Jeg er redd for hva psykologen tenker og synes om meg..

[Anonym bruker]

Jeg gikk i 2år til en annen psykolog, snakket og vær og vind, og løy og pyntet på ting fordi jeg var redd for hva hun ville tenke. Kastet bort mange tusen på å fortelle om hverdagsting som bhg-henting og matlaging fordi jeg ikke turte å gå inn på de viktige tingene, og fordi jeg ikke turte å være ærlig.

 

Nettopp begynt hos en ny psykolog nå, og har bestemt meg for å være tøff og ærlig. Ikke lyve, ikke pynte på ting. Så langt så vel.. Men er redd for hva han tenker om meg. Redd han synes jeg er en dårlig person, eller at han oppfatter meg som dum. Har lyst til å spørre hva han tenker.. Kan jeg gjøre det? Syns det er ekkelt å være så blottlagt..

 

Anonymous poster hash: 377b8...b79

[Bananahammock]

Han synes nok at du er en helt vanlig person. Det skal vanvittig mye til for at en psykolog tenker noe spesielt om deg.

 

Hilsen psykolog-frue.

[Bananahammock]

 

Han synes nok at du er en helt vanlig person. Det skal vanvittig mye til for at en psykolog tenker noe spesielt om deg.

 

Hilsen psykolog-frue.

Forresten vil han utelukkende tenke at det er positivt om du har tanker om behandlingen, deg selv og dere. Det betyr fremgang i mange tilfeller

[Anonym bruker]

Jeg regner med at han har vært borti verre tilfeller enn meg ja Men likevel er det ekkelt at en person vet alt om meg. Jeg er stolt av at jeg klarer å være ærlig iallefall. Poengløst å ikke være det.. Takk for at du gjorde meg litt tryggere psykolog-frue hi

 

Anonymous poster hash: 377b8...b79

[Anonym bruker]

Jeg gikk i 2år til en annen psykolog, snakket og vær og vind, og løy og pyntet på ting fordi jeg var redd for hva hun ville tenke. Kastet bort mange tusen på å fortelle om hverdagsting som bhg-henting og matlaging fordi jeg ikke turte å gå inn på de viktige tingene, og fordi jeg ikke turte å være ærlig.

 

Nettopp begynt hos en ny psykolog nå, og har bestemt meg for å være tøff og ærlig. Ikke lyve, ikke pynte på ting. Så langt så vel.. Men er redd for hva han tenker om meg. Redd han synes jeg er en dårlig person, eller at han oppfatter meg som dum. Har lyst til å spørre hva han tenker.. Kan jeg gjøre det? Syns det er ekkelt å være så blottlagt..

 

Anonymous poster hash: 377b8...b79

 

Jeg vil tro at de er godt kjent med den problemstillingen og at mange har det slik som deg.

Fortell at du frykter dette, jeg vil tro det virker forløsende. Sårbarhet er en klar forutsetning for å få noe ut av terapien. Du MÅ bare ta sjansen og stole på at han vil deg vel.

 

Anonymous poster hash: 06e56...317

[Anonym bruker]

Da tenker jeg den første psykologen din ikke var dyktig nok til å se hva som skulte seg bak dine historier. Psykologens jobb er å hjelpe seg snakke om det som er viktig, ikke det overfladiske!
 

Du må jo selvfølelig ville, men PRØV, BRUK denne fagpersonen for hva det er verdt! Hva de måtte synes og tenke om det er ikke så viktig, det viktige er at du får den hjelp du trenger!

Anonymous poster hash: 423b1...ea2

[Anonym bruker]

Takk til dere som har svart det er det jeg har tenkt også. Jeg trenger hjelp, og kan kun få det hvis jeg er modig nok til være åpen. Hi

 

Anonymous poster hash: 377b8...b79

[Anonym bruker]

Jeg går til en kjempeflink psykiater. Egentlig er jeg en person som ikke liker oppmerksomhet eller åpne meg for noen.

Når jeg først skal betale for disse timene så vil jeg ha noe ut av det

 

Jeg har fortalt ham nesten alt, tar det litt etter litt for det er så vanskelig å snakke om.

Det som er så greit er at jeg kan alltid spør ham hva han synes om meg og det jeg har fortalt han bruker god tid og gir meg tilbakemeldinger.

 

Så mitt råd - vær åpen og spør om tilbakemeldinger. Vondt å gå ut fra en time med masse vonde tanker.

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 0c901...6d2