Hva kan jeg gjøre? :(

[Anonym bruker]

Hei!

 

For noen år tilbake siden hadde jeg en traumatisk fødsel...Kort fortalt så fikk jeg verken oppfølging før, under eller etter svangerskapet selv om jeg hadde en tilstand som var tatt rett i fra "tekst"-boka,som de kaller det.

 

Det værste var ikke at jeg holdt på å dø under fødselen, men det var den behandlingen jeg fikk av leger som jeg liksom skal kunne stole på. De løy, gjemte deler av journalen, hånet meg mm. Jeg slet mye med angst etter denne fødselen, jeg innså hvor det bar og tok tak i dette selv. Med tid og stunder ordnet seg på et vis. Selv om stresshåndtering aldri ble det samme, så fant jeg ei løsning så fungerte fint.

 

Nå flere år etter jeg har vært tilnærmet "normal" har jeg begynt å få slike angstanfall...Tror jeg iaf.

 

Symptomene starter slik:

 

- Kjenner adrenalinet sprer seg i kroppen

- Kroppstemperaturen blir høy

- Kjenner meg rar

- Svimmel

- Får ikke til å tenke

- Blir helt tung i kroppen, kjennes ut som den har tatt seg en time out

- Får hjertebank

- Blir urolig og får "flykt" følelse.

 

 

Klarer å "puste" meg igjennom det..Blir helt skjelven og sitter og skjelver i timesvis etterpå.

 

Disse anfallene er helt JÆVLIG og jeg blir er så sliten... Vet ikke hva jeg kan gjøre. De varer heldigvis kort... Og det kjennes ut som de skyldes samme følelsen som jeg hadde rundt fødselen. Tror det er herfra det stammer fra da jeg egentlig er "sterk" psykisk, og alltid (før fødselen) har hatt en sterk psyke.

 

Hva kan jeg gjøre??

 

For å ha det sagt...Stoler ikke på leger så vil ikke ta det dit

 

Mvh

       Fortvilet!

Anonymous poster hash: 5e265...ded

[Anonym bruker]

Dytter i håp om noen ser tråden og kan komme med gode råd til meg

Anonymous poster hash: 5e265...ded

[Anonym bruker]

Kan du forklare litt mer om hva som skjedde som gjorde at du føler håndteringen under/etter fødselen ikke ble som det skulle? Var det bare legen, jordmor? Gikk fødselen bra? Hvorfor ville de lyve?

Anonymous poster hash: 07036...84b

[Anonym bruker]

Vil anbefale deg å ta kontakt med fastlege eller ta en samtale på helsestasjonen. Det er tydelig at du trenger å bearbeide dette. Fastlege eller jordmor kan henvise deg videre ved behov. Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 1ccd2...666

[overlord]

"Stoler ikke på leger"? De aller fleste leger har ingen annen hensikt enn å hjelpe sine pasienter. At man møter på et eller annet råttent egg er nå så, men ikke hele kurven.

 

Var du borti flere leger som alle hånet deg og gjemte journalen din? Eller tillegger du legene ansvaret for at du nå har psykiske vansker?

 

Du beskriver angstanfall. Dersom du ikke ønsker behandling er det dessverre ikke mye å gjøre. Skulle du klare å kvitte deg med mistroen til legestanden er kognitiv terapi behandling som har vist seg å ha god effekt på angst. Medikamentell behandling kan også hjelpe deg.

 

God bedring!

[Anonym bruker]

Nei, stoler ikke på leger.. Vet det finnes gode leger rundt om i Norge som også er flink i jobben sin, men det jeg har opplevd har desverre ført til at jeg ikke stoler å "leger". Jeg har ikke behov for å "stole på" leger,men jeg har behov for å stole på meg selv. Bli meg selv igjen.

 

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.. Det hele begynte tidlig i svangerskapet... Jeg ble alvorlig syk under graviditeten. Dette var veldig synlig mtp alle prøver som ble tatt av meg. Likevel ble jeg behandlet som en hypokonder. Jo dårligere jeg ble desto dårligere ble jeg behandlet på sykehuset, både av leger og jordmødre. Det var som jeg hadde fått et "rykte", selv samboeren min reagerte på mange kommentarer som kom fra helsepersonellet. Dagen jeg ble lagt inn hadde jeg bla et blodtrykk på 165/127, enda da sa bla en av sykepleierne at jeg hadde "white coat hypertension". At jeg måtte ta meg sammen og slutte å bruke opp statens penger på slikt tull og syting. (Jeg klaget faktisk aldri). Ble ikke kategorisert som rød (risikofødel) og til tross for mitt høye blodtrykk ble jeg plassert i badekaret hvor det hele utspant seg. Naiv som jeg var så stolte jeg på deres bedømming.

