Sove sammen eller egen seng?

[Anonym bruker]

Dette er sikkert et velkjent tema her inne, men jeg spør allikevel.

Vår datter på 9 måneder har stort sett sovet sammen med oss i vår seng. En periode la jeg henne over i egen seng da vi la oss, men dette ble det slutt på da hun var syk en stund. Nå sovner hun i vår seng og ligger der hele natta. Vi syns egentlig dette er godt og koselig og veldig behagelig, hun får pupp en gang i løpet av natta, så det er også praktisk. Men så er jeg også litt ambivalent, er det dumt? Bør vi venne henne til egen seng nå, blir det vanskeligere jo større hun blir? Bør hun ihvertfall sovne i egen seng, og så heller få komme til oss hvis hun våkner i løpet av natta? Vi har prøvd en ukes tid, å legge henne våken i egen seng, men hun roer seg ikke i det hele tatt, bare reiser seg og til slutt blir det gråting og en utrolig dårlig slutt på dagen, for oss alle. Så mitt spørsmål er: kan hun bare fortsette å sove i vår seng, så lenge vi alle 3 er fornøyde med det? Eller gjør vi oss selv en enorm bjørnetjeneste? Jeg vil høre alles mening, men begrunn den gjerne og hvis du mener at hun bør sove i egen seng, hvordan venner vi henne til å sovne der, uten gråtekur?

 

Anonymous poster hash: c7ebd...00e

[Anonym bruker]

Det blir iallfall trangt når hun er konfirmant.

 

Anonymous poster hash: 0da5b...7cf

[Anonym bruker]

Har 3 barn som alle har samsovet, første til ca 1 år, nr til til han var ca 1,5 og minste på 8 mnd samsover enda. Er helt naturlig, og så lenge dere sover godt er det ikke noe jeg hadde tvilt på engang. Tenk så koselig og trygt:-)) det kommer et tidspunkt hvor barnet er klar for eget rom! Jeg mener man ikke skal stresse dette, men la det skje naturlig og på barnets premisser!

 

Anonymous poster hash: 07c58...cb6

[Mine 3 småtroll!]

Jeg ville latt barnet få bestemme. Vi har gjort litt forskjellig etter hva barna har hatt behov for, og har aldri styret noe med det. Jeg synes det er kjempekos å samsove . Mine to eldste har begge sovet i vår seng når de har ønsket, men det har gått over av seg selv ved ca 1-1,5 års alder.

 

Det knuser hjertet mitt at babyen min på 8 mnd foretrekker egen seng *sukk* Vil bare ha pupp og roer seg deretter kun i egen seng.

 

Husk at du ikke får denne tiden tilbake.

[LillaGorilla♥♥]

Så lenge det ikke plager dere og alle sover greit, ser jeg virkelig ikke problemet. Det der går seg til etterhvert uansett.

 

Her sover jeg dårlig med minsten inntil meg, men vi har ordna det sånn at senga hans er skrudd fast i vår på min side, og sprinklene mot meg fjerna. Så han ligger i sin egen seng, men jeg kan ligge helt inntil ham, ta på ham, holde på ham- men likevel ha greit med plass selv.

[valkyrien]

Jeg kjenner folk som fortsatt må ligge sammen med 7-åringen for at hun skal sovne i egen seng, så de er ihvertfall av den oppfatningen at de gjorde seg selv en bjørnetjeneste.

 

Her i huset har vi aldri samsovet, og det har da heller aldri vært noe problem å få guttungen til å sovne i egen seng.

[Anonym bruker]

Her sover sønnen på 19 mnd fortsatt sammen med oss, både jeg og samboer syns det er trygt og koselig. Ser ikke poenget med å kaste han ut av rommet når alle sover godt sammen. Det kommer en dag da han ikke vil sove med oss mer og da kan vi bare drømme tilbake til denne koselige tiden sammen med han. Mener det bør være opp til hver enkelt familie å kjenne på hva som er rett for seg og sine barn. Jeg samsov med foreldrene mine til jeg begynte på ungdomsskolen. Kanskje derfor jeg syns samsoving er naturlig og greit med mine barn og.

