Jeg er redd jeg kommer til å være utro :(

[Anonym bruker]

Er blitt betatt av en annen mann.

 

Han vet ikke at jeg er i et forhold så jeg har lurt han og jeg føler meg som verdens verste menneske ovenfor samboeren min og denne personen.

 

Jeg har lenge fryktet at dette skulle skje....min samboer er sjeldent hjemme og er ofte borte i flere mnd om gangen. Ikke får vi snakket så mye sammen heller pga arbeidsituasjonen hans. Forholdet har skrantet i de siste 2 årene pga jobben hans, og det hjalp ikke akkurat at han fikk beskjed om dette året han skulle være borte stort sett hele tiden. Jeg følte at vi virkelig trengte en periode hvor vi kunne leve sammen og ha et liv sammen. 

 

Føler vi aldri får tid til å bygge et liv sammen. Vi kjøpte hus sammen endelig etter 7 år sammen. Men jeg står for all oppussing alene siden han aldri er hjemme. Vi har ikke mulighet til å få barn sammen eller gifte oss pga jobben hans. Han vet aldri når han plutselig blir sendt avgårde.

 

Samboeren min sier at han ikke liker situasjonen men han lever ut sin drøm i forholdet å bygge karriere. Målet hans er å drive opptrening og undervisning av andre senere når han selv har fått nok erfaring. Først da kan han få en vanlig jobb hvor han slipper å "bo" borte i perioder. 

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg er nær ved å være utro. Jeg savner nærhet,omsorg og alt som følger med i menneskers behov. Jeg er farlig nær ved å gjøre ting jeg aldri så for meg at jeg engang ville vurdere. 

 

Jeg elsker samboeren min men jeg føler jeg lever som en 18 åring som kun for se kjæresten i ferien pga lang avstand. Det er så vanskelig å leve sånn år ut og inn.

 

Kan noen her banke vett i hodet mitt??? Jeg vil ikke være utro, men hele situasjonen gjør meg deprimert og får vondt langt inn i sjela. Føler årene går i fra meg mens jeg sitter alene hjemme med alt. Jeg så ikke for meg at jeg skulle ende opp slik Dritt

Anonymous poster hash: 73410...908

[Josette]

Synes det høres ut som det er på høy tid at dere gjør opp status rundt forholdet deres og om fremtiden. Forholdet er åpenbart ikke det du ønsker deg, og da er det kanskje ikke riktig fortsette?

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig elsker samboeren din så er DU IKKE utro, da driter du deg ut og du elsker han ikke. Er du utro så er det noe som er galt, dette bør du prate med din mann om.

Anonymous poster hash: 17aff...318

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som det er på høy tid at dere gjør opp status rundt forholdet deres og om fremtiden. Forholdet er åpenbart ikke det du ønsker deg, og da er det kanskje ikke riktig fortsette?

Jeg ønsker bare at han er mer hjemme. Ønsker meg jo egentlig ikke en annen mann.

Men er ikke bare å bare å gå. Jeg har et barn fra før som kun har min samboer som "pappa". Barnet mistet sin biologiske far for 6 mnd. Føler jeg bare må holde ut for at ting ikke skal forandre seg på hjemmebane også.

 

Alle sier: "herregud så flink du er som klarer å leve sånn, hadde jeg aldri klart". Og jeg sitter der med min svarte samvittighet og føler meg ikke flink. For jeg drømmer om et annet liv, og forelsker meg i planene som mannen jeg er betatt av vil tilby meg. Fuck my life

 

H,I

 

Anonymous poster hash: 73410...908

[Anonym bruker]

 

Hvis du virkelig elsker samboeren din så er DU IKKE utro, da driter du deg ut og du elsker han ikke. Er du utro så er det noe som er galt, dette bør du prate med din mann om.

 

Anonymous poster hash: 17aff...318

 

Ikke så lett å prate med en som er på andre siden av jorden og som jeg ikke kan kontakte. Må vente til han ringer meg. Vanskelig å ta opp slike ting når han er så langt borte, vil ikke at han skal slite med tanker om at jeg kanskje ikke orker mer. han har nok å ha fokus på der han driver på

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 73410...908

[Josette]

 

Synes det høres ut som det er på høy tid at dere gjør opp status rundt forholdet deres og om fremtiden. Forholdet er åpenbart ikke det du ønsker deg, og da er det kanskje ikke riktig fortsette?

