Forelskelse med en fra annet land. Hjelp de som kan.

[Anonym bruker]

For dem som orker å lese mitt lange kjærlighet forklaring.

 

Møtte min første og største kjærlighet for 3år siden i Tyrkia.

 

Jeg begynte å prate med han på facebook da han tok kontakt da han hadde sett meg på venne lista til en felles bekjent.

 

Vi pratet sammen dag ut å dag inn. Cam, skype, fb. telefon i sengen, sms om vi ikke var ved pcen.

 

Jeg ble mer eller mindre helt hekta på han, elsket hele personligheten hans å person han var.

 

Jeg viste ikke at denne uskyldige praten med venn av felles bekjent som etter hvert endte i total forelskelse for første gang i mitt liv.

 

 

Jeg har 2 barn og har hatt andre tidligere forhold, både med norsk og utenlandskopprinnelse men aldri hadde jeg følt samme.

 

Mnd gikk, fikk mer å mer lyst å møte han. Savnet noen jeg aldri hadde møtt, det høres helt absurd ut for de som ikke har opplevd samme.

 

Vi bestemte oss for å møtes.

 

Aldri har ting føltes så rett, han var så snill, kjekk, omsorgsfull, tok vare på meg.

 

Jeg har aldri i mitt liv følt meg så elsket å verdsatt som de 2 ukene jeg var med han.

 

Jeg hadde ingen lyst å forlate tyrkia, det var tungeste å såreste dagen i mitt liv å jeg husker den som det var i går.

 

Vi begynte å planlegge hvordan vi kunne være sammen etter jeg var i norge å han i tyrkia igjen. Dager ble til uker, uker ble til mnd. Jeg hadde aleneomsorgen for 2 barn å kunne ikke bare hoppe på ny tur til tyrkia, han kan ikke komme til norge uten å søke div visum.

 

Jeg valgte å gi opp kampen for alt føltes utrolig urettferdig og umulig ut at jeg å han kunne noen sinne ha en fremtid sammen. Han prøvde å prøvde å få meg til å se håp og muligheter, jeg ville og mine følelser var fremdeles sterke.

 

Etter 1år mistet jeg han, da måtte han inn i militæret.

 

15mnd gikk. Vi hadde noe kontakt nå å da men han var veldig såret å begynte etter hvert å miste følelser for meg ( trodde jeg ). Jeg begynte å gå vidre med mitt liv, møtte ny mann i norge.

 

Kjempe snill å god mann men han var ikke det samme som jeg engang hadde.

 

Jeg endte i 2 misslykkede forsøk på forhold fordi......Ingen var som han jeg møtte i tyrkia den gangen.

 

Nå er det 3år siden vi første gang hadde kontakt. Han er ferdig i militæret å jeg er singel.

 

Han tok kontakt med meg igjen for 1mnd siden, spurte hvordan det gikk å der falt vi på samme smell

 

Alt av følelser kom tilbake. Jeg vil bare ha han og ingen andre!!

 

Hvordan kan vi ha en sjangse ? Hva skal vi gjøre....Burde jeg gi opp eller skal jeg leve ut drømmen ?

Anonymous poster hash: ba483...aef

[Anonym bruker]

Du burde leve ut drømmen.. Kjærlighet har ingen grenser. Jeg tror på dere,

GO FOR IT! Hva skal man leve for om det ikke er for å ta sjansen når noe BRA dukker opp!!

 

Anonymous poster hash: 79057...d82

[Anonym bruker]

For å si det sånn - han vil nok bare komme seg opp til Norge......

 

Anonymous poster hash: f2dca...191

[Fero]

Det er bare du som kan ta det endelige valget, og det blir jo et nye vanskeligere valg siden du har barn. Men hvis du virkelig vil, så finnes det jo alltids muligheter. Du er jo ikke den første som faller for en tyrkisk mann, eller en mann fra et land som krever visum og diverse greier.

 

Jeg fulgte hjertet mitt da jeg sto i en situasjon der jeg var forelsket og sikker på at denne mannen var den rette. Og som du ser av bosted, så endte jeg opp med å flytte på meg, om enn noe tilfeldig. Vi bodde en periode sammen i Norge, men han fikk ikke jobb. Og han snakker flytende engelsk, naturlig nok. Nå er han underveis med studier som gjør at språket ikke lenger blir noen hindring i forbindelse med jobb om en tre års tid, men det er ikke moro å bo her i mellomtiden. Jeg skulle ønske han var litt mer gira på å lære seg norsk slik at han kunne studert i Norge, men den gang ei. Kan ikke få i bøtter og spann, visstnok

 

Det er et risikoprosjekt, selvfølgelig, men den som våger intet vinner. Vær bare sikker på st du gjør dette så smertefritt som mulig med tanke på barna. Kan dessverre ikke råde deg til noe med tanke på dem, annet enn å trå forsiktig. Lykke til

[bIomstre]

En kollega fant kjærligheten på andre siden av jordkloden. Sånn de gjorde det var at hun først kom hit på 3 mnd turistvisum, og innen det gikk ut søkte hun om 6 mnd forlovedetillatelse. Da hadde de 9 mnd på å teste forholdet. De valgte så å gifte seg innen forlovedetillatelsen gikk ut. Tror hun deretter måtte reise hjem også søke om familiegjenforening fra sitt hjemland. Nå har de vært gift i 8 år og har 3 barn sammen

 

Du kan lese om visumregler på udi.no

[Anonym bruker]

Dere gifter dere og flyttet til sverige. Der får dere väre sammen resten av livet. Har selv gjort dette, angrer ikke et sekund. Snart bodd her i Sverige i 1 år nå, med mannen :-).

