Trenger råd, 3 åring går amok

[Anonym bruker]

Han får noen utbrudd hvor han bevist går inn for å slå, bite, sparke og klype meg. Han blir nesten svart i øya når han ikke får det som han vil og da flyr han løs på meg. Nå har jeg rødt merke på armen etter han beitt gjennom 2 gensere. I går prøvde han å gå løs på meg med en stokk, men fikk heldigvis tatt stokken fra han før han traff meg. Han ler når han holdere på. 

Har latt han få se hvor vondt jeg får, men han ler bare mer. så må bite smerten i meg. 

Har prøvd time out, men han lærer ikke av det heller

Har prøvd å overse han, men han bare fortsetter værre og værre så til slutt må jeg reagere

Skryter av han når han gjør noe bra

Har prøvd å prate med han etter utbrudda, men han glemmer det neste gang han ikke får viljen sin. 

 

Hva skal jeg gjøre? føler meg tom for ideer

 

Skal være ærlig å si jeg begynner å bli redd det feiler han noe, virker nesten som han fryder seg når jeg får vondt. 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

[Anonym bruker]

http://www.jofrost.com/

Anonymous poster hash: 6d1f3...dcc

[MrsMilla]

Ville helt klart prøvd noe så upedagogisk som rett og slett å ta kontrollen uten å forklare ham mer enn direkte ordrer når det står på.

Altså sette seg i respekt med klare regler, litt som sjefen i en ulveflokk.

 

Når han setter igang, så reagerer du på øyeblikket med å signalisere helt glassklart at du er sjefen. Snakk med mørkere stemme enn du ville gjort ellers, og om han ikke stopper med en gang tar du tak i ham og holder ham fast mens du viser klar autoritet og sier nei. Hold fast til han gir seg.

 

Ville også helt klart ha kontaktet helsesøster straks for å få faglig hjelp på lengre sikt enn akkurat nå, høres ut som et temmelig dårlig tegn at han blir glad når du får vondt - dette må dere få på rett vei straks!

[Anonym bruker]

Ja det jeg og frykter at gleden hans er ett veldig dårlig tegn. Han har vært voldelig fra rundt 1 års alder, men aldri så ille som det siste halv året. Men husker en episode fra han var like under 2 år. han beit seg fast i øret mitt, og jo mer jeg hylte av smerte jo harde beit han. Mannen måtte hjelpe med å få han løs igjen. 

 

Jeg snakker tydelig, med litt hevet og bestemt stemme, forsøker å holde fast. holder jeg hender, biter han og sparker. jeg klarer rett og slett ikke holde alle lemmer fast samtidig. Skal få ordne en time hos helsesøster, kansje ho kan gi noen gode råd. 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

[Anonym bruker]

Hos oss fungerte det ikke å overse han, han bare fulgte etter oss og ble enda mer trassig. Vi prøvde alle triksene i bøkene, han brydde seg ikke noe positivt forsterkning eller hva vi hadde å si generelt. Det som funket var ubehagelige konsekvenser dersom han ikke roet seg ned etter 2 advarsler. Type ingen tv, leker fjernet, sendt på rommet (måtte holde meg i dørkarmen så han ikke stakk av). Og jeg måtte i perioder snakke høyere enn han for å komme gjennom. Også måtte vi være dønn konsekvente, for om han følte at han kunne tvinge sin vilje gjennom, ble han enda mer utagerende. Vi passet på å rose han masse når han oppførte seg fint, men ga også klar beskjd om hva han gikk glipp av når han ikke gjorde det, og at hyggelige aktiviteter var betinget at han klarte å følge vanglie regler for atferd i gruppe. Vi hadde så få regler som mulig, men de vi hadde var vi strenge på; de dreide seg stort sett om sosiale koder og selvkontroll, på andre områder passet vi på at han fikk frihet til å bestemme over eget liv.

 

Denne fasen varte i ca. 6 mndr, og plutselig hadde vi en snill og grei liten gutt igjen. Dog fremdeles veldig viljesterk og egenrådig. Nå er han 5 år og vi er inne i en mini-tenåringskrise, men han er full klar over at det er pappa og mamma som bestemmer og forstår at han ikke kan gjør akkurat som han vil hele tiden uten konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: a7292...a1a

[Anonym bruker]

Anbefaler denne:

http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?st=simple&isbn=9788205370609&gclid=CKu08ru027wCFWXnwgodYQ4A_Q

 

BUP har kurs.

