La oss ta en tråd med "blemmer".

[Ziva]

Gubben, jeg og svigers var på hytta vår en helg. Dette var under den tiden vi var ivrige som kaniner for å få det til å klaffe. Kvelden kom og sengetiden nærmet seg. Vi tenkte at vi tar oss en stille kjapp en. Sengebunnen knakk og man kan jo bare si at det ikke skjedde stille for seg. Vi kniste og sengen knaket. Vi fikk satt den sammen igjen, på en måte.

Ved frokost neste morgen kommer det tørt fra svigerfar. Blir det ikke barnebarn av det der så vet ikke jeg. Det gikk så teen sprutet og jeg skiftet farge.

 

 

Eller den gangen på 17 mai for like mange år siden som jeg ser min bunadkledde mann bakfra og smyger armene rundt han og under vesten og oppover magen. Og hvisker bare vent til vi kommer hjem. Da blir "Sissel" sint får jeg til svar. Da ønsket jeg at bakken åpnet seg og jeg kunne forsvinne. Det var ikke min mann men svigerfar. Jeg turte ikke se ham i øynene på mange dager.

Til mitt forsvar så er gubben som snytt ut av nesa på sin far. Og når de har på seg bunader er de klin like bakfra.