 

Anonymous poster hash: 1904a...e03

[Gjest lykkeliggift]

For å si det sånn - han vil nok bare komme seg opp til Norge......

 

Anonymous poster hash: f2dca...191

Tosk!

[annesmil]

En kollega fant kjærligheten på andre siden av jordkloden. Sånn de gjorde det var at hun først kom hit på 3 mnd turistvisum, og innen det gikk ut søkte hun om 6 mnd forlovedetillatelse. Da hadde de 9 mnd på å teste forholdet. De valgte så å gifte seg innen forlovedetillatelsen gikk ut. Tror hun deretter måtte reise hjem også søke om familiegjenforening fra sitt hjemland. Nå har de vært gift i 8 år og har 3 barn sammen

 

Du kan lese om visumregler på udi.no

Sikkert smart å gjøre som dem, søke visum og prøve om det funker i hverdagen også. Ikke fordi han er tyrkisk, men fordi det aldri er det samme på ferie som i hverdagen. Å så får han en mulighet til å se om kan klare å bo i Norge borte fra sin familie og venner. Barna dine får møtt han og han dem. For meg hadde det vertfall vært viktig at jeg følte en kjemi også mellom dem.

 

Uansett, lykke til!

[Anonym bruker]

Hadde ikke stolt på en mann fra Tyrkia, eller fra Afrika/Asia.

Anonymous poster hash: d5baf...dbd

[Anonym bruker]

For det var jo ikke generaliserende?! Du tar to store verdensdeler med mange flere innbyggere enn Europa og sier at om man kommer fra en av de kan man ikke stoles på, bare pga at man kommer fra der?! Det er faktisk slik der også som i resten av verden, at noen mennesker kan stoles på mens andre ikke. Det er langt ifra alle nordmenn jeg stoler på heller! Men å generalisere slik som deg... Fy skam!

 

 

Hadde ikke stolt på en mann fra Tyrkia, eller fra Afrika/Asia.

 

Anonymous poster hash: d5baf...dbd

Anonymous poster hash: 5e57c...12a

[Anonym bruker]

 

For å si det sånn - han vil nok bare komme seg opp til Norge......

 

Anonymous poster hash: f2dca...191

Tosk!

 

Dumsnille, naive nek!

 

Anonymous poster hash: 78f89...1a8

[Anonym bruker]

Dere gifter dere og flyttet til sverige. Der får dere väre sammen resten av livet. Har selv gjort dette, angrer ikke et sekund. Snart bodd her i Sverige i 1 år nå, med mannen :-).

 

Anonymous poster hash: 1904a...e03

Hun har unger og kan ikke bare ta de med ut av landet.

 

Anonymous poster hash: 8d4bb...4fe

[Anonym bruker]

Jeg gikk helt mot strømmen og flyttet til Tyrkia sammen med sønnen min. Forholdet tok slutt, men jeg må si jeg trives veldig godt her nede på egenhånd. Jeg jobber i full stilling i Norge men har hjemme-kontor her. Sønnen min går på en bra privatskole noe jeg har råd til siden vi bor her og snakker i en alder av 11 år flytende tyrkisk, engelsk og norsk. Og ja, barnefaren har søttet oss og våres valg hele veien, og de har fortsatt samvær når vi er i Norge.
 

Nå har nok jeg vært hellig med mine valg her i livet, men ingenting er umulig om man ønsker det.

NB: Jeg kjenner mange tyrkere som gjerne kunne tenke seg å se Norge eler andre land men ikke å bo der. Levestandaren er ikke så dårlig her lenger som mange ser ut til å tro. Var nettopp på skiferie lenger nord i Tyrkia og det kunne like gjerne vært en liten by i Norge.

Anonymous poster hash: 9da8b...e31

[Gjest lykkeliggift]

 

 

 

For å si det sånn - han vil nok bare komme seg opp til Norge......

 

Anonymous poster hash: f2dca...191

Tosk!

Dumsnille, naive nek!

 

Anonymous poster hash: 78f89...1a8

Ja ikke sant :-), fordi ALLE menn fra Tyrkia, Irak, Iran, Egypt, Nigeria, Gambia, Marokko, Filipinene, Tunisia, Gambia osv osv er HELT LIKE skrekkeksemplene ikke sant ?

 

Har vært gift med mannen min i over 5 år, og det tok meg 4 av de å overbevise han om å flytte til Norge. Så han MÅ jo ha vært ute etter å komme seg hit ikke sant ?

 

Nektet her er nok du !

[Anonym bruker]

Du bør selvsagt tenke igjennom om han kan være i den posisjon at han har andre motiver enn kjærlighet. Ser her at hun ene som nevner det får pepper, men det er ikke helt fjernt det hun tenker, selv om det blir sagt på en litt ufin måte. Kjenner selv noen som har blitt lurt, og det er fler enn vi aner. Lurt å være litt kritisk. Men hvis han ikke har motiver for å lure deg så kan du selvsagt se bort fra dette. Tenk på hva du gjør videre med hensyn til barna, de må jo komme først, men får dere til å har et forhold uansett, så hvorfor ikke?

 

Anonymous poster hash: a6510...dc2