Anonymous poster hash: 20acf...861

[Anonym bruker]

Vær veldig klar på at DU er sjefen! Tror det er veldig viktig, du må få fram at det er uaktuelt at du skal bli bitt eller slått! Hold ham fast viss det trengst. Du må vise at han kan ikke oppføre seg slik han vil, han må respektere andre og aldri gjøre vondt på andre med vilje. Viss han er 3 år så burde han vel være gammel nok til å forstå det.

 

Får vondt inni meg på dine vegne, dette må være helt forferdelig.. Håper virkelig at dere klarer å få en slutt på dette her så snart som mulig. Men er han sånn mot andre barn også? Fryder seg over å være fæl mot andre, eller er det helst deg det går utover?

Har han venner som han leker fint med, og oppfører seg fint mot? Viss han er stygg mot andre barn så sliter han kanskje med å få venner, noe som er veldig sårt og frustrerende kanskje? At han har mye frustrasjon i seg som må ut..og da er det jo gjerne den han føler seg trygg på som får det slengt i trynet, altså deg.

 

Ville absolutt ha kontaktet helsestasjonen, dette må du få hjelp med. Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: 91811...d0f

[Anonym bruker]

Denne gutten er tydelig frustrert og har mye aggresjon som han behøver å få ut. Det er deg han er trygg på og derfor deg han tør å utagere på.

 

Du må ikke vise svakhet når han går løs på deg, ikke si "AU" !! Du må vise han hvem som er sjefen og at han ikke under noen omstendigheter må tro at han kan gå løs på DEG!

 

Et barn på tre år må tåle at mamma sier HARDT i fra når det slås, sparkes, bites el. For dette ER jo aldri greit og det er din jobb som mamma å lære han dette.

 

Neste gang han går løs på deg må du ta tak i armene hans, hold han fast, sett deg på kne og si strengt og hardt og høyt at "DU slår ikke meg!" Deretter kan du følge (bære) han inn på rommet og be han komme når han vil si unnskyld. Dette må du være konsekvent med. Husk at dette kan ta tid, du må ikke gi opp fordi det ikke skjer umiddelbar bedring. Gi det et halvt år.

 

Finn på ting som dere skal gjøre sammen, men som du egentlig vet ikke blir noe av. Si at i morgen skal vi dra i bassenget, på lekeland til xxxx osv. Dersom han får utbrudd må du forklare at "ja, vi skulle dra til ....., men det går ikke når du oppfører deg sånn. Hsn må oppleve at konsekvensene er STORE når man slår.

 

Gi han masse masse kos og oppmerksomhet mellom utbruddene. Få han til å le. Ta han med på morsomme ting og si at " dette gjør vi fordi du er en snill og flink gutt"

Det er viktig at du tar tak i dette for dette virker litt verre enn vanlig trass. Han kan få problemer med å omgås jevnaldrende dersom han praktiserer samme reaksjonsmønster f.eks. i barnehagen.

 

Du må også forsøke å finne ut hva som er årsaken til denne aggresjonen! Har han problemer med språket? Er pappa mye borte? Småsøsken/ sjalusi? Er det noe som skjer i barnehagen som du ikke vet om?

 

Selvfølgelig også snakk med helsesøster. Lykke til!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 96a2e...d01

[Anonym bruker]

Han har gode venner i barnehagen, kan reagere med å dytte og slå hvis det blir uenighet, men i følge barnehagen ikke noe større problem enn de andre 3 åringene. Det er meg det går utover og sånn har det vært hele tiden. 

Sier jeg til han at det ikke er lov å hoppe i sofaen, så flyr han på meg. Han kan sitte i fanget og kose, og plutselig biter han meg i hånda og smiler etterpå. Er bare meg han holder på slik med. 

Jeg har satt grenser for han helt fra han var liten, sagt strengt nei, forklart hvorfor ting ikke er lov. Prøvd ut konsekvenser, men han takler ikke å få nei fra meg. i Dag fikk barne tv en brå slutt fordi han satt å sparka meg. Slo av tv etter advarsler, da gikk han helt amok og slo og kløyp, helt til jeg fikk kontroll over armene, men endte da opp med ett kraftig bitt i armen. etterpå når han hadde roa seg, og jeg lagde kveldsmat til han, kom han på kjøkkenet og holdt rundt meg og sa at jeg var verdens beste mamma. Hadde en voksen holdt på slik hadde vi jo tenkt at han var syk med engang. 

