Gå til innhold

Andre som har rolige morgninger selv om man skal på jobb?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Synes alle rundt meg snakker om hektiste og stressede morgninger og nesten konkurrerer om hvem som har det verst. Så snur de seg mot meg som har fire barn, flere enn noen av dem jeg omgås, og mener at jeg må jo ha det verst av alle. Men jeg stresser så godt som aldri jeg, noe jeg faktisk nesten ikke tør å nevne fordi det virker så unormalt.

 

Her i huset bytter far og jeg på hvem som tar morgningen (den andre kjører tidlig på jobb og gjør ikke noe hjemme). De morgningene det er min tur ser som oftest slik ut:

*Står opp klokken 7, dusjer, kler på meg, sminker meg og ordner håret. Er ferdig til ca ti på halv åtte.

*I mellomtiden har barn en og tre (morgenfugler) spist frokost, laget seg lunsj, tømt oppvaskmaskinen og sitter og slapper av sammen foran tv.

*Vekker barn 2 og 4 når jeg er ferdig og lager til lunsj til barn to og frokost til 4-åringen (som er yngst).

*Bruker så fem minutter på å se over sekker, pakke ned ev. ekstra byttetøy osv mens barn 2 finner ut hva han vil spise til frokost.

*Barn 2 og 4 spiser frokost med meg.

*Ca 7.45 hjelper jeg minsten på med klær og ordner håret til de barna som trenger hjelp til det mens vi småprater sammen.

*Klokken 8 går vi ut i gangen, tar på yttertøy og går.

Hele morgningen er preget av ro og langsomme bevegelser. Det er aldri noen masing, stressing eller noe. Jeg har lært meg å forebygge trass på morgningen, så det eksisterer nesten ikke. Vi må da være flere som har det slik vel? Eller er det helt unormalt å ha rolige morgninger selv om man skal rekke jobb, skole osv?

 



Anonymous poster hash: 69311...e81
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har også fire barn, 5, 7, 10 og 12 år gamle, og ingen stresser om morgenen her heller.

 

Barna våkner av seg selv og står opp mellom 6.30 og 7, mannen står opp sammen med dem.

Jeg står opp kvart på sju og går rett på badet og steller meg, er ferdig ca 7.

 

Da spiser alle sammen frokost, 6 stykker rundt bordet.

 

Så går barna og kler seg og steller seg mens jeg rydder av bordet og putter nistepakker i sekkene.

Ca kvart på åtte tar vi siste finpuss, jeg hjelper med hårstell, de eldste sørger for at gymtøy o.l. er med, rer sengene sine og drar fra gardiner osv.

 

Klokken 8 er alle ferdige til avreise. Det går veldig rolig og smertefritt for seg hver eneste morgen. Noen ganger blir det litt knuffing på badet, men aldri noe store greier og trass har vi ikke om morgenen.

 

Klær blir lagt frem kvelden før, lekser er gjort og sekker pakket kvelden før.



Anonymous poster hash: 16f96...e01
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før permisjonen stod eg opp ca 6.15, stelte meg og laga matpakke til ungen før eg for på jobb litt før 7. Mannen stod opp i dei tider, syelte seg sjølv og barnet og var klar for avreise til bhg kl 7.45.

 

No har vi to, så etterkvart må eg nok vekke og stelle ein unge før jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alenemor til et barn her, aldri hatt stress om morningen.

Vi har gode rutiner og det er deilig å kunne gå ut dørene rolig og avslappet :D

 

Anonymous poster hash: 5c9f7...722

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi stresser ikke om morgnen. Er det far som leverer, står jeg opp tidlig for å kunne dusje, lage meg skikkelig frokost og lese avisen før jeg er på jobb kl.7. (da har de ofte stått opp når jeg drar, men ikke alltid)

Leverer jeg, ser barnet litt på tv mens jeg dusjer, så har vi en rolig frokost før tannpuss og så går vi av gårde.

 



Anonymous poster hash: 6199a...96a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo litt forskjell på morgenene til deg som ikke trenger å være ute av huset kl. 08 og for eks. vi som må være ute døra kl. 06.30.

