bestemor favoriserer et barnebarn. blir så trist!

[Anonym bruker]

Min svigermor favoriserer alltid eldste barnebarnet (jeg er ikke mor til barnet). Jeg har trøstet meg med at det vil gå seg til når mine ble større, men slik ser det dessverre ikke ut. Fire - åringen min lurte på om det var hennes tur til å bli med bestemor på vinterferie nå, men da sa hun at det ikke passet. Nå viser det seg at hun har avtalt med eldstebarnets mor at han skal være med på hytta. Eldste har mamma-ukei ferien, hun er lærer så jeg vet hun har fri. Hadde heldigvis en snill kollega som byttet to vakter med meg, så da blir det litt ferie på mine også.

Svigermor ser helst at vi ikke finner på noe gøy i de ukene eldste er hos mor. Det gir hun klart uttrykk for. I sommer var vi en helg i en park, mens eldste var i legoland med mor. Da var det så synd på han at hun måtte ta han med på en helgetur. Vi hadde lagt hovedferien til perioden han var hos oss. Selv om jeg tar med ungene alene på tur til min familie ( i eldstes mamma-uker ) klager hun. Eldste har en mormor rett borte i gata, så heldige er ikke mine.

 

Vi har prøvd å si fra flere ganger, men hun ser ikke problemet overhodet. Dagens hjertesukk..

 

Anonymous poster hash: 40253...063

[Anonym bruker]

Tar ikke mannen det opp med henne at hun behandler barna hans ulikt??

Anonymous poster hash: db815...cf8

[Bustetroll]

Huff.. Vet hvordan det er. 
Har en farmor som dessverre er helt koko.. Vi har ikke samme far, men han har vært i livet til pappa siden han var 2 år, alltid kalt han pappa, og alltid kalt de farmor og farfar..Jeg er hele livet hennes, mens broren min, han er bare en parasitt i følge henne. Da han var liten, ble han kalt stygg, handikappet (adhd), syltynn, u-flink, +++. Alt jeg gjorde var best, og han kunne ingenting.
En dag vis kulle på badeland ble han så glad, og løp opp og fortalte mamma at vi skulle på badeland med farmor. Da vi kom ned til farmor (Oppvokst i samme hus...)  igjen får han denne: " Nei ****, nå skal ******* og jeg kose oss på badeland. Du skjønner vel at vi ikke klarer å kose oss hvis du skal være med? "...
Mamma fortalte at det var første gangen JEG virkelig reagerte på oppførselen til farmor.. Var vel 6-7 da og han 8-9 . Han ble utelatt fra flere ferier, og ble rett og slett behandlet som dritt hele oppveksten.

Til tross for det, er det den dag i dag, JEG som hater henne over alt i verden, mens min bror bare er snill mot henne, deler ting fra livet sitt, og er imøtekommende og besøker, osv. Jeg har koblet helt ut, og takler ikke være i samme rom som henne i mer enn 1 1/2 minutt før jeg kjører neglene så langt inn i håndflaten at jeg kan begynne å blø. Nå som vi begge har barn, har jo forskjellsbehandlingen gått videre til barnebarna.. Hun kaller sønnen til broren min dum, uhøffelig (ja, uhøffelig da han var 2 år!!) underutviklet ++++.
Min jente får hun så vidt se, men fortsatt er det ingen av vennene hennes som noen gang har hørt om sønnen til broren min, kun min datter.. 

Jeg syntes jo virkelig synd på mamma oppi alt dette. Alt er virkelig prøvd, men dama eier ikke et snev av selvinnsikt. Hun er psykopat ++++++++++ . Hun kunne hatt 100 mennesker som alle bekreftet hva hun gjør galt, men hun hadde bare stått i midten og begynt å gråten, og lurt på hvorfor alle var så slemme med henne, hun vil jo bare alle godt, buhu, osv. 

Mamma har som sagt prøvd alt. Alt fra rolige alvorprater, til ekstrem kjefting. Min far har også klikka i vinkel til tider. 

Men sier din mann noe? Du sier jo "vi", så antar at dere begge har prøvd.. Hvis hun er av samme slaget som min farmor, så er all prøving unyttig, men håper for deres skyld at hun er et par hakk bedre, slik at det går an å reparere. I og med at hun bare er 4 så er det litt vanskelig at hun skal si ifra selv, selv om det kanskje kommer tydelig frem for svigermor at den lille blir lei seg? Reagerer den eldste i det hele tatt og forstår at lillesøster blir utelatt, og at han blir favorisert?
Hvis alt er prøvd, hva med en intervensjon? Ta med deg mann og annen familie + venner (kun relevante, så klart) og ta det opp med henne foran andre. Slik at hun får høre det fra flere enn deg, og får synspunkter fra andre vinkler. Det er noen som har veldig hardt for å se egne feil, men det kan bli mulig hvis de får hjelp til å få litt innsikt. Eller blir tvunget, rett og slett. 

 

Også håper jeg dere gjør alt dere kan for at barna ikke skal bli uvenner.. Dette var nemlig en av farmor "håp". At broren min og jeg skulle bli uvenner og ikke ha noe godt forhold til hverandre.Hun HATET at boren min og jeg var gode venner. Det er vi den dag i dag, heldigvis! 

Masse lykke til. Håper virkelig dere klarer å få henne til å forstå hva hun gjør. For slikt kan fort ødelegge en familie for alltid.. Vet hva jeg snakker om.. 
Krysser fingrene for dere!


 

Endret 20. februar 2014 av Bustetroll