Har du en perfekt liten solstråle??????? Det har IKKE jeg :(

[Anonym bruker]

Jenta mi er 8 1/2  år.

Hun er hunørsjuk, og vrang.

Egentlig har hun altid vert sånn.

 

Sur og trassig var hun som baby også.

Jeg har brukt mye tid på å "glatte over" surheta, og gjøre sure miner til slett spillfor at ikke anddr skal oppdage hvor dan det er.

 

Hun overdramatiserer alt, senest no i sta, det henger en katteleke i taket, og hun gikk seg på den, da hiver hun seg i gulvet og griner, og blir enda mere overhysterisk når jeg ikke stormer til og overøser henne med trøst.

 

Men hallooo, det der var ikke noe å gråte for jeg satt da å så på. Det er slik en overdramatisering at det er heilt vilt.

 

Så brøøøøøler hun "kuuttt uuuuuuuutttttttttttttttttt" til meg når jeg sier det.

Og tårene fosser og hun påstår at det er såååååååååå grenseløst vondt og alt er såååååå fælt, og jeg bryr meg ikke om henne og bla bla bla.

 

Veninden hun hadde på besøk måtte brike 15 minutt på å fjase forran henne før humøret steig.

 

Hun er sutrete og sytete og klagete,  Og tåler ikke noe.

Hun snakker nedlatende og negativt til andre, hun er sær og det forundrer meg at hun i det hele tatt har venner.

 

For å si det slik, fortsetter hun i denne tralten gidder ikke noen være sammen med henne..

 

Jeg skjønner ikke hvorfor hun er spnn, hun har da altid fptt masse kos, og masse kjørlighet, sittet i fanget, blitt strøket på, vi forteller henne at vi elsker henne, og  vi er en normal velfungerende famiilie med to voksene og ett barn og lever rolige harmoniske liv. Jeg har redusert stilling, og vi har mye tid i hverdagen, ikke noe stress.

 

Men hun, hun er en sippete, sutrete, sær, og veldig vanskelig unge.

 

Jeg ser jo det at jeg blir ogsågativ og sur, og dette sikkert er en ond sirkel, men fader altså, om hun bare baare kunne oppføre seg.  Når hun blir dritsur på meg forde jeg synes hun skal komme igang med tannpussen etter at hun har stptt i 20 minutt å beundret sitt eget speilbilde på badet.............da...................

 

 

 

 

Vi krangler nesten daglig, for

Anonymous poster hash: 9de18...0ac

[Anonym bruker]

Mangler oppdragelse eller oppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: 49eca...6b8

[Anonym bruker]

Bortskjemt?

 

Anonymous poster hash: 7799c...997

[Anonym bruker]

Tror hun er bortsjent!

 

Vi prøver å oppdra henne¸ er i overkant streng og firkanta innimellom.

 

Synes jeg.

 

Mangler oppmerksomhet.......nei, synes hun overøses med opmerksomhet, positiv opmerksomhet, kjærlighet, bekreftelse...............

 

Jeg har kanskje skapt ett "monster"...............

 

Hvordan kan jeg snu??

 

 

Anonymous poster hash: 9de18...0ac

[Anonym bruker]

Hadde en sånn jente i klassen når jeg gikk på barneskolen. Grein og lagde drama for alt. Ente opp med å bli selvskader som tenåring, fordi hun søkte oppmerksomhet på ALLE områder.

Søsteren var totalt motsetningen, smilende og glad jente. 

Anonymous poster hash: 0d4e7...24a

[Anonym bruker]

Min erfaring er at det svært sjelden er barna det er noe galt med, det er foreldrene...
 

Anonymous poster hash: d318e...421

[Anonym bruker]

 

Hadde en sånn jente i klassen når jeg gikk på barneskolen. Grein og lagde drama for alt. Ente opp med å bli selvskader som tenåring, fordi hun søkte oppmerksomhet på ALLE områder.

Søsteren var totalt motsetningen, smilende og glad jente. 

