Kjempehat, sint og lei

[LillaGorilla♥♥]

Som de fleste av dere har fått med dere mista jeg min firbente bestevenn før jul. 

 

Og for å få sikkerhet, og for å hjelpe raseklubben i sitt avlsarbeide og helsen til rasen, valgte jeg å sende hunden til obduksjon. Noe som jo var en påkjenning av en annen verden i seg selv, siden vi selv måtte kjøre den døde kroppen til instituttet, og takket være han ufølsomme idioten der som ville heise bikkja inn med kjøttkrok og hele den greia.

 

Men tror dere det er slutt med det? Åneida.

 

Vi har jo ventet og ventet og ventet på å få urna med bestevennen i retur. Det er tross alt 2 mnd siden nå. Greit, det var jul, ting tar tid osv. Men vi fikk jo også obduksjonsrapporten for over en mnd siden, så man skulle tro han ble sendt til kremering da. 

Neeeida.

 

Jeg mailet krematoriet idag, og sjefen der ringte meg opp igjen med en gang. Han hadde ikke fått inn en berner sennenhund, aldri fått papirer på en hund med dette navnet og ikke hørt noe fra Veterinærinstituttet.

 

Så hunden min er ikke der.

 

Da blir spørsmålet- hvor er han? Kastet? Mistet? Glemt? Gitt faen i?

 

Mange tenker nok at dette er en bagatell, men det er ikke det for meg. Det er jo en grunn til at jeg vil ha ham hjem. Han betyr noe for meg. Det er ingen sjøldaua sau vi snakker om, men min trofaste bestekompis. Min firbente baby, min pelskledde lykkepille. Og nå aner jeg ikke hvor kroppen hans er hen. 

 

Får ikke tak i vet inst i dag, de har stengt, men jeg har sendt dem en krass mail. Regningen har vi jo heller ikke fått, men ikke pokker om jeg betaler noe før hunden min har kommet til rette.

 

Sukk, dagens utblåsning.

[Gjest Helle_Høygir]

Å kjære deg det var trist å høre. Håper inderlig at godgutten kommer til rette.

 

For å si det sånn - hvis de ufølsomme soppene begynner å snakke penger så kan du bare hilse og si at det skal de ta rennafart og drite i!

 

No dog no money..

 

Og en stor klem til deg fra meg som aldri fikk hjem min (de drev ikke med sånt på tidlig 90 tallet..)

[Ziva]

Dette er ingen bagatell!! Ikke gi deg før du får tak i veterinærinstituttet, og når du får tak i de så er det bare å høvle i vei. Dette er ikke akseptabelt!

 

Sender deg mange varme klemmer og tanker.

[Gjest Helle_Høygir]

Og ikke under noen omstendighet regnes dette som en bagatell bare så det er sagt!

[sug lut]

Ingen hund er en bagatell. Klem.

[Gjest Fru Banderas]

Oisann, stor klem sendes herfra, og krysser alt for at veterinærinstituttet svarer i morgen (med noe håndfast).

[bIomstre]

Stor klem!

 

Blir veldig oppgitt på dine vegne, må man passe på alt selv liksom?! I sårbare situasjoner burde man slippe det.

[Gjest Jigglewiggle]

Klem

[Musemorbr /]

Jeg er målløs... hva er sjansen for at de finner ham nå liksom? Hvordan kan de klare å rote til noe så viktig? Selvfølgelig skal du ikke betale. Og de burde søren meg krype rundt med bøyd nakke i skam.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg håper jo at han kanskje ligger på frysa på instituttet, men gudene vet. Det er jo regler for håndtering av biologisk avfall, som dette er, så jeg ville tro at han evt er sendt til kremering, men da felles? Jeg håper at det i verste fall er det som har skjedd, det kan jeg forsåvidt leve med, selv om det er vondt fordi det ikke var det jeg tenkte. 

 

Men at de bare har kasta kroppen, brent den der eller whatever, det gjør meg forbanna. Og så handler det om respekt for at det slett ikke er bare en hund for de fleste av oss. Det vitner jo uansett om at noen der gir blanke faen.

 

Men takk for klemmene, jenter. Dere er gode. <3

[Mrs Smutt & Smilende]

Hva?

