Er det noen "sjenerte" lærere her?...

[Anonym bruker]

Ja, dette er et rart spørsmål..

Men er det noen her som av natur blir litt lett brydd og sjenert, rødmer og syns det er litt vanskelig å snakke til "store" forsamlinger, men som likevel tok steget og ble lærer?

 

Jeg er tjue år og skal straks i permisjon med barn nummer to.

Etter permisjonen skal jeg ta lærerutdanning/ta noen fag + pedagogikk slik at jeg kan undervise.

Men jeg gruer meg egentlig forferdelig mye... Har allerede tatt noen fag på høgskole, og det var helt pyton når jeg skulle legge fram prosjekter selv/ i gruppe.

Sånn har jeg hatt det hele livet.

Og som elev har jeg sett lærere som er usikre, det vises så veldig godt.

 

Er det noen som har det som meg, men kjenner at gleden over å lære bort nye kunnskaper til barn skygger over "usikkerheten"?

Jeg håper det kommer seg når jeg får være ut blandt elever, men foreløpig nesten vrenger det seg i magen.

Har vært utplassert på 3. trinn da jeg gikk på videregående, og det var jo fantastisk, men da fikk jeg ta ut elever som trenge ekstrahjelp, og det er jo ikke det samme som å undervise en hel klasse.

 

Jeg vet at dette høres rimelig merkelig ut. Men jeg må bare få det ut.

 

Beklager for skrivefeil, er på mobil.

 

Anonymous poster hash: 289e0...d3c

[Iiiiik]

Jeg er ikke lærer og er vel egentlig ikke så sjenert heller, men tenker at sjenanse eller ubehag med å snakke for flere enn et par stykker er noe som kan øves opp. Alle har vel kjent på ubehaget ved å snakke i en fremmed forsamling, skulle presentere seg på foreldremøte, hilse på mange ukjente på en fest, holde tale osv osv. Et eller annet sted på skalaen kjenner alle at pulsen øker, hjertet går fortere, det suser litt i ørene og man er skjelven. Og så er det allikevel sånn at man ofte klarer å gjennomføre og etterpå merker at det ikke var så ille.

 

Vil du gjerne være lærer, kan du altså målbevisst redusere egen engstelse for å snakke foran en forsamling. Lag en opptrappingsplan og prøv å finne ut hva det er du sier til deg selv når du gruer deg. "jeg er så dum" "æsj, jeg glemmer sikkert hva jeg skal si" "alle andre tenker sikkert at jeg ikke duger" "tenk om jeg besvimer" osv osv. Forfølg tanken og sjekk hvor stort hold det er i den og hva som finnes av eventuelle motbevis. Øv deg foran speilet, med kjente og øk gradvis.

[Happy-Mama:)]

jeg har det akkurat sånn som deg, men er nå lærer på tredje året og stortrives!! jeg har ingen problemer i undervisningen/framfor elevene, men sliter fortsatt med å være "midtpunktet" på lærerrommet, foreldremøter o.l. jeg klarer meg, men rødmer ofte og veldig, men det har kommet seg endel etterhvert... du kan være en god lærer selv om du er sjenert;)

[jostine]

Har ingen gode svar eller tips til deg, ville bare si at du høres akkurat ut som meg og har også lurt på lærerutdanning. Ønsker deg masse lykke til! ) 

[Tired mama]

Vet du hva!! Jeg er sikker på at det kommer til å gå veldig bra! :-)

 

Er sikker på at en setting i et klasserom er annerledes enn å være midtpunktet f.eks. på personalrommet, på en fest etc.

 

Og tenk så mye du kommer til å vokse på det! :-)

 

Nei, har du en drøm om å bli lærer, må du gå for det! :-)

 

Masse lykke til! :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen! :-)

 

Og veldig fint å høre at noen har det som meg... Hehe.. MEN at det kommer seg. Gjør meg litt mindre nervøs.

 

Anonymous poster hash: 0ae59...41e

[Liv & Røre]

Min svigermor er lærer og hun sier at det værste hun vet er å snakke på foreldremøter. Foran elevene går det helt greit

[MammantilNurket]

Så gøy at du vil bli lærer Det er et utrolig givende yrke!

I løpet av utdanningen får du masse undervisningstrening og du skal ut i praksis. Det kommer til å gå kjempebra!

Lykke til med studiene

[LME1001]

Jeg takler ikke å snakke foran andre voksne, men foran elever er det ingen problem i det hele tatt. Det kan ikke sammenlignes.

 

Jeg gjorde det elendig på fremføring og presentasjoner på lærerskolen, men blandt venner og unge elever er jeg ikke det minste sjenert.

Endret 18. februar 2014 av LME1001

[Anonym bruker]

Litt utafor emnet, men med meg er det litt omvendt. Liker godt å snakke foran forsamlinger, har nå begynt på en skole som miljøterapaut. Ble spurt om å ha en time i 6 kl og holdt på å grue meg ihjel. Syntes det var skummelt, og var utilpass. Ville heller hatt 500 voksne der en 20 6. Klassinger:)

 

Så, det med å like å snakke i forsamlinger og være lærer har nok ikke så mye sammenheng. Tror du fikser det fint.

 

Anonymous poster hash: 292e5...13c