 

Anonymous poster hash: 0d4e7...24a

 

Åh, milde måne..... to søstre, samme opdragelse................  Herres, ja kanskje det ligger i genene, hun bare ER sån......

 

Vi stryker henne mye med hårene, men er samtidig grenseløst firkata inniimellom.

 

Men vi har litt "åpent hus", alle lekene på stua, vi ser aldrig tv når hun er her, det er hun som styrer......Litt forde hun er enebarn, skjønner jo det er trist å sitte alene i kjelleren....................

 

Prøver jo bare være en snill og inkluderende manna, og vise  takhøyde og raushet.

 

Anonymous poster hash: 9de18...0ac

[Anonym bruker]

 

Min erfaring er at det svært sjelden er barna det er noe galt med, det er foreldrene...

 

 

Anonymous poster hash: d318e...421

 

Jeg er langt fra feilfri, men jeg må innrømme at det JEG SER jeg gjør galt, ikke slkulle skape en slik surpomp.....

 

Anonymous poster hash: 9de18...0ac

[Mamma4livet]

Dersom du tåler å høre "sannheten" bør du spørre noen av dine nærmeste om råd. Familie eller venninner. Det er ofte slik at de ser ting fra et annet perspektiv og kan gi deg noen gode råd. Men for at de skal føle seg trygge nok til å være ærlig med deg så må du komme deg ut av forsvarsposisjonen og lytte til rådene de kommer med.

[Anonym bruker]

Jeg vil si du nå har et problem, barnet er bortskjemt og oppmerksomheten kommer på feil måte. Her trenger du som mor hjelp. Ta deg en tur på helsestasjonen og be om hjelp med problemene. Alt ordner seg nok når hjelpen er i gang.

Anonymous poster hash: 4b0f5...6a0

[samlex]

Hei HI. Jeg foreslår at du kontakter en helsesøster og tar en prat om de utfordringene dere har. Det finnes sikkert hjelp å få! Har en venninne med samme type jente, de kontaktet helsestasjon og fikk god hjelp! Også søkt videre til BUP. De ser en bedring nå.

[Flutterby]

Hun er såpass stor nå (snart 9 år) at som du sier, vil hun nok miste en del venner om hun fremdeles har treårs-trassen rundt dem. 

 

Du sier dere varierer mellom strengt og fritt, dette er for meg lite konsekvent og gir ikke jenta en forståelse på hva som er ok og hva som ikke er akseptabelt. Dere bør (i tillegg til å kontakte HS, som personen over meg sier) lage noen få faste regler som dere går gjennom meg jenta. Snakk om hvordan dere vil ha det i huset og hvordan hun vil ha det hjemme. Eksempler på regler kan være 1. Snakk om en er sint, ikke skrik   2. Leke 1 time et annet sted enn der mor og far er hver dag 3. Faste arbeidsoppgaver osv osv

 

5 faste regler er sikkert fint til å begynne med

[MammantilNurket]

Barn er forskjellige. Det kan hende at dette rett og slett er "hennes" temperament. Hvis det er tilfelle er det viktig at hun får gode verktøy og strategier av dere voksne slik at hun kan samhandle med andre på en god måte.

Når det er sagt lurer jeg på om dere har snakket med kontaktlærer (alternativt sosiallærer eller helsesøster).

Hvordan fungerer hun på skolen?

Det kan være at skolen kan komme med gode tips eller henvise dere til noen som kan bistå.

Det kan sikkert være verdt å ta en prat.

Har dere vært i kontakt med lege og fått testet for allergier og liknende?

Om dere ikke har gjort det ville jeg også sjekket hørsel og syn.

Endret 18. februar 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

overse henne når hun er dramatisk. Husk å skryt av henne når du egentlig ikke kommer på det fordi hun da er snill og stille. Husk å kommenter positivt når du ser henne leke fint for seg selv "så koselig å se at du leker så fint".. F.eks

 

Anonymous poster hash: 7ee09...b32

[Anonym bruker]

Dette høres ikke bra ut for noen av dere.

Høres lurt ut å snakke med helsesøster på skolen og kanskje bli henvist videre i systemet. Kanskje hun har ADHD eller noe slikt og da bør hun være i systemet.