 

Anonymous poster hash: 7e772...afd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kommer vel an på alderen til barna tror jeg. Syns det er lettere når de blir større men når de er små må de ha hjelp til alt og må følges med på morgenen. Vi har ei som er dalt om morgenen og henger i beina hele tiden og gråter hvis hun ikke blir løftet opp. Da begrenser det seg litt. Men vi finner frem tøy og lager matpakker kvelden før. Har man større barn som gjør masse selv så er det enklere enn små som m ha hjelp til alt. Har 3 stk en på halvannet , en på 3 og en på 6. 6åringen gjør mye selv og det er godt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med barn som står opp mellom fem og seks har vi alltid ekstremt god tid på mårran:) må vel være eneste fordel med å ha morgenfugler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi stresser litt. Vi begynner på jobb litt før 8 og har litt rushtrafikk på veien. Har alarmklokka på 0550, så det å kunne stå opp 7 høres deilig ut. Vi må reise rundt 7.

 

Det som ødelegger her er at jeg er så morgentrøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber litt redusert, slik at vi slipper stress hjemme. I tillegg spiser barna frokost i bhg. så vi lager kun lunch hjemme. 

Jeg står opp 06.30, dusjer eller ordner meg. vekker gubben. vi deler på hvem som 1) ordner barna/hjelper barna 2) ordner lunch / mat.

Vekker unger, kler på å drar. er på jobb ca 08.30. går da ca 4 km for å få litt trim :) 

 

Merker at morningene er mye roligere nå som ungene er eldre og kan gjøre mye selv + at rutinene er på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med en mamma som aldri stresset om morgenen. Jeg skjønte ikke det da jeg var liten/i oppveksten , men jeg har skjønt det nå. Mitt mål som mamma er å videreføre akkurat det. Jeg presser meg selv opp tidlig nok til at vi har god tid og ting ligger tilrette for en god morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres deilig ut... Når klokka er 8 har jeg allerede vært et kvarter på jobb, og jeg har 1,5 times reisevei :)
Ingen rolige morgener her, for å si det sånn :fnise:



Anonymous poster hash: 0f227...d29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så heldig å ha flexitid begge vi voksne, så da bytter vi på å begynne litt senere på jobb (og slutte senere), eller veldig tidlig og slutte tidlig. 3 dager i uken begynner jeg på jobb klokken 7 og går klokken 15, de andre to dagene begynner jeg 8.30 (bhg er på veien) og jobber til 16.30. Vi begynte med dette nettopp fordi det var en del stress på morgningene tidligere når begge stod opp og skulle av sted tidlig, men jeg vet jo at ikke alle har denne muligheten.

 

HI



Anonymous poster hash: 69311...e81
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde aldri klart å ta det med ro hvis jeg skulle fikse så mye på 1 time :o :o

Jeg har en på 15 mnd. Jeg står opp kl 05.00 - vekker ikke henne før 06-15, og går ut døra kl 07.10.. 
For at jeg skal ha en rolig og deilig morgen, må jeg sitte og ta en kaffe i fred og ro, god tid til å kle på meg, osv. Blir jo mye dødtid, men jeg HAAAAATER å stresse.

Jeg har et merkelig tidsbegrep da.. Jeg tror alltid jeg har dårlig tid, og er som regel 1 time for tidlig ute til alt :P
Så, hjernen min tror tiden går veldig mye raskere enn det den gjør.. Men jeg liker god tid! Hadde jeg hatt 4 unger... Da hadde jeg stått opp kl 3 tenker jeg;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å ta det med ro hvis jeg skulle fikse så mye på 1 time :o :omg:

 

Jeg har en på 15 mnd. Jeg står opp kl 05.00 - vekker ikke henne før 06-15, og går ut døra kl 07.10.. 

For at jeg skal ha en rolig og deilig morgen, må jeg sitte og ta en kaffe i fred og ro, god tid til å kle på meg, osv. Blir jo mye dødtid, men jeg HAAAAATER å stresse.

 

Jeg har et merkelig tidsbegrep da.. Jeg tror alltid jeg har dårlig tid, og er som regel 1 time for tidlig ute til alt :P

Så, hjernen min tror tiden går veldig mye raskere enn det den gjør.. Men jeg liker god tid! Hadde jeg hatt 4 unger... Da hadde jeg stått opp kl 3 tenker jeg;P

Haha! Du høres ut som mannen min! Han hater også å stresse, men har innsett at late morgninger hører helger og ferier til, så på hverdager venter han med kaffen til han er på jobb. Jeg tror han synes morgningene er litt stress selv om vi gjør omtrent det samme, men det har nok med at vi er ulike mennesketyper.

 

Jeg synes jeg gjør veldig lite på morgningen. Barna klarer seg jo stort sett selv, så med unntak av en matpakke, litt påkledning, fletting av hår og et kjapt overblikk over sekker, så må jeg jo bare gjøre meg selv klar ;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 69311...e81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kl 08 har jeg vært på jobb i en time og femten min....

