hvorfor vil ikke barnet mitt til bestemor?

[Anonym bruker]

I mange år har han forgudet henne. Hun har vært hans trygge og mest stabile disse årene mens jeg har vært rusbruker og hatt vold i hjemmet mot meg som såklart har påvirket minsten. Nå for ett år siden tok jeg tak i meg selv. Valgte og ikke gi opp å ta livet mitt. Jeg ville være mamma og gi sønnen min en mor han fortjener.

 

Jeg klarte det. Har vært rusfri i ett år nå og bygd opp gode rammer og fått et skikkelig liv. Heletiden har han elsket å besøke bestemor. Nå vil gutten mest være hjemme, kose seg hos meg og er lykkelig her hjemme.

 

men hvorfor vil han nesten ikke besøke ho mer. Ikke på middagsbesøk en gang.

 

Hjelp meg litt og forstå helt hvorfor.

 

 

 

Anonymous poster hash: bba67...57c

[skjotta]

Fordi han forbinder besøk hos bestemor med at mamma har det vanskelig?

[Honningmelon]

Han er vel kanskje redd for at det igjen er bestemor han skal være hos og at du evt skal dra fra han. Han er nok like glad i bestemor, men han er redd for å miste deg

[Fru vims]

Enig med begge de over.

[Anonym bruker]

Vil først bare si at jeg synes du har vært veldig flink og har gitt gutten din noe veldig bra ved å ta det valget du har gjort:) Tenker det samme som de ovenfor. Kanskje også redd for å bli forlatt der, ikke fordi han ikke har det bra der, men fordi han vet at du da ikke har det bra, er redd for hva som kan skje med deg, at han kanskje må være lang periode uten deg.

Ville snakket masse med han hvis jeg var deg. Forklart at han ikke trenger å være redd lenger for at du ikke har det bra eller at du skal være lenge borte fra han. Uansett hvilke situasjoner som er vanskelige for barn etr det viktig at de får info om det som skjer, der man forklarer på en måte de kan forstå. Barn tenker ofte mye som ikke stemmer i forbindelse med slike ting, at det er deres skyld, at ting kan bli slik igjen/ikke er helt over enda. Viktig å trygge han og ta fra han skyld og angst/redsel

Anonymous poster hash: 16db2...2f3

[Anonym bruker]

Eller kanskje som her, gutta mine har gått gjennom perioder hvor de ikke har villet besøke bestemor og mommo, rett og slett fordi de savner dem så fælt at de synes det er grusomt å reise fra dem igjen.. Nå bor vi langt unna dem, da, så ser dem ikke så ofte, det hadde kanskje vært annerledes om vi bodde i samme by. Lillebror gruer seg til å reise til mommo i vinterferien fordi han ikke orker tanken på å reise fra henne igjen..

Anonymous poster hash: 85bf4...9ca

[Anonym bruker]

Gratulerer med at du har klart å ta tak i livet ditt! Fortsett med det!

 

Jeg tror det er skrevet mye riktig i svarene ovenfor. Hjelp ham å sette ord på årsaken- uten å legge ordene i munnen på ham. Det å sette ord på følelser er ikke lett og må læres. Ikke press for hardt. Dette må han finne ut av selv, men samtidig - hjelp ham!

 

(denne hjelpen trenger alle barn, men dessverre er det for få barn som får det)

 

 

Anonymous poster hash: 86d62...3d4

[Anonym bruker]

Tenker at uansett om han får satt ord på det selv eller ikke er det uansett viktig at du også forteller hvordan ting egentlig er nå, for å trygge han. Det vil være en trygghet for han å høre hvordan du ser det. At ting ikke vil bli som før, for selvom han selv kan reflektere seg frem til mye selv og sette ord på følelsene sine er det viktig at han får en bekreftelse fra deg som er den voksne og hva du også teker omkring hvordan ting var, er og blir fremover. Hilsen #5

Anonymous poster hash: 16db2...2f3

[Anonym bruker]

ja jeg må bli enda flinkere på og si I fra, og snakke med han. ikke bare ta det når han velger og snakke om det, trygge han. tror det kan hjelpe han videre. han sliter litt med det enda at han husker hva exene mine har gjort mot meg. jeg har aldri skadet ungen min, bare vert sliten og mye borte, men det er en form for å skade det også. tusen takk for at dere kommer med gode ord og ikke kritikk på min fortid. det setter jeg pris på. styrke er alt jeg trenger nå. jeg vil virkelig gi barnet mitt all hjelp og støtte til og selv bli et trygdt og godt menneske igjen og kunne bli en sterk person når han blir voksen.

Anonymous poster hash: bba67...57c

[Anonym bruker]

Han er kjempeheldig som har en mor som deg, som virkelig prøver og som klarer å gjøre noe med situasjonen som ikke var så bra:) Nå har dere alle mulige forutsetninger for å få det bra sammen.

For et barn er det forresten like ille å se mor bli slått eller psykisk mishandlet som å bli det selv, så han trenger nok å få litt bearbeiding. Og barn holder ofte ting inni seg. Kan være det er vanskelig for han å snakke om pga minner, at han tror ikke du orker å snakke om det, det å sette ord på situasjonen nå er kanskje noe han ike tenker på å gjøre heller, siden det kanskje for han er selvfølgelig hvordan ting er, selvom han kan ta feil med noe. Hvor gammel er han? Kan kanskje være bra for han å snakke med noen i bup? Det er mange foreldre som føler det kan være et vanskelig valg å ta å få hjelp utenifra, men kan kanskje være godt for gutten din? Det kan du kanskje merke om dere snakker litt sammen, om han klarer å åpne seg og forstå at situasjonen nå ikke kan snu og at han føler seg trygg

Anonymous poster hash: 16db2...2f3