Søskenbarn/ venn som utnytter.

[Anonym bruker]

Har merket de siste årene at hun bare tar kontakt når det er noe hun ønsker. Når jeg fortalte pappa at hun hadde tatt kontakt denne uken var hans første reaksjon; hva trenger hun hjelp til nå:/

 

Hun er fadder til barna mine, og i fjor vår var hun f.eks innom. Ba seg selv på overnatting med barna, og vi ble veldig glad. Hun viste jeg hadde masse arveklær liggende til barna. Hun sa vi måtte grille å jeg handlet inn siden det var stengt når hun kom.

På kvelden kom det frem at ei venninne av henne var på ferie og skulle kjøre forbi neste formiddag. Dette hadde de avtalt og hun lurte på om det var greit de kom til meg. Hun er en gammel bekjent så var greit, men jeg reagerte siden det vr tydelig at det var planlagt. Rett etter venninnen var dratt dro de også og etterlot et hus i kaos!

 

Barna mine har hatt bursdager etter dette og som fadder ringte hun ikke engang, eller sendte et kort. Til jul hørte vi heller ingenting.

 

Så denne uken begynte hun sende meldinger. Det første eg hører fra hente siden ifjor vår. Det vr slutt med mannen, hun trengte råd til hvordan gå frem( jeg jobber på fanilievernkontor) og hr sendt meldinger 3 kvelder på rad om hun kan ringe. Hun kan prate hull i en gråstein og jeg var opptatt både forleden og igår kveld- men i kveld har jeg tatt den feige delen og ikke svart. Gadd ikke bruke hele fredagskvelden på dette.

 

Hvordan si ifra at jg egentlig ikke er intr. Er vist blitt et voldsomt oppstyr med utroskap, barnevern ++++. Som rådgiver er det så lett gi råd til andre men jeg er så vanskelig på å sette grenser for meg selv, og jeg er egentlig ikke interessert i å blandes i dette.

 

Anonymous poster hash: 201d0...b9b

[Anonym bruker]

Uff- så mye skrivefeil:/ Håper noen klarer lese- glemte gå over og ser autocorrecten har tatt kontroll;-/

 

Anonymous poster hash: 201d0...b9b

[Anonym bruker]

Synes du skal vise deg som "the bigger person" og stille opp.

 

Anonymous poster hash: 754f9...621

[Anonym bruker]

Takk for respons. Ja, jeg skjønner hva du mener, hvis ikke hadde jeg jo ikke hatt dilemmaet;-)

Problemet er bare at det er tredje barn med mann nr 3, og jeg har vært gjennom dette 2 ganger før. Hun spiser deg med det hun har og måtte telle nå; har mottatt 37 meldinger de siste 3 dagene!

 

Går raskt 2-3 timer i tlf og når ukene med å stille opp er over hører en ikke mer før neste gang hun trenger noe. Er bare lei!

 

Anonymous poster hash: 201d0...b9b

[Fero]

Skjønner godt at du ikke gidder. Si at du dessverre hverken har tid eller lyst til å holde på med arbeid på fritiden, men du kan gi henne nummeret til en flink "etellerannet" som kanskje kan hjelpe henne hvis hun ikke er fornøyd med bistanden hun får kjøpt i sin egen kommune.

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt lillefingeren, men ikke hele hånda. 37 meldinger på et par dager er galskap (syns jeg!) Ville forsøkt å holdt avstand, men ikke være helt avvisende. F.eks. svare støttende på noen meldinger, men ikke bli dratt inn i noe du ikke vil bli dratt inn i. Slik jeg forstår deg er ikke dette et venninneforhold som går begge veier, du føler vel at hun utnytter deg når hun trenger deg. Ikke noe god følelse!

 

En foredragsholder sa en gang noe som festet seg hos meg. Han mente at man skulle tilbringe tid og være nær med folk som gjorde en godt, fikk en til å føle seg vel, og skyve unna folk som tapper en for energi. Litt kynisk kanskje, men jeg tror det er viktig. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e0482...07e