagelig ikke vil klare å kontrollere pga lav impulskontroll og derfor bør unngå kjefte på ham for. Kort oppsummert må vi rett og slett kreve mindre av ham enn andre barn på hans alder, og også tåle mer av ham uten å irettesette/kjefte så mye.

 

Dette er veldig greit for oss. Det er en lettelse å få svar og veiledning, for mye har vi vært så usikker på og vi følte at vi var i en ond sirkel. Problemet ligger i at den to år yngre broren er en type som er svært opptatt av rettferdighet og likhet. Han synes det er urettferdig at broren f.eks. har mindre lekser enn ham, lettere slipper unna ting osv. Det forstår vi jo, men samtidig så tenker vi at han må jo få utvikle seg og strekke seg videre i forhold sin utvikling og alder.

 

Dere som er i samme situasjon, hvordan forklarer dere søsken at det ene barnet er "annerledes" og derfor må behandles på en annen måte? Forventer dere ting som er aldersadekvate for søsken selv om det betyr at dere krever mer av dem enn et eldre barn?

Anonymous poster hash: 526b2...56e

[Anonym bruker]

dytter litt jeg

Anonymous poster hash: 526b2...56e

[moota m storebror&lillebror]

Her er det lillebror som har diagnose®. Storesøster har ikke diagnoser, men hun har utfordrende oppførsel og er til tider utagerende. Det er jo heller ikke noen lignende situasjon som du beskriver, men jeg svarer så får du hoppe over eller skumme gjennom om det er helt uinteressant

 

Lillebror har alltid hatt en del ekstra utfordringer. Vært en del hos spesialister, på sykehus, leger, fått oppfølging av oss, vært masse syk osv. Det er nok muligens også litt derfor storesøster har en del utfordrende oppførsel. Hun er sjalu, og ser at han får masse støtte og oppfølging + at han er en ufattelig blid og likanes gutt. Får masse positiv oppmerksomhet både hjemme og borte for gode egenskaper og gode kvaliteter.

 

Storesøster synes det er urettferdig at lillebror er ofte hjemme, at han får være alene med meg, får brus, får ha teppe i stua, får is, annen mat osv. når han er syk. Han er ofte syk, og hun ønsker også, så hun har noen ganger faket sykdom for å få være hjemme fra skolen.

 

Storesøster "slipper unna" med en del lekser hun også nå mens jeg går på kurs for å lære å møte henne på rett måte. Og det synes han er blodig urettferdig. Men, så er det sånn at han er så sterk i de fleste fag, at leksene er fort gjort og det er ikke noe problem. 1/30-40 ganger er han vanskelig. Da er han sliten, og burde strengt tatt nok fått slippe en del han også.

 

Storesøster synes det er urettferdig at hun har flere krav enn lillebror. Dette går jo på at hun er eldre, hun lyger, lurer og tuller og nekter mer, så her må vi være på vakt. Men selv ser hun ikke og forstår ikke at det kommer av valg hun har gjort. Hun kan være kjempeenig der og da, men når det kommer til stykket så låser hun seg, utagerer på meg og da når vi ikke inn. Hun påstår at vi lyger og lurer henne når det ikke ble som vi sa eller trodde pga. omstendigheter. Det er veldig urettferdig og hun kan "gnåle" om det i flere dager før hun er i et lynne hvor vi når inn til henne.

 

Lillebror forstår at storesøster lyger og hvordan det henger sammen når hun får konsekvenser. Den delen går greit. Han har jo sett og hørt så masse nå at han er klar over hvordan det er. Han er likevel inkluderende og vi opplever at han tar henne som hun er.

 

Storesøster derimot synes ikke det er greit at lillebror får noe som helst ekstra når hun er i feil humør. Det er greit så lenge alt funker fint og humøret er på topp, men når humøret endres blir hun sint og synes det meste er urettferdig. Vi forklare så godt vi kan og prøver å være rettferdige i forhold til modenhet, ikke til alder.

 

Vet ikke om det nådde opp til et svar en gang

[Anonym bruker]

Her er det lillebror som har diagnose®. Storesøster har ikke diagnoser, men hun har utfordrende oppførsel og er til tider utagerende. Det er jo heller ikke noen lignende situasjon som du beskriver, men jeg svarer så får du hoppe over eller skumme gjennom om det er helt uinteressant

 

Lillebror har alltid hatt en del ekstra utfordringer. Vært en del hos spesialister, på sykehus, leger, fått oppfølging av oss, vært masse syk osv. Det er nok muligens også litt derfor storesøster har en del utfordrende oppførsel. Hun er sjalu, og ser at han får masse støtte og oppfølging + at han er en ufattelig blid og likanes gutt. Får masse positiv oppmerksomhet både hjemme og borte for gode egenskaper og gode kvaliteter.

 

Storesøster synes det er urettferdig at lillebror er ofte hjemme, at han får være alene med meg, får brus, får ha teppe i stua, får is, annen mat osv. når han er syk. Han er ofte syk, og hun ønsker også, så hun har noen ganger faket sykdom for å få være hjemme fra skolen.

 

Storesøster "slipper unna" med en del lekser hun også nå mens jeg går på kurs for å lære å møte henne på rett måte. Og det synes han er blodig urettferdig. Men, så er det sånn at han er så sterk i de fleste fag, at leksene er fort gjort og det er ikke noe problem. 1/30-40 ganger er han vanskelig. Da er han sliten, og burde strengt tatt nok fått slippe en del han også.

 

Storesøster synes det er urettferdig at hun har flere krav enn lillebror. Dette går jo på at hun er eldre, hun lyger, lurer og tuller og nekter mer, så her må vi være på vakt. Men selv ser hun ikke og forstår ikke at det kommer av valg hun har gjort. Hun kan være kjempeenig der og da, men når det kommer til stykket så låser hun seg, utagerer på meg og da når vi ikke inn. Hun påstår at vi lyger og lurer henne når det ikke ble som vi sa eller trodde pga. omstendigheter. Det er veldig urettferdig og hun kan "gnåle" om det i flere dager før hun er i et lynne hvor vi når inn til henne.

 

Lillebror forstår at storesøster lyger og hvordan det henger sammen når hun får konsekvenser. Den delen går greit. Han har jo sett og hørt så masse nå at han er klar over hvordan det er. Han er likevel inkluderende og vi opplever at han tar henne som hun er.

 

Storesøster derimot synes ikke det er greit at lillebror får noe som helst ekstra når hun er i feil humør. Det er greit så lenge alt funker fint og humøret er på topp, men når humøret endres blir hun sint og synes det meste er urettferdig. Vi forklare så godt vi kan og prøver å være rettferdige i forhold til modenhet, ikke til alder.

 

Vet ikke om det nådde opp til et svar en gang

Beklager veldig sent svar, jeg er ikke så ofte her inne. Tusen takk for at du delte dine erfaringer. Selv om det er en litt annen situasjon enn vår, så er det godt å lese om hvordan andre takler slike utfordringer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 526b2...56e