 

 På sykehuset var det tre leger som var "sjef" for fødeavdelingen. En av disse sjefene kom inn til meg dagen etter jeg hadde sluttet å puste i 7min og sa jeg var skikkelig heldig som overlevde dette. Han la ut i det vide og det brede om hvordan dette burde vært oppdaget lenge før fødselen siden at symoptomene var så textbook.. De trodde lenge at jeg hadde fått hjerneskade...

 

Når jeg skrev en klage på sykehuset etter fødselen, nektet han jeg snakket med for at han sa disse tingene til oss i det hele tatt. Je En annen dame døde den samme helgen av samme diagnose, og det ble et fylkesmøte i etterkant hvor jeg og denne andre damen ble et tema. Alt jeg ville ha var et "unnskyld, vi gjorde en feil bedøming".. Jeg ble gravid på nytt...Jeg måtte ringe direktøren for sykehuset og love å henlegge saken for at journalen min skulle komme på plass og for at jeg skulle motta den behandlingen jeg hadde krav på mtp tidligere svangerskap. Dette fikk jeg..

 

Får legge til at jeg som ung har hatt uheldig møte med "leger" som har feilbehandlet meg mtp at jeg "ser så frisk ut". Potensielle veldig alvorlige sykdommer, som med behandling, som oftes går fint. Den samme kommentaren fikk jeg også under første svangerskap

 

Dette vart litt rotete... Historien er så lang så det er vanskelig å trekke ut hva som er viktigst. Jeg skylder ikke på sykehuset fordi jeg sliter. Om du som skrev det ikke forstod hva jeg prøvde å formidle så var det tips til å få orden på meg selv, ikke tips til hvordan skylde min psykiske helsetilstand på sykehuset

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 5e265...ded

[Anonym bruker]

Mental helse har en side, http://sidetmedord.no/ , hvor du kan skrive om det som plager deg (og få svar). Kanskje det er enklere enn å snakke?

 

Eventuelt kan du ringe til Mental helse sin telefon, og få litt råd og noen som lytter til deg. Hvis du ikke takler leger kan du jo eventuelt prøve noe alternativt, bare pass på at du ikke blir svindlet, og ikke bruk mer penger enn du har råd til/føler det er verdt. 

Du kan også prøve selvhjelpsbøker innenfor kognitiv terapi. 

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 36d5d...f56

[Anonym bruker]

Jeg må bare spørre deg. Var det eklampsi du hadde under fødselen?

 

Grunnen til at jeg spør er det at jeg hadde en traumatisk fødsel jeg også. Under riene faller hjerterytmen til baby. Plutselig blir jeg kjempe kvalm, men etter en kort stund går det over og jeg tror jeg skal besvime. Da får jeg noen vanvittige smerter midt på ryggen og oppe ved hodefestet.

 

Plutsrlig får jeg ikke puste. Lå bare å kjempet for å få i meg oksygen. Da sprang de med sengen og jeg hadde et haste(katastrofe)snitt. Slet med pusten i flere dager etter fødselen.

 

Før fødsel var jeg på sykehuset til oppfølging annen hver dag pga høyt blodtrykk.

 

De sjekket aldri blodtrykket før eller under fødselen min. For jordmoren sa at hun visste det ville være høyt, og da måtte vi reise til et større sykehus. Hun mente de fint kunne ta denne fødselen på det sykehuset jeg var på. Vi stolte jo på fagpersonellet og protesterte ikke på det.

 

Fikk beskjed etter fødsel at det var i allefall ikke eklampsi jeg hadde hatt. Men må innrømme at jeg innerst inne tror det var det jeg hadde.

 

Var ikke meningen å kuppe tråden din. Men har lenge vert på jakt etter å finne flere med opplevelser lik min for å prøve å finne svar.

 

 

Anonymous poster hash: faaec...b9d

[Anonym bruker]

Kan du vurdere hypnose? Virker som du får anfall som kan minne litt om flashbacks, altså at du har minner og tanker om hva du har vært igjennom som ikke er bearbeidet. Noe du forsåvidt også nevner selv.

 

Kognitiv terapi er også en ting som kan være verdt å prøve, som nevnt over her.

 

Veldig synd at du ikke føler for å ta dette opp med legen, men det er mange alternativer som kan hjelpe, heldigvis

 

Dette skal du klare å bearbeide og komme gjennom

Du har tatt det første steget, dy spør her om råd og hjelp, nå er det bare å prøve det du føler deg mest komfortabel med

 

Lykke til, ønsker deg alt det beste

 

Anonymous poster hash: 2da3e...62c

[Anonym bruker]

Sender også en klem din vei, for en forferdelig opplevelse du har hatt!

🌷

 

Anonymous poster hash: 2da3e...62c