Noen her med ADHD barn?

[Anonym bruker]

Vi har fått beskjed fra skolen at de mistenker dette på 11 åringen. Er veldig skeptisk kjenner jeg og iallefall til medisiner. Vil gjerne gjøre det beste utav det uten medisin. Noen som har gjort tiltak selv og fått bedring uten medisiner?

 

Anonymous poster hash: 99e96...a21

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart at medisin er det første som skal utprøves på en person der man kun mistenker diagnosen. Vær skeptisk, og vit at det finnes andre tilnærmingsmåter enn medisin.

 

Anonymous poster hash: 3c2a6...6c2

[Anonym bruker]

ja vær skeptisk til medisin bruk. Omlegging av kostholdet, omega 3 og terapi skal ha like god effekt om ikke bedre. Og så slipper man alle bivirkningene. 

Anonymous poster hash: 5bd5b...3b4

[mamma til adhd gutt<3]

ja vær skeptisk til medisin bruk. Omlegging av kostholdet, omega 3 og terapi skal ha like god effekt om ikke bedre. Og så slipper man alle bivirkningene.  Anonymous poster hash: 5bd5b...3b4

Min sønn har adhd....man får ikke tilbud om medisin før etter endelig satt diagnose...først venter en lang utredning... vi brukte nesten 2 år.

 

Min får nå medisin. Han er 7 år

[Anonym bruker]

Dette svaret kommer til å bli langt, det kjenner jeg på meg

 

Ja, jeg har et barn på 11 år med ADHD. Vi fikk litt sjokk da dette ble nevnt som mulighet, for vårt barn er overhode ikke slik jeg tenkte at barn med ADHD skulle være. Når jeg hørte diagnosen før så jeg for meg sinte og ville barn som ødela for alle andre og var høyt og lavt hele tiden. Så feil kan man altså ta. Jeg synes også H-biten av diagnosen var problematisk for vårt barn var da vitterlig ikke hypert! Jo, det viste seg at han er det, men hypert er mye mer enn det jeg trodde. Gjennom utredningen (dette er en tidkrevende prosess!) har jeg måtte lære meg å både se mitt barn med nye øyne, og ikke minst se hele diagnosen med nye øyne. Noe som for så vidt har vært veldig lærerikt.

 

Nå viser det seg at vårt barn ikke bare er har ADHD (og dysleksi), men også Torettes. Nok en gang ble det et stort "Hæ?" fra vår side. Men til vårt forsvar skal det nevnes at han ikke har noen av de mest vanlige ticsene, og er veldig god til å kamuflere de han har. Poenget med at jeg nevner dette er at det har litt å si for hvilken tilrettelegging vårt barn har fått. Vi har ikke prøvd medisin til vår gutt enda, men det kan være at vi vil gjøre et forsøk dersom han faller alt for langt bakpå faglig. Ikke for å få ham rolig, han er alt en rolig gutt, men for å få opp konsentrasjonen og oppmerksomheten.

 

De tiltakene vi har fått på skolen er:

*Assistent i praktiske fag og noen av de teoretiske. I praktiske rett og slett fordi det blir så uorganisert der at gutten vår ikke vet helt hva han skal ta seg til og trenger hjelp til å organisere seg selv. I de teoretiske fordi han hele tiden trenger hjelp til å komme i gang med oppgaver og holde på oppmerksomheten med det han gjør.

*Spesialundervisningen i liten gruppe i basisfagene 3 timer i uken. Jeg skulle egentlig ønske han fikk mer, men det er det vi har fått nå. I en liten gruppe med en lærer på 2-3 elever får han ro rundt seg og klarer dermed å jobbe bedre. Han får i grunnen mer ut av de tre timene enn alle de andre timene til sammen.

*Eget grupperom han gå ut til, og å alltid få forlate klassen når han har behov for det (dette er mest i forhold til Tourettes, men også fordi han, som så mange barn med ADHD, er høysensitiv og blir kjempestresset og urolig av å være i et klasserom lenge).

