Hvordan si det på en best mulig måte. Eller bør jeg bare holde meg unna?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og er en ganske laidback person, kanskje derfor jeg irriterer meg så. Har ei venninne som fikk en gutt for litt over ett år siden og de er helt kjørt fast i rutiner. Rutiner er bra, hadde det bare gitt et rolig og harmonisk barn. Hun er ufaglært i barnehage og tror hun er verdensmester, hun trodde i hvert fall det når hun ikke hadde barn og hadde veldig mye å si når jeg gjorde ting hun ikke "likte". F.eks. det er jo bare å legge barnet i vogna der dere er så kan han sove der. Ja, det gjorde vi jo hele tiden og barna våre sov godt da de var mindre i vogn, seng, hjemme og borte når vi er på besøk. Men når gutten hennes viser et lite tegn på at han er trøtt så drar de hjem. Uansett om de nesten akkurat har kommet eller om de er en time unna hjemme. De er helt låst fast og blir så veldig stresset når han begynner å bli litt trøtt eller "sutrete". Det er utrolig irriterende å treffe de for alt skal planlegges ut fra når han skal sove. Beklager, dette ble litt rotete fra tlf. Men hun har vært så masete på meg før jeg fikk barn og føler jeg ikke kan komme med noen råd før hun mener jeg "tar igjen"

 

Anonymous poster hash: 4df93...934

[FrøkenFreidig]

Tror det er best å holde kjeft. Ingen liker å bli fortalt hvordan man "best" bør gjøre ting som omhandler ens egne barn, selv om det er aldri så velment og selv om den som sier det har aldri så "rett".

 

Hun finner sikkert ut etterhvert at det blir fryktelig slitsomt og i overkant omstendelig å ha så fastlåste rutiner.

[Iiiiik]

Det beste er nok å holde fred. Kanskje barnet blir vanskeligere enn andre barn når rutinene brytes? Jeg synes i hvert fall at det er en klok leveregel å anta at andre folk har de regimene de trenger for at det skal fungere. Så lenge hun ikke selv tar initiativ til samtale om at det er strevsomt, vil "gode råd" fra deg falle til stengrunn uansett.

[Tired mama]

Hehe. Det morsomste er mennesker som er skikkelig besserwissere på barn FØR de har fått egne. Også viser alt seg å være heeeelt motsatt av det de trodde etter at de får barn selv... ;-)

 

Bare å holde kjeft. :-)

[samlex]

La det ligge. Antar hun har sluttet og gi deg råd også ? Så kan man jo tenke at hun har lært litt med eget barn. Ting er ikke alltid en fasit. (Aldri fasit😉)

[Anonym bruker]

Ja, det er litt der der ligger også. Har hørt så mye opp gjennnom tidene, hun har vært så direkte også. Hvorfor gjør du ikke sånn, mine barn skal ikke det, det der er det dummeste du gjør osv. Har så lyst til å si at det var kanskje ikke så lett som hun trodde

 

Anonymous poster hash: 4df93...934

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det vil føre til noe bra å begynne å gi henne råd om hvordan hun skal gjøre ting, men du kan jo si at du ikke orker å planlegge noe sammen med henne når det stadig blir oppbrudd fordi de skal hjem med barnet. 

Anonymous poster hash: fc2b9...88b

[Anonym bruker]

Hehe. Det morsomste er mennesker som er skikkelig besserwissere på barn FØR de har fått egne. Også viser alt seg å være heeeelt motsatt av det de trodde etter at de får barn selv... ;-)

 

Bare å holde kjeft. :-)

Hehe, jeg ser nå at jeg var sånn...så nå holder jeg kjeft

 

Anonymous poster hash: 2d7ba...f80

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som er veldig opptatt av rutiner mtp søvn. Hun klarer ikke sove andre steder enn i sin egen seng, og må være alene når hun sovner, og det må være mørkt og eneste lyden hun tåler er uroen (og den må stå på for at hun skal sovne uten gråt). 

Hun blir skikkelig sutrete, umulig å håndtere, om hun ikke får søvnen sin. Det starter i det små, og selvfølgelig kan jeg bli stresset, for jeg vet at om vi ikke drar da, så blir det et helvete uten like om ikke lenge. 

Det er faktisk utrolig kjipt. Hører om "alle" andre barn som kan sove i vognen, låne ei seng, sovne på fanget osv., men mi jente kan ikke det overhodet. Det er tungvint, krever mye planlegging, og alt må tilrettelegges for henne. Jeg er vanligvis en veldig avslappet person jeg også, men jenta mi er ikke, og jeg har ikke annet valg enn å tilpasse meg henne.

Jeg skal ikke påstå at venninnas unge er av samme slaget som mitt barn, men om det er tilfellet, er det bare sånn det er. Det er ikke noe du kan si, som kan endre på det. Med mindre du har noen gode tips til meg også, selvfølgelig?

Anonymous poster hash: 51807...781

[Anonym bruker]

Jeg hadde vel dratt det frem på en humoristisk måte hva hun sa FØR hun fikk barn. Såpass får man tåle når man er verdensmester.

 

Anonymous poster hash: 64c24...bed