Jeg må få ordna time hos helsesøster, kansje ho kan hjelpe meg i kontakt med noen som kan hjelpe. Akkurat nå er jeg villig til å bli vurdert av barnevern også hvis det kan hjelpe oss. For får jeg ikke bukt med dette nå, hvordan skal jeg da klare disse utbrudda om noen år. 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

[Anonym bruker]

Har du vært mye sint rundt barnet? Sinte foreldre får ofte sinte/frustrerte barn.

 

Anonymous poster hash: f5e0e...44c

[Anonym bruker]

Det høres ut som det er samhandlingen mellom deg og ham som er problemet.

Det bør forklares for helsesøster og evnt de som trenger å observere.

 

Høres forferdelig ut, be om hjelp snarest.

 

Anonymous poster hash: 069c3...a0c

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig veldig tålmodig, men klart jeg har ropt høyt noen ganger, og tatt han brått for å fjerne han fra situasjoner, men aldri hardt. Hvem hadde ikke mista besinnelsen en sjelden gang av å bli utsatt for dette nesten daglig

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

[Anonym bruker]

Kjenner igjen temperamentet du beskriver selv om det ikke foregår så vilt for seg her hjemme. Når det er for ille her hjemme, så er det av og til det eneste som fungerer å gå, rett og slett. Bærer henne på rommet, lukker døren og går. Nå blir hun som regel der da, men hvis din gutt følger etter så kanskje det går an å gå i en annen etasje e.l. Hvis dere har trappegrind feks. Evt sett på en grind ved barnerommet for det formålet. Mitt barn pleier å roe seg best aleine. Så kommer jeg tilbake når hun har roet seg, deretter forklarer jeg. Det roer henne, og hindrer meg i å bli mer sint enn jeg ønsker.

 

Anonymous poster hash: 7bf6b...511

[Anonym bruker]

Er gutten din litt smartere enn andre tre-åringer? Det er jo ikke så lett å snakke om slikt, men "glupe" barn kan ofte bli understimulert og kjeder seg lettere enn andre barn. De kan også oppføre seg mer fysisk og ofte litt "kleint".

 

Når du sier at han sparker deg når han ser barne-tv så tyder jo dette på at han er helt ferdig med å se barne-tv og at han kjeder seg. Da er det jo perfekt å sparke litt på mamma for da skjer det noe og han slipper å se på barne-tv.

 

Gå på biblioteket og lån faktabøker for barn. Les med han - kanskje han er utsultet på å "komme videre" . Kanskje han er ute etter "action" fordi han er forbi alle lekene, filmene og bøkene som han har. Kanskje han behøver mer oppmerksomhet og stimuli enn det dere gir han nå?

 

Bare et tips.....

 

Anonymous poster hash: 96a2e...d01

[MammantilNurket]

 

http://www.jofrost.com/

 

Anonymous poster hash: 6d1f3...dcc

Hva?? "Supernanny"?? Jeg håper virkelig at du tøyser nå

*rystet*

[Anonym bruker]

Tja, vet ikke helt hva som er normalt av en 3 åring, men han er veldig opptatt av bokstaver og hvilken bokstav ord begynner på. sitter å smaker på lydene sånn som på lesekorpset, og finner andre ord som starter med samme lyd. Sånn som en dag smakte han på P og kom frem til at pappa og per har samme bokstav. han kjenner igjen en god del bokstaver. Han kan også komme med uttalelser som overrasker oss veldig og vi blir usikkre på om han har skjønt det selv eller om noen andre har sagt det til han. 

Han har ett veldig bra språk, og på 2 års kontrollen ble helsesøster imponert fordi nå ho pekte på bilde av en munn, så svarte han tennene i flertall, pluss endel andre lignende ting. 

Favoritt boka hans er en faktabok for barn om dinosaurer. 

 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

[Anonym bruker]

Barna mine (som for øvrig er helt gjennomsnittlige smarte) elsker å få velge bøker i faktabok-avdelingen på biblioteket. De har jo ikke noe forhold til "konseptet" bibliotek. Spør gutten din hva HAN har lyst til når han ikke vil se barne-tv. I stedet for å bli sint når han sparker deg fordi han har lei...