*Tilpasset lekseplan med en kort lekse hver dag, og alltid samme fag på en bestemt dag. F.eks. alltid engelsk på onsdager. Barn med ADHD (og Toruettes) bruker mye mer energi på skolen enn andre barn, og har derfor behov for reduksjon av skolearbeid hjemme. De er mye mer sliten rett og slett.

*Tett samarbeid med lærer slik at vi fortløpende kan holde hverandre oppdatert dersom det skulle være noe som vil påvirke den andre parten.

 

Foreløpig fungerer dette ganske godt, men jeg er usikker på om det vil fungere godt nok når han blir eldre. Vi tar en dag om gangen rett og slett

Anonymous poster hash: 01463...d6b

[Anonym bruker]

Hadde vært skeptisk til medisiner. Min gutt fikk "nesten" adhd (/eller add, som de ikke bruker lenger)-diagnose, og da snakket PTT om medisinering selv lenge før dette var fastslått/avkreftet. Jeg syns de var utrolig raskt ute med å ville gi ham den diagnosen. Han har overhodet ingen adferdsproblemer, er harmonisk, blid, utadvendt, aldri sint, sosial og populær blant andre barn, og også veldig smart, viste det seg, på enkelte områder på nivå med det som forventes av 16-åringer, enda han bare er 8.

Han fikk ikke den likevel, og det endte med at han ikke får noe ekstra hjelp i timene, annet enn undervisning i mindre grupper innimellom, da det er noen få andre som også trenger litt ekstra hjelp.

Han mistet pappaen sin for to år siden, og sliter med konsentrasjon og hukommelse. I all litteratur om barn og sorg er det to problemer som går igjen: konsentrasjon og hukommelse.

Men ptt mente sorgen ikke kunne være grunnen til at min gutt strevde med disse tingene ("hæ?")

 

Uansett, jeg syns du skal bruke din egen magefølelse og fornuft litt også når det gjelder din egen gutt. Klart fagfolk vet mer enn oss om en god del, men alle kan ta feil - også de.

 

Du bør forresten også lese denne arikkelen, om hvordan franske barn nesten aldri får den diagnosen og nesten aldri behandles med medikamenter, mens amerikanske barn får diagnosen slengt etter seg, og medisiner er nesten alltid første løsning de prøver (litt sånn som Norge er på vei..?):

 

http://www.psychologytoday.com/blog/suffer-the-children/201203/why-french-kids-dont-have-adhd

Anonymous poster hash: cd363...da1

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn med ADHD, men jeg har en bror med det. Han fikk diagnosen på slutten av barneskolen. Han var da slik mange kanskje tenker seg noen med ADHD. Han var ofte sint/frustrert. Høyt og lavt. Kunne ikke konsentrere seg skikkelig osv. Han har prøvd medisiner uten hell. Ungdomsskolen gitt rett til h**. 

 

Nå er han blitt eldre, har fått seg svennebrev og fast jobb. Det som endret seg for han og familien var at han flyttet til en institusjon med andre ungdommer med ulike problemer. Der hadde de god erfaring, og de klarte å snu situasjonen for han. Han ble mye mer selvstendig og fikk selvtillit. 

 

Vår situasjon har nok vært spesiell, og broren min har nok vært et mer krevende tilfelle enn barnet ditt. De prøvde ulike tiltak før han flyttet, som nok kunne ha hjulpet for noen andre. Han fikk jobbe ute noen dager i uka. De fagene han slet med, fikk han ta muntlig. De fagene han ikke fikk karakter i, har ikke fått så store konsekvenser i ettertid. Han har en sterk mor, som har jobbet hardt for å få han inn på skole etterpå.

Anonymous poster hash: 04e9a...904

[MissZanta]

Gå på www.adhdnorge.no og finn ditt fylkeslag og snakk med de