Hvem bør jeg ta med meg under fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg har i mange år tenkt på ordet fødsel og fått litt panikk...I denne graviditeten har jeg lagt den tanken litt på hylla fordi det er så lenge til fødselen nærmer seg..Nå er jeg snart 36 uker på vei og har begynt å grue meg til fødsel,tenker ikke på det hele tiden,men ofte før jeg sovner.Er redd for hvor vondt det blir,hva jeg går til og om jeg vil klare en vanlig vaginal fødsel...de baby hodene er ikke så små

 

Har hele tiden tenkt at jeg skal ha med samboer under fødsel og sa nei takk da mamma spurte om jeg ville ha henne med , men i kveld når jeg leste i fødselsboka og nevnte noen av tankene mine til samboer sier han:andre har født før deg,dette klarer du å..du trenger ikke smertestillende for det kan skade babyen,,hode str på en baby må du jammen klare å presse ut,damer har gjort det her i tusen år før deg og ikke vær så pinglete...Føler han ikke vil være noe støttende i det hele tatt og bare få meg til å føle meg pysete under fødsel....Lurer på å ta med meg moren min istedet...Har noen her gjort det?Eller booke en doula?

 

Anonymous poster hash: 35a1a...ba6

[Anonym bruker]

Du kan jo ha både samboer og mamma der. Samboeren din skjønner bare ikke hvordan det er å være i dinsituasjon, for han er det lett å si at det er naturlig å føde, at det klarer du lett osv.

Han har nok godt av å være med og se hvor "lett" det er.

Du kommer til å klare det, og husk smertestillende skader ikke babyen, men det går over til babyen og virker litt sløvende, men de hadde ikke brukt det om det var farlig.

Ha tro på deg selv og din kropp, ta imot smerten, jobb med kroppen og tenk at dette skal du klare, for det gjør du. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 78c1c...e42

[♥Nemi♥]

Vet du, om han har slike tanker, så si til din mor at hun også kan få være med. Det høres ikke ut som om han har reflektert at et menneste skal ut av et annet menneske, akkurat! Si til din mor hans holdninger, og få henne til å være obs på om han tråkker litt feil under fødsel, og samtidig kan støtte deg. Du burde ha noen du kan stole på, og mannen din skal hvert fall ikke få lov til å bestemme om du skal ta smertestillende eller ikke!

[mamma'n til 2 :)]

Oi, for en sjarmerende fyr...

Vel,mye av det han sier er jo i realiteten fakta, men han glemmer jo helt den støttende,trøstende og oppmuntrende biten til hans kjære som snart skal føde et barn.

 

Vel, for det første så er det din kropp som skal føde, så min mening er at det er du som skal få avgjøre hvert minste sekund av denne fødselen(så sant det ikke er noe jordmor sier imot,eller det skulle være noe), og han samboeren din får pent bare lystre.

Føler du at du trenger smertelindring, skal han selvsagt bare holde tåta!

 

Ta en skikkelig prat med han, si hva du tror du vil trenge under fødselen.

 

Har du et godt forhold til din mor,ser ikke jeg noen grunn til at hun ikke skal bli med om du ønsker det. Hun er en som kjenner deg godt,vet hva du trenger i vanskelige situasjoner, og hun har gjort dette før(føde barn),så hun vet hva du går til :-)

 

Han usympatiske dotten (unnskyld) kan sitte utenfor å vente hvis han ikke har tenkt til å hjelpe deg igjennom dette. Det siste du trenger under en fødsel er en som gjør seg sint,trist eller gjør så du føler deg pysete.

 

Vi er fantastiske fødsels"maskiner", og det kan vi være stolte av :-) Mannfolka hadde stryki med av bare en brøkdel av hva vi går igjennom ;-)

 

Lykke til med fødselen! Du kommer til å klare det helt utmerket ;-)

Endret 18. februar 2014 av mamma'n til 2 :)

[Fero]

Åhåhå, hadde mannen min prøvd seg på noe sånt, da hadde jeg blitt snurt gitt! Personlig tror jeg ikke at jeg ville valgt mora mi som fødselspartner, men heller en doula. Det kommer jo litt an på hva slags minner du ønsker å sitte igjen med i etterkant, og om dette er noe du vil dele med moren din eller ikke. En doula er jo ment å være støttende og nøytral og alt det der, ettersom jeg har forstått. Kan du ha med to stykker, eller bare én?