Uhørt!

Jeg blir forbanna. 

 

Sender en klem og håper hjertevarmeren blir funnet!

[*Miss Marple*]

Huff, så trasig

 

Sånne ting skal ikke skje! Det vitner om manglende respekt for både hunden og dere.

 

Krysser fingrene for at han ligger i fryserommet, men uansett må dere få svar. En begravelse/minnestund er så viktig for sorgprosessen og de avslutningen fortjener dere alle sammen.

 

Klemmer på <3

[moota m storebror&lillebror]

Huff kjære LillaGorilla! Dette er bare kjempetrist  

Sender mange klemmer og krysser fingrene for at dere får hjem vennen deres.

[Iiiiik]

Oj, det skal da ikke være mulig! Man roter ikke "bort" en stor hund. Håper med deg at den ligger på fryselageret, men hva er sjansen for at han har blitt oversett der i flere uker? Stor klem til deg! 

[ms.Pond]

At det går an! Krysser fingre for at godgutten kommer til rette igjen, og at det bare er krøll i papirmølla. 

 

Og ingen dyr er noen gang en bagatell (fra hun som bablet om kuer i høst)!

 

Ikke gi deg før du får svar, forklaringer og løsninger. God klem og kryssede fingre! 

[Gjest Kira]

Hva? Sier som Iiiiik at det kan da ikke være mulig?

 

Skjønner godt at det gjør situasjonen mye verre, og håper virkelig du får noen svar i løpet av dagen.

Min første firbeinte har sitt eget hvilested i hagen til mine foreldre, og spesielt da jeg var yngre var det viktig for meg å gå en tur bort til han for å "hilse" på. Høres sikkert dumt ut for de som ikke har det samme forholdet til kjæledyr, men da jeg var tenåring gråt jeg mange tårer ned i pelsen hans. Utrolig hvor mye en hund hjelper mot kjærlighetssorg.

 

Lykke til med ringerunden, og krev et ordentlig svar fra dem

[LillaGorilla♥♥]

Fikk mail fra dem nå, og Vet Inst. påstår at de ringte krematoriet den 16. januar da obdusjonen var ferdig, og ba dem hente hunden. Dette har visst krematoriet glemt (som sagt kunne sjefen der ikke huske dette).

 

Hunden ligger visstnok enda på frysa til Vet Inst., og de har gitt beskjed til krematoriet nå om at de må komme og hente ham. Så da får vi ham hjem, hvertfall.

 

Jeg synes likevel dette er vondt, han skulle vært hjemme for lenge siden...

 

Som du sier, Kira, det er sikkert mange som synes dette er rart, at jeg er halvgæren som bryr meg om dette. Men jeg var og er så utrolig glad i den hunden. Det finnes nesten ikke ord som kan beskrive hvor mye han betød og enda betyr for meg. Og sorgen over å miste ham så tidlig har vært så vond.

Jeg blir liksom ikke ferdig før han er her hjemme med oss.

[amandine]

Så godt at du fant ham!

[Ugl@ ruger...]

Uff....kjenner til følelsen, bare en liten forskjell, her var farfars legme " borte" et døgn, ringte rundt for å finne ham. Han ble fraktet fra hytta og vi ble fortalt at de fraktet ham til sykehuset. På sykehuset var det vist fullt, mye rot og tull, feile beskjeder i kaoset, hadde hopa seg opp med døde i påska. Etter mange telefoner fant jeg ham til slutt, da var han på et av de stedene jeg ringte først, problemet var at det ikke var registrert, så en snill pleier gikk fysisk ned å sjekka kjøla.

 

Man blir sint, frustert og lei seg.

 

På en måte er jeg glad vi har en liten hund, den dagen han dør tror jeg vi gravlegger ham i hagen selv og planter et tre på grava i hans minne. Jeg vet nemlig hvor underlig glad man kan bli i hunden, helt ærlig går min vesle hårete tass forran endel folk. Hunder er loyale...

 

Håper det ordner seg på et vis.

 

Klem

[Ugl@ ruger...]

Fikk mail fra dem nå, og Vet Inst. påstår at de ringte krematoriet den 16. januar da obdusjonen var ferdig, og ba dem hente hunden. Dette har visst krematoriet glemt (som sagt kunne sjefen der ikke huske dette).