 

Anonymous poster hash: e4fad...b38

[MissMagica]

Om dere synes det er ok, så hvorfor ikke? Sov sammen med sønnen min til han var 3,5 år. Han sov bedre og jeg sov bedre Nå sover han i egen seng og det var ikke noe problem og venne han til dette. Skal nevnes at han legger seg i min seng sånn ved 6 tiden hver morgen enda og det synes jeg er bare koselig. Tror allikevel jeg kunne vendt han av dette om jeg ville, men det ser jeg ingen grunn til foreløpig.

[Pratsom]

Jeg foretrekker faktisk at barna sover i egen seng. Her prøvde vi med egen seng inne på vårt rom først, men allerede etter en uke, var det inn på helt eget rom. Han har aldri egentlig likt å sove med oss. Også tenker jeg litt at om han hadde vendt seg til vår seng, ville det uansett blitt hyl og skrik og vanskelig når han skulle "flytte for seg selv". Så da følte jeg det var best å venne ham til at man sover i egen seng - helt fra starten. 

 

Så jeg har nok ikke noen tips, annet enn at jeg vil anta man må regne med litt motstand når datteren skal sove i sin egen seng. Da gutten vår våknet veldig ofte på natten, var det vel bare å gå inn til ham av og til, for å vise at vi var der:)

[Anonym bruker]

Gjør det som føles riktig for dere. Stol på dere selv. Man kjenner på kroppen hvis noe føles feil eller når man føler at nok er nok. Virker som det funker hos dere og da er det bare å fortsette. Alt ordner seg med tanke på avenning senere. Avenning funker lun når foreldrene er klar og bestemt for det.

 

Anonymous poster hash: a9a03...d48

[Anonym bruker]

kun

 

Anonymous poster hash: a9a03...d48

[Anonym bruker]

Begge ungene våres sov i lag med oss frem til de sluttet med nattamming, etter det sov de i spinkelsenga i samme rom med oss frem til de var 10-11 mnd.

 

Anonymous poster hash: f1999...9d0

[Anonym bruker]

Vi har samsovet med datteren vår til hun var 6 år. I høst fant hun ut selv at hun ville sove i egen seng, og hun har ikke kommet inn til oss mer enn et par ganger på et halvt år. Mange mente vi skjøt oss selv i foten og at hun kom til å slite med utrygghet i egen seng også som stor, men vi ser at ved å la henne styre dette selv har vi fått en unge som er trygg på seg selv, trygg i leggesituasjonen og som sover rolig.

 

Gjør det som er rett for dere og ikke hør på de som skal mene så mye på deres vegne.

 

Anonymous poster hash: 56713...f58

[NormaJean]

Her sover sønnen på 19 mnd fortsatt sammen med oss, både jeg og samboer syns det er trygt og koselig. Ser ikke poenget med å kaste han ut av rommet når alle sover godt sammen. Det kommer en dag da han ikke vil sove med oss mer og da kan vi bare drømme tilbake til denne koselige tiden sammen med han. Mener det bør være opp til hver enkelt familie å kjenne på hva som er rett for seg og sine barn. Jeg samsov med foreldrene mine til jeg begynte på ungdomsskolen. Kanskje derfor jeg syns samsoving er naturlig og greit med mine barn og.

 

Anonymous poster hash: e4fad...b38

Du tuller? Sov du sammen med dine foreldre til du var 12 år?

[Anonym bruker]

 

Her sover sønnen på 19 mnd fortsatt sammen med oss, både jeg og samboer syns det er trygt og koselig. Ser ikke poenget med å kaste han ut av rommet når alle sover godt sammen. Det kommer en dag da han ikke vil sove med oss mer og da kan vi bare drømme tilbake til denne koselige tiden sammen med han. Mener det bør være opp til hver enkelt familie å kjenne på hva som er rett for seg og sine barn. Jeg samsov med foreldrene mine til jeg begynte på ungdomsskolen. Kanskje derfor jeg syns samsoving er naturlig og greit med mine barn og.