 

Anonymous poster hash: 5d395...318

Tre morgninger har jeg vært på jobb 1 time selv klokken 8 om morgningene, men jeg antar jo at du ikke har barna når du begynner på jobb klokken 6.45? Er vel ingen barnehager/SFO'er som er åpen så tidlig? ;) Nå tenkte jeg mer på de dagene man har ansvar for å få barna klar og ut døren :)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 69311...e81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg hadde aldri klart å ta det med ro hvis jeg skulle fikse så mye på 1 time :o :omg:

 

Jeg har en på 15 mnd. Jeg står opp kl 05.00 - vekker ikke henne før 06-15, og går ut døra kl 07.10.. 

For at jeg skal ha en rolig og deilig morgen, må jeg sitte og ta en kaffe i fred og ro, god tid til å kle på meg, osv. Blir jo mye dødtid, men jeg HAAAAATER å stresse.

 

Jeg har et merkelig tidsbegrep da.. Jeg tror alltid jeg har dårlig tid, og er som regel 1 time for tidlig ute til alt :P

Så, hjernen min tror tiden går veldig mye raskere enn det den gjør.. Men jeg liker god tid! Hadde jeg hatt 4 unger... Da hadde jeg stått opp kl 3 tenker jeg;P

Haha! Du høres ut som mannen min! Han hater også å stresse, men har innsett at late morgninger hører helger og ferier til, så på hverdager venter han med kaffen til han er på jobb. Jeg tror han synes morgningene er litt stress selv om vi gjør omtrent det samme, men det har nok med at vi er ulike mennesketyper.

 

Jeg synes jeg gjør veldig lite på morgningen. Barna klarer seg jo stort sett selv, så med unntak av en matpakke, litt påkledning, fletting av hår og et kjapt overblikk over sekker, så må jeg jo bare gjøre meg selv klar ;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 69311...e81

 

Jeg gjør egentlig ingenting på morningen jeg heller:P Er kanskje 2 av 5 dager jeg drikker kaffe også.. Så blir egentlig bare å gå ut med voffen å få orden på det kråkereiret jeg har på huet.. 

Påkledning kan ta litt tid, da jeg OFTE har dager der jeg føler meg stygg i ALT, og bytter klær 100 ganger.  Så finner jeg frem klær til mini, lager ferdig grøt til henne, pc-lerer litt og høre på litt musikk mens jeg rydder litt, så jeg slipper å komme hjem til rot.. Etter jeg har vekket henne er det bare litt mat, lek, musikk og kos før vi går :D Men en time går for meg som 5 minutter.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som lager stress her er at de små IKKE vil stå opp så tidlig som 06:20, de illskriker. Nytter ikke å legge dem tidligere.

Bruker en halvtime hver morgen for å få dem ut av senga uten totalt sammenbrudd.

 

 

Anonymous poster hash: a0e8d...569

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den som bare kunne fått litt hjelp med barnet om morgenen... Sukk. Selv om vi stort sett aldri stresser avgårde, høres det unektelig godt ut med en som kan hjelpe til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Synes alle rundt meg snakker om hektiste og stressede morgninger og nesten konkurrerer om hvem som har det verst. Så snur de seg mot meg som har fire barn, flere enn noen av dem jeg omgås, og mener at jeg må jo ha det verst av alle. Men jeg stresser så godt som aldri jeg, noe jeg faktisk nesten ikke tør å nevne fordi det virker så unormalt.

 

Her i huset bytter far og jeg på hvem som tar morgningen (den andre kjører tidlig på jobb og gjør ikke noe hjemme). De morgningene det er min tur ser som oftest slik ut:

*Står opp klokken 7, dusjer, kler på meg, sminker meg og ordner håret. Er ferdig til ca ti på halv åtte.

*I mellomtiden har barn en og tre (morgenfugler) spist frokost, laget seg lunsj, tømt oppvaskmaskinen og sitter og slapper av sammen foran tv.

*Vekker barn 2 og 4 når jeg er ferdig og lager til lunsj til barn to og frokost til 4-åringen (som er yngst).

*Bruker så fem minutter på å se over sekker, pakke ned ev. ekstra byttetøy osv mens barn 2 finner ut hva han vil spise til frokost.

*Barn 2 og 4 spiser frokost med meg.

*Ca 7.45 hjelper jeg minsten på med klær og ordner håret til de barna som trenger hjelp til det mens vi småprater sammen.

*Klokken 8 går vi ut i gangen, tar på yttertøy og går.

