er jeg den slemme mammaen nå?

[Anonym bruker]

Har vel sagt dette til min llillehundre ganger før. At nå er det ikke mere mat i kveld så han får spise seg mett, han spiser litt så når han har lagt seg vil han ha mere mat.

 

I kveld sa jeg nok er nok. Nå får du ikke mat, jeg sa i fra det til deg når du spiste ista.

 

Nå griner og skriker han fordi han er sulten. Føler meg som en slem mor.

 

Anonymous poster hash: 2a8c4...8e8

[Anonym bruker]

Kommer helt an på hvor gammel ungen er.

Anonymous poster hash: a2c8a...bf2

[Anonym bruker]

Etter tannpus og god natt er er det ikke mer mat. Synes ikke du er slem og han dør neppe av sult i natt

Anonymous poster hash: 72690...720

[ærlig talt]

Hvor gammel er han?

Om han er under 3 år er det ikke lett for dem å tenke konsekvenser. 

[Anonym bruker]

6 år

 

Anonymous poster hash: 2a8c4...8e8

[Anonym bruker]

Dersom han er 6 år så synes jeg det var på veldig høy tid at du satte grenser. Jeg ville nok ha gjort det for flere år siden. Her får barna tilbud om kvelds, jeg spør dem om de er sikker på at de er mett dersom jeg synes de har spist lite, og så er det stopp. Blir de da plutselig sulten får de ikke mat før neste dag. De dør jo ikke akkurat av sult heller

 

Klart at barnet ditt vil ha mer mat etter leggetid dersom det betyr at han får stå opp igjen, bli dullet med og nytt kveldsstell. Han er smart og du har vært dumsnill

Anonymous poster hash: 6c8a6...ea7

[Klønemor]

Hvor gammel er han? Viss han er så gammel at han klarer å forstå godt hva du sier, og dette er noe dere sliter med, så hadde jeg glatt gjort det samme! Tenker at barna har jaggu ikke så veldig vondt av å lære seg litt konsekvenser men ser at det er nærmest ikke lov idag!

 

Han kommer garantert ikke til å lide noen nød(så lenge han faktisk kan forstå hva du mener, og hva det innebærer), bare lære seg at kanskje det var lurt å høre etter på hva mamma sier.

 

Hadde aldri funnet på å starte med tullerutiner, som mat i hytt og pine, bare for at barna ikke "gidder" å spise når det er mattid. Min har iallefall skjønt det rimelig raskt, og nå har vi vel aldri krangla om sånne tulleting på minst 1 år eller to, for han veit at det jeg sier, det mener jeg og det er jeg veldig glad for!

Håper du klarer å finne en løsning på dette, og slippe sånt tull

[Anonym bruker]

6 år

 

Anonymous poster hash: 2a8c4...8e8

6 år?

 

Da vil jeg si du har vært sent ute med å sette grenser...

 

Her har ikke barna fått stå opp igjen og spise siden de sluttet å amme. Etter kveldsstell er det ingenting annet enn vann å få.

 

Anonymous poster hash: 85b62...3d4

[Anonym bruker]

Når fikk han siste måltid og når la han seg?

 

Hva bruker han å spise til kveldsmat?

 

 

Anonymous poster hash: 43d8a...b9a

[Klønemor]

Oi, så nå at han var 6(!) år! Eneste jeg ikke forstår, er hvorfor i alle dager du har orket dette i såå lang tid. Du må nå iallefall ha veldig god tolmodighet, og det er jo egentlig bare veldig bra da;) men altså.. Han trenger nok bare en skjerpings!

[ærlig talt]

6-åringen min hadde ikke fått mat etter kveldsstell. Når vi spiser siste måltid for dagen, sier jeg til både 4-åringen og 6-åringen at; dette er det siste vi spiser i dag, så nå får dere spise dere mette. Og det holder jeg på

Vi hadde noen runder da ungene var mindre, med akkurat det du sliter med. Det er ikke morsomt! Og man begynner gjerne å lure på om dette ekstra måltidet var fordi ungen var sulten eller fordi ungen ville være oppe lenger..

 

Men(!) en 6-åring skjønner at det ikke blir mer mat etter tannpuss! Du er ikke kjip mamma Og han dør ikke av sult i løpet av natta

[Anonym bruker]

Har ikke vært "strebg" nok på grensene, det har vært slik i alle år til nå, men NÅ er jeg lei.

 

Ja jeg er nok den som er litt dum snill. Blir konsekvente grenser framover nå. Han er tross alt 6 år.

 

Anonymous poster hash: 2a8c4...8e8

[Anonym bruker]

Hvis du har sagt det 100 ganger før og aldri gjennomført det er det vel ikke så rart at det blir litt hyling

 

Anonymous poster hash: 07d79...185

[Honningmelon]

Om du har vært for slakk med grensene i 6 år så må du nok nå forvente deg en kamp. Da gjelder det å stå for det du har sagt og ikke gi deg.

[Anonym bruker]

Hvis du ha sagt det "hundre ganger" før og ikke gjennomført det så har du laget ris til egen bak.

 

Du kan ikke si en ting og  ikke gjenomføre det. Og nå finner du plutselig ut at nok er nok

Anonymous poster hash: c1b39...404

[Anonym bruker]

Hehe 😇😵

 

Anonymous poster hash: 2a8c4...8e8

[moota m storebror&lillebror]

Nei du er ikke den slemme mammaen. Men klart han tester grenser når han har fått lov så lenge. Det kan ta noen dager eller økter der han i frustrasjon over å ikke få lenger gråter. Men om du vil at han skal lære er det viktig å ikke gi etter. Da forstår han raskt at det ikke nytter og spiser mer til kvelds om han er mer sulten.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

har en på straks 8, som også prøver seg på sånt innimellom - spist lite til middag, og når tannpussen står for tur er han plutselig sulten...da får han kun et glass vann. 

Du er ikke slem!

Anonymous poster hash: 13c10...d30

[Anonym bruker]

Når min 6 åring prøver seg på å ville spise etter leggetid serverer jeg henne en tørr skalk uten pålegg i sengen.

 

Anonymous poster hash: 5062f...255

[annesmil]

hehe, i dag kom faktisk min 6 åring en halvtimes tid etter at han hadde lagt seg å sa, men mamma jeg er faktisk mer sulten jeg. Å, jeg fant frem en skive som han fikk spise mens jeg rydda, så var det tannpuss og natta. Det hele tok 5 min, så var ikke noe problem. Men, dette har han ikke gjort før, så tror rett og slett at han var sulten, han har spist normalt mye til kvelds men, vi har hatt en veldig aktiv dag i dag.

 

Bare en liten morsom historie også, jeg hadde akkurat fått nr 2 og var litt i svime som man ofte er. Jeg var alene hjemme med dem og minsten hang på puppen samtidig som jeg skulle få 3 åringen i seng, han protesterte litt men, jeg avfeide han uten å høre etter på hva han sa og ble streng i stemmen når han prøvde å si noe.... Han ble lagt, sunget for og jeg slukket lyset. 

Så gikk det 10-15 min før han kom ut igjen, jeg spurte med sikkert altfor streng stemme- hva er det nå? Og han svarer stakkars liten - men, mamma du har jo glemt og gi meg kveldsmat...!

Uff, da fikk jeg vondt da. Opp i sofaen med han, og kose spise sammen med mamma og baby