 

Anonymous poster hash: e4fad...b38

Du tuller? Sov du sammen med dine foreldre til du var 12 år?

Ja, hadde ekstrem nattskrekk så fikk panikk av å være alene i et mørkt rom. Glad for at mine foreldre tok hensyn til dette og ikke tvang meg til å være alene. Er en tilstand som forsvinner av seg selv i tenårene. Min beste venninne sov også med foreldrene sine til hun begynte på ungdomsskolen. Så er faktisk ikke så unormalt som du tror.

 

http://sml.snl.no/nattskrekk

 

Anonymous poster hash: e4fad...b38

[Iiiiik]

Jeg sover dårlig med unger i senga, så våre har aldri samsovet og det har heller ikke vært noe problem å få dem til å sove alene.

 

Hvis det fungerer for dere, så synes jeg dere bare skal fortsette å sove sammen. De aller aller fleste barn finner selv ut at de vil ha egen seng eller foreldrene kommer til et punkt hvor de synes det er for trangt eller det presser seg frem en endring fordi det kommer søsken i huset. Hvis endringen skjer på deres initiativ, blir det kanskje noen protester, men det går nok fort greit.

[Anonym bruker]

Vi har en slik bedside crib, helt fantastisk! Beste kjøpet jeg har gjort til baby

 

Anonymous poster hash: 2caa9...95b

[Anonym bruker]

Får dere sovet og er dere uthvilt? Hvis ja, bare kjør på, jeg har aldri hørt om en konfirmant som samsover. Men vær gjerne klar på at derso dere samsover lenge, så må dere vente til barnet selv blir motivert til å slutte.

 

Jeg klarte aldri å sove mens poden var i sengen min. Den første måned sov han i egen seng på rommet vårt, og da sov jeg utrolig dårlig, vpknet av den minste lyden, hadde fæle drømmer og ble aldri uthvilt. Han flyttet til eget rom 1 mndr gammel, rett over gangen fra vår, og vips, så sov vi plutselig mye bedre begge 2. Han vekket ikke meg, og jeg vekket ikke han ved å sjekke at han var ok. Må sies at jegsliter veldig med søvn i utgangspunktet, sover altfor lett og sliter med å sovne igjen når jeg først våkner. Kunne bruke 1 time på å sovne igjen etter nattamming, lite gøy når man ammer annenhver time...

 

Men det var ikke så kjekt heller å måtte stå opp for å hente han hver gang, så hvis du og mannen trives med samsoving, synes jeg det høres veldig enkelt og koselig ut. Bare ikke for meg.

 

Anonymous poster hash: a4d64...f84

[Anonym bruker]

barnet har best i egen seng. glad jeg ALDRI tilvente barna mine til det tullet. har ei venninne som har en sønn på 5 år som nekter og sove i egen seng pga samsoving

Anonymous poster hash: 2375b...c4c

[Flutterby]

Dere som samsover til "barnet er klar for det selv" eller dere som ble samsovet til ungdomsskolen: hvordan fungerte det i praksis om en skulle på overnatting,leirskole osv? Og måtte foreldrene deres legge seg samtidig med dere?

 

Og hvordan går det med sexlivet når en i årevis samsover? (ja, det går an å ha sex andre steder, men...)

 

Hva med om partneren ikke synes det er ok med samsoving lengre? (Jeg har temmelig godt utviklet som 11 åring og tror min far hadde synes det var svært ubehagelig å sove med meg da)

 

IKKE ment som kritikk, men fordi jeg lurer. Samsoving er nok ikke noe for meg, men lurer på hvordan det egentlig fungerer når den søte babyen som skal nattammes blir stor...

Endret 18. februar 2014 av Flutterby