Hele morgningen er preget av ro og langsomme bevegelser. Det er aldri noen masing, stressing eller noe. Jeg har lært meg å forebygge trass på morgningen, så det eksisterer nesten ikke. Vi må da være flere som har det slik vel? Eller er det helt unormalt å ha rolige morgninger selv om man skal rekke jobb, skole osv?

 

 

Anonymous poster hash: 69311...e81

 

Jeg tar morgenstell alene med tre barn under 8 år, og vil stresser heller aldri, har gode rutiner og hver morgen er lik, opplever veldig sjelden trass eller at noen slår seg vrange. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det andre sier om at det alltid er stress om morgenen.

 

Men jeg klarer ikke å fatte og begripe hvordan dette går opp tidsmessig - med langsomme bevegelser? Fra kl. 7.20 til 7.45 har du i følge deg selv vekket to barn og de samme barna har spist frokost, du har smurt både frokost og matpakker til dem, og du har smurt frokost til deg selv og spist sammen med barna. Innenfor samme tidsramme har du også brukt 5 minutter på sekker/skiftetøy etc. Jeg skjønner ikke at alt dette går an å få gjort med langsomme bevegelser på 25 minutter? Barna må i alle fall være ekstremt selvgående, og du må smøre mat raskt med langsomme bevegelser?

Gi meg gjerne oppskriften - jeg er direkte treg i forhold ;) Men - ingen har noen gang kommet for sent på jobb eller skole, så jeg beregner nok tid i alle fall. Trøster meg også med at jeg har yngre barn enn deg...

 

Anonymous poster hash: 75dc3...88b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Synes alle rundt meg snakker om hektiste og stressede morgninger og nesten konkurrerer om hvem som har det verst. Så snur de seg mot meg som har fire barn, flere enn noen av dem jeg omgås, og mener at jeg må jo ha det verst av alle. Men jeg stresser så godt som aldri jeg, noe jeg faktisk nesten ikke tør å nevne fordi det virker så unormalt.

 

Her i huset bytter far og jeg på hvem som tar morgningen (den andre kjører tidlig på jobb og gjør ikke noe hjemme). De morgningene det er min tur ser som oftest slik ut:

*Står opp klokken 7, dusjer, kler på meg, sminker meg og ordner håret. Er ferdig til ca ti på halv åtte.

*I mellomtiden har barn en og tre (morgenfugler) spist frokost, laget seg lunsj, tømt oppvaskmaskinen og sitter og slapper av sammen foran tv.

*Vekker barn 2 og 4 når jeg er ferdig og lager til lunsj til barn to og frokost til 4-åringen (som er yngst).

*Bruker så fem minutter på å se over sekker, pakke ned ev. ekstra byttetøy osv mens barn 2 finner ut hva han vil spise til frokost.

*Barn 2 og 4 spiser frokost med meg.

*Ca 7.45 hjelper jeg minsten på med klær og ordner håret til de barna som trenger hjelp til det mens vi småprater sammen.

*Klokken 8 går vi ut i gangen, tar på yttertøy og går.

Hele morgningen er preget av ro og langsomme bevegelser. Det er aldri noen masing, stressing eller noe. Jeg har lært meg å forebygge trass på morgningen, så det eksisterer nesten ikke. Vi må da være flere som har det slik vel? Eller er det helt unormalt å ha rolige morgninger selv om man skal rekke jobb, skole osv?

 

 

Anonymous poster hash: 69311...e81

 

 

Når er det du starter på jobb da? Her starter jeg senest klokka 8, og må derfor kjøre ti på syv senest grunnet lang reisevei. Står da opp kl 6, dusjer og spiser og drar etterpå. Da er det samboeren som følger henne, for han tar ikke bussen før klokka ni. De spiser frokost sammen, ser barne tv og sparker til barnehagen. Har og vært alenemor og løpt etter bussen med barnevogna før klokka 7 om morningen. Utrolig slitsomt.. 

 

Anonymous poster hash: f39f0...283

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere hadde vi forferdelige morgener. Mas og stress ikke minst med å få opp tenåringen som bare skal sove litt til. Måtte ofte bli sint og det var den stemningen. Med tre småbarn i tillegg var morgenen preget av kaos.

 

Vi bestemte oss for å få hjelp og har nå au Pair. Helt fantastisk er det nå. Vi står opp og koser oss sammen. Sitter gjerne med en av de minste på fanget og slapper av. Alle spiser frokost sammen og jeg kan gå på jobb 7.30 med en god følelse hver dag. Tenåringen spretter opp av senga når au Pairen banker på til og med. Morgenstellet tar hun på de minste når vi har gått på jobb før de følges i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: ecbdd...322

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...