 

Er hun slik på skolen, på besøk, med far eller besteforeldre?

Vanskelig med impulskontroll, sinne osv.

Godt du tar tak i dette nå.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 60b8b...496

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er veldig bra at du ser det selv, vil innrømme det og prøve å snu det. Mange foreldre ser ikke "feil" hos egne barn og det gjør ting enda verre.

Anonymous poster hash: 7ba4b...863

[Anonym bruker]

Ser ikke bort i fra at det kan ligge litt i personligheten også, men det kan ha blitt forsterket av deres oppførsel som foreldre. Det jeg umiddlebart tenker er at dere bør overse all drama/surhet (ingen trøst, kommentar osv), men fortsatte kjærlig oppmerksomhet når hun oppfører seg ønskelig. Trøsting når hun er vrang har en enormt forsterkende virkning!

Anonymous poster hash: eb48a...97c

[Anonym bruker]

HI her:

 

For all del, jeg er ikke i forsvarsposisjon, og jeg SER meget godt. Jeg SER at mitt barn kan være "håpløs", ikke bokstavlig da, men dere skjønner.

 

Vel, hun har ingen alergier eller noe

 

Når jeg sier vi er strenge, kanskje i overkant er det nettopp det av vi OVERSER når hun er dramatisk, hun får INGEN sympati, Det er på grensen, for min mor syne sjeg er vel kald, men jeg SER jo at hun spiller....Bestemor ser ikke det.

 

Men hun får masse trøst når det er på sin plass.

 

Vi varierer mellom fritt og strengt ja,  Men vi er streng med de samme tingene, og fritt med de andre. Altså er det ikke slik at det som var ok i går ikke er ok i dag.

 

Det er dette som er så frustrerende, vi føler vi faktisk GJØR alt etter boka.

 

Som i dag,hun brølte til meg,jeg sa at konsekvensen ble at det ble ikke kafè besøk mens vi var i byeni dag.

Og det BLE ikke det, tross at hun hang med jeipen.

 

Hun er ikke slik med farmor, eller besteforeldre, og på skolen er hun heilt ok.

 

Hun vet utmerket hva som er ok og hva som ikke er det. Det har vi snakket om tuuuusen ganger.

 

Frustrert

 

Anonymous poster hash: 9de18...0ac

[Anonym bruker]

Har du lest om høysensitivtet? Hun ligner på min sønn. Mange sier at høysensitivitet er nymotens, men det har hjulpet oss å endre oppdragelsesmetode. Slike barn trenger at du ser når de har det vondt. De har et mer fintfølende nervesystem og ting som ikke er ubehagelig for deg, oppleves kanskje på en annen måte av henne.

 

Det verste du kan gjøre er å si: "det der er ikke noe å gråte for". Høysensitivitet eller ei... Alle barn trenger å få bekreftet følelsene sine, for de er alltid reelle, uansett!!

 

Anonymous poster hash: 812b3...2a6

[Anonym bruker]

Har du lest om høysensitivtet? Hun ligner på min sønn. Mange sier at høysensitivitet er nymotens, men det har hjulpet oss å endre oppdragelsesmetode. Slike barn trenger at du ser når de har det vondt. De har et mer fintfølende nervesystem og ting som ikke er ubehagelig for deg, oppleves kanskje på en annen måte av henne.

 

Det verste du kan gjøre er å si: "det der er ikke noe å gråte for". Høysensitivitet eller ei... Alle barn trenger å få bekreftet følelsene sine, for de er alltid reelle, uansett!!

 

Anonymous poster hash: 812b3...2a6

Hi her igjen.

 

Nei det har jeg ikke lest om..........føler meg veldig skyldig no, for den setningen du reffererer til, den sier jeg vel daglig   Huff

 

Føler meg som en forferdelig dårlig mamma i grunn.....