 

Hunden ligger visstnok enda på frysa til Vet Inst., og de har gitt beskjed til krematoriet nå om at de må komme og hente ham. Så da får vi ham hjem, hvertfall.

 

Jeg synes likevel dette er vondt, han skulle vært hjemme for lenge siden...

 

Som du sier, Kira, det er sikkert mange som synes dette er rart, at jeg er halvgæren som bryr meg om dette. Men jeg var og er så utrolig glad i den hunden. Det finnes nesten ikke ord som kan beskrive hvor mye han betød og enda betyr for meg. Og sorgen over å miste ham så tidlig har vært så vond.

Jeg blir liksom ikke ferdig før han er her hjemme med oss.

Oi så bra!!!! Og nei, du er ikke gal som har følt det slik.

[moota m storebror&lillebror]

Håper det ordner seg fort nå og dere får han hjem!

[bIomstre]

Puh, godt de ikke hadde rotet han bort. Da håper vi på snarlig løsning!

[Gjest Helle_Høygir]

Godt å høre at de har tatt vare på han og at han nå får komme hjem så fort som mulig!

[LillaGorilla♥♥]

Uff....kjenner til følelsen, bare en liten forskjell, her var farfars legme " borte" et døgn, ringte rundt for å finne ham. Han ble fraktet fra hytta og vi ble fortalt at de fraktet ham til sykehuset. På sykehuset var det vist fullt, mye rot og tull, feile beskjeder i kaoset, hadde hopa seg opp med døde i påska. Etter mange telefoner fant jeg ham til slutt, da var han på et av de stedene jeg ringte først, problemet var at det ikke var registrert, så en snill pleier gikk fysisk ned å sjekka kjøla.

 

Man blir sint, frustert og lei seg.

 

På en måte er jeg glad vi har en liten hund, den dagen han dør tror jeg vi gravlegger ham i hagen selv og planter et tre på grava i hans minne. Jeg vet nemlig hvor underlig glad man kan bli i hunden, helt ærlig går min vesle hårete tass forran endel folk. Hunder er loyale...

 

Håper det ordner seg på et vis.

 

Klem

 

Åh, herregud, det var jo tusen ganger verre! Hadde det vært et menneske vi snakka om nå, kan du ta deg f*** på at jeg hadde laga baluba av en annen verden...

[Ugl@ ruger...]

 

 

Uff....kjenner til følelsen, bare en liten forskjell, her var farfars legme " borte" et døgn, ringte rundt for å finne ham. Han ble fraktet fra hytta og vi ble fortalt at de fraktet ham til sykehuset. På sykehuset var det vist fullt, mye rot og tull, feile beskjeder i kaoset, hadde hopa seg opp med døde i påska. Etter mange telefoner fant jeg ham til slutt, da var han på et av de stedene jeg ringte først, problemet var at det ikke var registrert, så en snill pleier gikk fysisk ned å sjekka kjøla.

 

Man blir sint, frustert og lei seg.

 

På en måte er jeg glad vi har en liten hund, den dagen han dør tror jeg vi gravlegger ham i hagen selv og planter et tre på grava i hans minne. Jeg vet nemlig hvor underlig glad man kan bli i hunden, helt ærlig går min vesle hårete tass forran endel folk. Hunder er loyale...

 

Håper det ordner seg på et vis.

 

Klem

Åh, herregud, det var jo tusen ganger verre! Hadde det vært et menneske vi snakka om nå, kan du ta deg f*** på at jeg hadde laga baluba av en annen verden...

Jeg greide faktisk å skjerme pappa for det, utrolig nok. Han viste ingenting før i ettertid. Jeg var forholdvis kald og rolig, tenkte at han måtte da dukke opp, men hadde litt puls og var rasende etter jeg hadde ringt byens siste sykehjem med kjøl. Ringte da sykehuset og fikk nøsta opp hvem som frakta ham fra sykehuset og på det viset " fant" jeg ham til slutt. I ettertid her dette vært en god historie vi faktisk har kunnet le litt av, stillferdige og rolige bestefar fikk laga litt baluba, etter sin død vel og merke. Når enden er god så kan man se humoren i det etter en stund.