Jeg ønsker bare at han er mer hjemme. Ønsker meg jo egentlig ikke en annen mann.Men er ikke bare å bare å gå. Jeg har et barn fra før som kun har min samboer som "pappa". Barnet mistet sin biologiske far for 6 mnd. Føler jeg bare må holde ut for at ting ikke skal forandre seg på hjemmebane også. Alle sier: "herregud så flink du er som klarer å leve sånn, hadde jeg aldri klart". Og jeg sitter der med min svarte samvittighet og føler meg ikke flink. For jeg drømmer om et annet liv, og forelsker meg i planene som mannen jeg er betatt av vil tilby meg. Fuck my life H,I Anonymous poster hash: 73410...908

Har du fortalt ham i klare ordlag at det ikke fungerer for deg at han er så mye borte?

Skjønner godt at du får savn etter nærhet og omsorg.

[Anonym bruker]

 

 

Synes det høres ut som det er på høy tid at dere gjør opp status rundt forholdet deres og om fremtiden. Forholdet er åpenbart ikke det du ønsker deg, og da er det kanskje ikke riktig fortsette?

Jeg ønsker bare at han er mer hjemme. Ønsker meg jo egentlig ikke en annen mann.Men er ikke bare å bare å gå. Jeg har et barn fra før som kun har min samboer som "pappa". Barnet mistet sin biologiske far for 6 mnd. Føler jeg bare må holde ut for at ting ikke skal forandre seg på hjemmebane også. Alle sier: "herregud så flink du er som klarer å leve sånn, hadde jeg aldri klart". Og jeg sitter der med min svarte samvittighet og føler meg ikke flink. For jeg drømmer om et annet liv, og forelsker meg i planene som mannen jeg er betatt av vil tilby meg. Fuck my life H,I Anonymous poster hash: 73410...908

Har du fortalt ham i klare ordlag at det ikke fungerer for deg at han er så mye borte?

Skjønner godt at du får savn etter nærhet og omsorg.

 

Ja mange ganger. Men han sier at han forstår at jeg føler det slik, men at jeg visste dette når jeg når jeg valgte å bli sammen med han. Og det er jo sant....men da var jeg nyforelsket og tenkte at så lenge han ble min så skulle jeg klare det. Tror ikke jeg visste helt hva jeg gikk til. Og så gikk årene...........

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 73410...908

[Lillababy]

har svart deg før. viss du innerst inne ikkje har lyst til å vera utro,er nok det beste, mest effektive du kan gjera å fortelja mannen din at du er på nippet til å vera det.

[Lillababy]

de kan jo gå frå kvarandre,og evt finna tilbake igjen til kvarandre når han evt blir ferdig med å prioritera jobb framfor familie. eg hadde ikkje orka eit slikt forhold. men utroskap er lavmåls.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg på at vis. Du har behov for nærhet, samtidig som du eexredd for å miste mannen som du er i ferd med å skli ifra.

Du sier du ikke vil være utro, men det tror jeg du vil for det er ditt valg og du vil ha den nærheten.

Hvis du mener at du ikke vil bør du være ærlig med mannen din og sihva som er i ferd med å skje. Ikke beskyld ham, men fortell om dine følelser rundt det hele slik du gjør med oss nå. Du føler deg ensom rett og slett.

Mulig han blir forbannet først, men så blir han tvunget til å tenke seg litt om.

 

Hvis du ikke vil si det og du er utro så er det enda verre å stå frem med det enn å si det før det har skjedd.

 

Du kan ikke sitte å synes synd på deg selv, alt er ditt valg her. Ta tak i forholdet eller drit i det og gi deg hen til en annen.

 

Anonymous poster hash: 4424a...841

[38_Bergen]

Hvor er han og hva jobber han med?

[Anonym bruker]

Er på god vei til å være utro selv. Vi har slitt i ekteskapet de siste tre årene og har heller ikke hatt sex disse årene.

 

Har kommet i kontakt igjen med en jeg styra med før jeg ble sammen med mannen.

 

Han sliter også på hjemmebane. Vi planlegger å bli elskere. Skal møtes på hotell om et par uker.

 

Vet enda ikke om jeg kommer til å klare og gjennomføre det, men jeg har ekstremt lyst!!

 

Beklager, ingen råd fra meg.

 

Anonymous poster hash: b0743...cd0