 

Anonymous poster hash: 9de18...0ac

[Mandala]

Jeg ville kontaktet helsesøster eller en annen instans (om kommunen har noe lavterskeltilbud for foreldre som sliter feks). Det er ikke sikkert dere egentlig gjør noe som helst galt, men at andre verktøy fungerer bedre på deres datter. Min sønn endret helt væremåte (fra å være veldig krevende) etter at vi fikk lært nye måter å bemøte og samhandel med han. Selvom det vi i utgangspunktet gjorde var bra og riktig for det gjennomsnittlige barn. Det fungerte bare ikke like greit med han.

[Anonym bruker]

Inni helsike, det er jo MITT barn du snakker om!! Jeg har aldri sett/lest/hørt om noe så prikk likt noen gang!

Mitt barn er ikke enebarn da, og mine andre barn er ikke slik.

UTROLIG frustrerende! Så du er ikke alene, HI!

 

Kan for ordens skyld nevne at jeg har lest utallige bøker, gått forskjellige kurs og prøvd maaaange forskjellige metoder, men hun er like sur..

 

Anonymous poster hash: b9b5c...c24

[Anonym bruker]

Fikk hun advarsel før hun ble nektet kafé besøk?

 

Når hun sutrer og gråter for hun fikk " vondt " så vis litt medfølelse, ala ja uff det må ha vært vondt, stryk på, evt blås på. Gi henne noen minutt, så en advarsel vist hun ikke slutter å grine får hun gå på rommet å fortsette der, for dere gidder ikke høre på mer grining.Vist hun ikke slutter sett henne på rommet, ikke like kjekt å sitte der å grine, evt time out. Minner meg litt om de barna på super nanny, ikke for å fornærme, har en slik selv;)

 

Får hun nok søvn?

 

Anonymous poster hash: 64b03...3ed

[Anonym bruker]

Min samboer har ei niese på 11 år og høres ut som henne. Mor trur hun er streng og konsekvent, men jeg ser at datteren tvinner henne rundt lille fingeren. Sutrete og bortskjemt drittunge er vel ordet. Når ting går hennes vei er hun blid, ellers null respekt til familien.

 

Kontakt hs og spør om råd... Ikke la det fortsette til det uendelige

Anonymous poster hash: 38688...f76

[Anonym bruker]

 

 

Har du lest om høysensitivtet? Hun ligner på min sønn. Mange sier at høysensitivitet er nymotens, men det har hjulpet oss å endre oppdragelsesmetode. Slike barn trenger at du ser når de har det vondt. De har et mer fintfølende nervesystem og ting som ikke er ubehagelig for deg, oppleves kanskje på en annen måte av henne.

 

Det verste du kan gjøre er å si: "det der er ikke noe å gråte for". Høysensitivitet eller ei... Alle barn trenger å få bekreftet følelsene sine, for de er alltid reelle, uansett!!

 

Anonymous poster hash: 812b3...2a6

Hi her igjen.

 

Nei det har jeg ikke lest om..........føler meg veldig skyldig no, for den setningen du reffererer til, den sier jeg vel daglig Huff

 

Føler meg som en forferdelig dårlig mamma i grunn.....

 

Anonymous poster hash: 9de18...0ac

Du er helt sikkert ingen dårlig mamma. Men å avvise følelser på den måten er aldri lurt uansett. Tenk hvis du gråt fordi du var lei deg pga et eller annet. Ville du da stoppet og gråte fordi noen andre sa at det ikke var noe å gråte for? Sannsynligvis ikke! Du ville følt deg avvist og oversett. Denne avvisningen vet ikke datteren din hvordan hun skal takle og utagerer i stedet.

 

Tenk over hva du selv trenger når du er lei deg. Ofte er det nok med litt forståelse. Det med katteleken var sikkert ikke noen big deal, men kanskje hun egentlig var litt lei seg for noe annet og så var det det som fikk begeret til å flyte over osv... Dette kommer til å gå bra. Dere trenger bare å kommunisere med henne på en annen måte. En enkel huskeregel kan være å tenke over hva du ville sagt til en voksen. Et barn trenger og fortjener like mye respekt, forståelse og anerkjennelse.

 

Anonymous poster hash: 812b3...2a6