Barn nr. 3 om man er usikker?

[Anonym bruker]

Er det andre her som har valgt å få barn nr. 3 etter at man har vært veldig usikker på om man vil? 

 

Hvordan har det opplevdes?

 

Det høres jo merkelig ut, jeg vet det, men jeg har både lyst (følelse av å ønske meg en til) og ikke så lyst (pga. det å starte litt på nytt, de andre er blitt litt store).

Anonymous poster hash: 49c6d...658

[Anonym bruker]

Nei. Jeg hadde aldri gjort det.

 

Anonymous poster hash: f1b7f...5d8

[Anonym bruker]

Tror alltid man vil være litt usikker. Vet ikke om noen som har angret på barna de fikk, men vet det er mange som angre på barna de aldri fikk. K

Anonymous poster hash: 41be1...6fd

[Anonym bruker]

Jeg angrer og lurer faktisk på å start litt på "ny". Minste er nå 8 år.

Anonymous poster hash: 6a535...a9c

[kiki1980]

Jeg er litt i samme tankeboks. Vi har to barn på 3 og 4. Neste år blir det en mulighet for nytt barn, jeg ønsket meg alltid tre barn men er litt "redd" for å starte på nytt. Og vil det være for mye for to voksne med fulljobb.

[Monajenten]

Vi tvilte ikke da, men fikk nr 3 da de eldste var 9 og 6 år. Det var og er helt perfekt. Ja, vi begynte "på nytt" men vi er fortsatt unge og syns ikke det gjorde noe. Det beste er at det ikke har vært et snev av sjalusi. De forguder lillebroren sin og han er hele familiens maskot

 

Dessuten er det god hjelp i storesøsken Men når det er sagt så er det ALDRI tvang å leke litt med broren sin, har selv sett foreldre som har fått attpåklatt når eldste har vært rundt 15 år, hvor det å passe, lage mat og stelle etc. har vært påkrevd. Det syns jeg ingenting om. Mulig eldste får være barnevakt på den alderen om hun ønsker det, men da blir hun betalt på lik linje med andre barnevakter.

 

En liten avsporing her, men ville bare fortelle at det er herlig med tre barn Faktisk enklere enn med to pga aldersforskjellen her.

[1engelOg2små]

Jeg er i samme situsjon som deg Hi... Har alltid ønsket meg tre.. Har en på 3 og en på 5 år, tenker på det hver dag..klarer ikke å bli klok på meg selv. Men da ungene har vært i hver sin trassalder den siste tiden, får det ikke frem det beste i meg og jeg tenker at det holder med de to trollungene jeg har..men så komme det rolige dager og jeg tar meg i at jeg drømmer meg bort i flere barn. Haff! Vanskelig dette her :-)

[Gladmor30]

Må bare si at jeg lurte på d samme selv. Har ei på 10år, 2.5 år og nå ei lita på 4 uker

D er veldig travelt, men angrer overhodet ikke. Endelig føler jeg at vi er en fullkommen familie

Go for it!

[Anonym bruker]

Var i samme situasjon selv. Alltid drømt om 3 barn, men da de to største nå endelig ble litt større fristet det ikke å begynne på scratch. Likevel kunne det friste på gode dager. Så ble jeg gravid likevel da, fordi jeg hadde litt lyst til tross for mye usikkerhet.. Fikk fullstendig panikk og kalde føtter. Hva er det jeg har gjort?? Bestilte time for abort fordi jeg ble full av angst, selv om jeg fikk like mye angst av tanken på abort. Ble helt satt ut av valgets kval.Måtte på ultralyd før abort og da de snakket om babyen fikk jeg helt vondt i meg og tenkte at jeg kunne ikke utføre dette.

 

Var redd for alt som kunne gå galt og tanken på å få syk baby. Bare tanken på babytid og 3 barn freaket meg ut. Hjalp ikke å være i dårlig form og konstant kvalm. Å tenke på ett til barn når man er så dårlig var bare sorgen.

 

Så kom formen tilbake da. Dro på tidlig ultralyd og fikk se en aktiv baby som så helt normal ut. Jeg ble så glad! Jeg er så glad! Jeg kan ikke fatte at jeg tenkte på abort. Jeg er så glad for at vi skal få nr 3. Jeg skal takle det som måtte komme av utfordringer. Livet smiler til meg, så usikkerheyen jeg hadde er fullstendig borte. Glad vi hoppet i det og tok sjansen. Ungene blir så fort store uansett. Småbarnsperioden er intens, men kortvarig om man ser tilbake på det.

 

Lykke til med valget! :-)

 

Anonymous poster hash: 06ff9...62d

[Anonym bruker]

Var i samme situasjon selv. Alltid drømt om 3 barn, men da de to største nå endelig ble litt større fristet det ikke å begynne på scratch. Likevel kunne det friste på gode dager. Så ble jeg gravid likevel da, fordi jeg hadde litt lyst til tross for mye usikkerhet.. Fikk fullstendig panikk og kalde føtter. Hva er det jeg har gjort?? Bestilte time for abort fordi jeg ble full av angst, selv om jeg fikk like mye angst av tanken på abort. Ble helt satt ut av valgets kval.Måtte på ultralyd før abort og da de snakket om babyen fikk jeg helt vondt i meg og tenkte at jeg kunne ikke utføre dette.

 

Var redd for alt som kunne gå galt og tanken på å få syk baby. Bare tanken på babytid og 3 barn freaket meg ut. Hjalp ikke å være i dårlig form og konstant kvalm. Å tenke på ett til barn når man er så dårlig var bare sorgen.

 

Så kom formen tilbake da. Dro på tidlig ultralyd og fikk se en aktiv baby som så helt normal ut. Jeg ble så glad! Jeg er så glad! Jeg kan ikke fatte at jeg tenkte på abort. Jeg er så glad for at vi skal få nr 3. Jeg skal takle det som måtte komme av utfordringer. Livet smiler til meg, så usikkerheyen jeg hadde er fullstendig borte. Glad vi hoppet i det og tok sjansen. Ungene blir så fort store uansett. Småbarnsperioden er intens, men kortvarig om man ser tilbake på det.

 

Lykke til med valget! :-)

 

Anonymous poster hash: 06ff9...62d

Mine barn er forresten 3 og 4 år. De vil nærme seg 4 og 5 år når barnet blir født.

 

Anonymous poster hash: 06ff9...62d