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar:)Vet ikke om det er noe gitt antall jeg kan ha med under fødsel men to stykker er vel lov...Har hørt at hvis man gruer seg veldig kan de si ja til et planlagt keisersnitt men det er vel ofte vondt i lang tid etterpå?

 

Anonymous poster hash: 35a1a...ba6

[♥Nemi♥]

To stykker er lov :-) En operasjon tar de ikke lett på, og vet om folk som har hatt angst som ikke har fått KS. En så stor operasjon ville jeg aldri valgt over en fødsel. Du vet ikke hva du går til nå, og de har så mange fine teknikker! Ingen vet hvordan en fødsel blir, men jeg fødte et barn med stort hode, og revna ikke :-)

[meg-og-mine]

Jeg hadde med meg min mor på begge mine fødsler å har ikke angret et sekund.

 

Barne far til første var mer eller midre skeptisk å forsto ikke hvorfor jeg følte behov å ha min mor der.

 

Jeg var 19år, ung å hadde svært stor fødsels angst.

 

Hadde det ikke vært for min mor hadde nok min samboer måtte blitt støttet av sykepleier og lege fordi han følte seg så hjelpesløs i hva han skulle gjøre.

 

Barnefar nr 2 rynket litt på nesen men sa det var fult å helt min avgjørelse hva jeg ville.

 

I ettertid har dem nærmest takket for at dem slapp å være der alene.

 

Ta med mamman din om det er noe DU ønsker

 

Er dem 2 stk kan den ene få avlastning mens den ene støtter deg,maserer rygg, osv

[Frkmic]

Jeg kommer til å ha med mamma UTEN tvil! Hun har alltid støttet meg, og kjenner meg best av alle i hele verden. Samboer skal også selvfølgelig få være med, men hadde jeg måtte velge tror jeg faktisk mamma hadde vært førsteprio

[Anonym bruker]

Min samboer hadde litt samme holdning som din da vi skulle ha vår første, men da fødselen kom ble han plutselig mye mer støttende, han så nok at det ikke er like "lett" selv om det er en naturlig ting

KS er nok ikke så lett å få så lenge det ikke foreligger fysiske hindringer som gjør det vanskelig å føde vaginalt. En fødsel er vond, men smerten går over, den er ikke evigvarende, og selv om milliarder av kvinner har gjort det før, så føler man seg utrolig stolt over å ha klart det etterpå Og det er jo en fantastisk "slutt" på det hele, du får jo verdens beste premie tilslutt Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men prøv å ikke tenke for mye på smertene og alt det vonde ved fødselen, det er noe du må gjennom og du vet ikke hvordan den blir, det er umulig å planlegge den, prøv å bare ta den som den kommer Masse lykke til! Jeg venter nr 2 om 3mnd, og jeg ser faktisk litt fram til fødselen

 

Anonymous poster hash: 56028...ea5

[Singelmamma <3 <3]

Jeg fødte alene, altså uten andre enn jordmor, barnepleier og kvinnelig lege tilstede. Jeg følte meg ivaretatt og det beste av alt; ingen kan noensinne bringe opp ting jeg evt sa eller gjorde under fødselen og lage sine egne historier. Jeg hadde en fin fødselsopplevelse og er glad for at den bare er min og babyen sin historie. Jeg har dog i ettertid vært veldig åpen om opplevelsen, men det er fordi jeg selv kontrollerer hva jeg gir av info.

 

Min mor og barnets far skulle være med på fødselen, men jeg kjørte eget løp og ba jordmor la være å ringe dem.

Jeg var på forhånd livredd fødselen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar:)Vet ikke om det er noe gitt antall jeg kan ha med under fødsel men to stykker er vel lov...Har hørt at hvis man gruer seg veldig kan de si ja til et planlagt keisersnitt men det er vel ofte vondt i lang tid etterpå?

 

Anonymous poster hash: 35a1a...ba6

Jeg ville absolutt ikke anbefalt keisersnitt av den grunnen. Jeg måtte ha det og det er ikke noe idyll i ettertid. Du klarer dette, og ta med mor:)

 

Anonymous poster hash: 52c7c...873

[Anonym bruker]

Hadde tatt med meg mamma også, og gitt henne fullmakt til å kaste ut samboer om han ikke støttet og kom med drittprat.

Anonymous poster hash: e6754...0ea