 

Anonymous poster hash: 96a2e...d01

[Anonym bruker]

Kan ta en tur å finne noe mer faktabøker, for skal være ærlig å si jeg er en smule lei boka om dinosaurer nå. 

Men skal prøve på det å prøve å få han til å gjøre noe annet når han blir lei av barne tv. 

 

 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

[Anonym bruker]

Hm, kanskje du kan finne dokumentarer om dinosaurer, filmer om dinosaurer, slike ting? Istedenfor barnetv?

 

Hva er det som utløser utbruddene? Klarer du se noe system i dem?

Anonymous poster hash: c846e...f57

[Anonym bruker]

Det er ofte når han begynner å bli sliten. Men noen dager er bare alt galt. 

Filmer om dinosaurer var lurt. Ellers ser han på en dokumentar om tigere, og asgeir på safari. I tegnefilmer liker han godt løvenes konge, oppdrag nemo, og lignende filmer

 

Glemte at han er opptatt av hva bilene vi møter langs veien heter. Han skal ha ett svar og vite alt, så vil ikke helt godta at jeg ikke er altvitende, 

Jeg vet at mange ikke tror på overnaturlige ting, men han ser ting resten av oss ikke gjør. 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

[Anonym bruker]

 

Jeg vet at mange ikke tror på overnaturlige ting, men han ser ting resten av oss ikke gjør. 

 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

 

 

Der du tenker overnaturlig så ringer alle alarmklokker vilt hos meg, og sier helsesøster/BUP NÅ. Kan så klart være helt normalt, rikt indre liv hos et barn (og psykatri i så ung alder er heldigvis sjelden), men her er det flere ting som gjør at jeg synes dere bør ta kontakt med fastlege/helsesøster. 

 

Hva er det han ser? Hva er det han opplever? 

 

Anonymous poster hash: c846e...f57

[Anonym bruker]

Hva er det han ser?? Eller hva er det han sier at han ser?

Anonymous poster hash: 8a1d7...0b4

[Anonym bruker]

Han ser ting.

En gang vi gikk tur tok vi en pause så sier han at der nede er det store isbiter. Og at mannen hadde sagt det til han. Og prata mye om det. Vel hjrmme sjekker vi på nett og ser at på 50 tallet var det isdam akkurat der. Det ble lagd isblokker som ble frakta med båt til england. Det er bare noe av hva han har sett.

hi

 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

[Anonym bruker]

Han ser ting.

En gang vi gikk tur tok vi en pause så sier han at der nede er det store isbiter. Og at mannen hadde sagt det til han. Og prata mye om det. Vel hjrmme sjekker vi på nett og ser at på 50 tallet var det isdam akkurat der. Det ble lagd isblokker som ble frakta med båt til england. Det er bare noe av hva han har sett.

hi

 

Anonymous poster hash: 3e3ef...cc3

 

Å gi det en overnaturlig forklaring er naturlig, men hvis det kommer i veien for at du ser at dette _kan_ ha en annen forklaring er det ikke bra. Hadde han vært eldre hadde jeg ikke nølt med å kalle det en hallusinasjon. Hos barn kan det bare være en god fantasi, men desto eldre de blir desto mer alvorlig symptom er det. 

 

Ta ham med til fastlegen, og forklar hvordan det er hjemme, og at han ser ting. Du skylder barnet ditt det, og det er ditt ansvar som mor å skaffe hjelp til ham hvis det trengs, uten at "overnaturlige ting" kommer i veien for det.

 

Anonymous poster hash: c846e...f57

[Anonym bruker]

For noe tull. Tror du bare må innse at han nok innbiller seg ting/hallusinerer. IKKE la det bli en unnskyldning for å oppføre seg som en dritt.

 

Og alvorlig talt, du skal være bra liten og sped for å ikke klare å ta skikkelig tak i en treåring og holde ham fast til du har fått lempa ham inn på rommet. 

 

Om så var, så hadde jeg glatt sagt til ham at han ikke får kose/sitte helt oppi deg, for du er dritt lei av at han biter/sparker osv. Når han ikke oppfører seg må han sitte for seg selv, enkelt og greit.

 

Hadde som flere sier kontaktet helsesøster og bup, for dette er jammen ikke normalt.

Anonymous poster hash: c249c...9cc